miniatyr|310x310pk|Russian World av O. Kuzmina (CGI, 2015). Bildet viser Vasilijkatedralen i Moskva bak en bronsestatue som er reist for å hedre fyrst Dmitrij Pozjarskij og Kuzma Minin, som i 1612 samlet en russisk hær av frivillige og jaget den polske hæren ut av Kreml. Russkij mir (russisk: , latin: ) er et russisk begrep knyttet til en forståelse av hva som er kjernen i Russlands kultur, og hvordan den russiske stat og den individuelle, etniske russer skal forholde seg til andre kulturer i Russland og til andre lands politikk, samfunn, kultur og borgere. «Russkij mir» handler om både tradisjoner, historie og språk. Begrepet omfatter også den russiske diasporaen og dens innflytelse utenfor Russlands grenser. Konseptet «Russkij mir» baserer seg på en oppfatning av at det finnes en «iboende russiskhet», og både «Russkij Mir» og ideen om «iboende russiskhet» er tvetydige.Tiido, Anna, The «Russian World»: the blurred notion of protecting Russians abroad In: Polski Przegląd Stosunków Międzynarodowych, Warszaw, Uniwersytet Kardynała S. Wyszyńskiego, 2015, issue 5, pp. 131—151,
En nøkkelrolle i Putins «Russkij mir»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er forestillingen om en egen, distinkt, russisk sivilisasjon: et Russkij mir eller russisk verden, og forbundet med det ideen om å beskytte russisktalende i Eurasia. Selv om sikkerhetshensyn i lys av NATOs ekspansjon klart er viktig for Kreml, er den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere i Putins langsiktige visjon om en revitalisert «russisk verden», ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics realcleardefense.com av Chace A. Nelson. Artikkel.
Begrepet forbindes vidt bl.a med en Russkij mir-stiftelse (i samarbeid med den ortodokse kirken), legitimering av annekteringen av Krim i 2014 og behovet for å prestere godt i utviklingen av høynivå-teknologi for å kunne bevare denne sivilisasjonen. Russkiy Mir Foundation russkiymir.ru, organisasjonens nettside.Assessment of the Future of 'Russkiy Mir' in Russia’s Grand Strategy realcleardefense.com av Gabriela Rosa-Hernández. Artikkel. sitat:Summary: In October 2018, Russian President Vladimir Putin spoke at the 7th World Congress of Compatriots Living Abroad and approved a migration policy. In 2014, Russia utilized its "Russian World" rhetoric to justify its illegal annexation of Crimea and its support of secessionist groups in the Donbass. Following Russia’s demographic decline, and its economic issues; it is likely that the "Russian World" narrative will continue and focus on compatriot resettlement.Russia Is a ‘Distinct Civilization,’ Putin Saysthemoscowtimes.com sitat :"Russia is not just a country, it’s really a separate civilization. If we want to preserve this civilization, we should focus on high-level technology and its future development," Putin said. Samarbeidet mellom den russiske staten og den russisk-ortodokse kirken er både en utadrettet diplomatisk aktivitet, og brukt inn imot staten for å helligjøre denne. Det gir en gjensidig legitimering, men er også egnet til å opparbeide en nasjonal bevissthet utover statens grenser, som kan gjøres om til nasjonalisme når det egne samfunnet blir truet.«Menneskerettigheter og Den russisk-ortodokse kirke: opportunisme, autoritarianisme eller ortodoks nasjonalisme?» Hans Morten Haugen (2017) Nordisk Østforum 31, 45–61. http://dx.doi.org/10.23865/noros.v31.726 sitat:Uavhengig av hvilke endringer som faktisk har funnet sted, er det sterke felles interesser mellom den russiske stat og ROK i å bevare tradisjonelle verdier og fremme patriotisme og en anti-vestlig agenda. Gjennom å gjensidig legitimere hverandre bidrar ROK og dagens russiske regime til hverandres opprettholdelse. Mens Stoeckl og March peker på en endring der dialogorienterte tradisjonalister nå preger ROK fremfor sterkt intolerante fundamentalister, er andre skeptiske til at vi faktisk ser slike endringer, og hevder at vi snarere ser en tilbakevending til ortodokse verdier (Agadjanian 2010: 100). Forklaringer på en slik tilbakevending finner vi i et felles ønske mellom regimet og ROK om en forent anti-vestlig front. I tillegg, som vi kommer tilbake til under, har vi sett en revitalisering av teologiske begreper om sakralisering av nasjoner og guddommeliggjøring av mennesker, og en utvidelse av fellesskapsbegreper til å omfatte fellesskapet skapt gjennom ROK.The Russian Orthodox Church and Russian Diplomacy uio.no Universitetet i Oslo, Senter for slaviske og østeuropeiske studier, invitasjon til Arrangement 2020, Alicja Curanović (Universitetet i Warszawa) skal holde foredrag om den russisk-ortodokse kirkens stadig mer fremtredende rolle i russisk statsdiplomati. Sitat:The Church and the state in Russia The Russian Federation's use of religion in foreign policy is exercised with a growing efficiency. This is, to a certain degree, a consequence of processes taking place in Russia: For many Russians, including the political elite, religion is a crucial component of tradition and as such the foundation of values for spiritual recovery of Russian society and Russia regaining its power status. The religious diplomacy is therefore a part of a wider phenomenon of rapprochement between Church and state in Russia. The Church as a valuable diplomatic asset Religion appears frequently in Russia’s official concepts of state policy: The country is depicted as a “civilisational pole” with its own cultural space (russkiy mir) and mission (i.e. promoting interfaith dialogue). Both russkiy mir and interfaith dialogue are connected with state security and soft power. Loyal religious organisations, capable of conducting transnational activity, are a valuable asset of state diplomacy. This is the case of the Russian Orthodox Church.Religiøs og nasjonal symbolikk som virkemidler i sosiale medier Nicolaysen, Vegard, masteroppgave religion 2019. Universitetet i Agder sitat: Den russisk-ortodokse kirke og Russland forholder seg til landegrenser på ulike måter. Den russiske føderasjonen forholder seg i stor grad til en politisk landegrense, mens kirken har medlemmer over hele verden. (…) Ifølge Patriark Kirill gjelder begrepet alle som helt eller delvis baserer sin nasjonale identitet på «Russian spiritual and cultural foundations …».42 Med Russkiy Mir Foundation kan statsmakten bidra til å danne et grunnlag for nasjonal bevissthet utover statens grenser, som igjen kan bli til nasjonalisme når ens eget samfunn tilsynelatende blir truet. Den russisk-ortodokse kirken er transnasjonal og ikke bundet av statsgrensene til Den russiske føderasjon.
Russkij mir-stiftelsen Russlands president Vladimir Putin utstedte i 2007 et dekret som etablerte en statlig organisasjon kjent som Russkij mir-stiftelsen. Formålet skulle være å fremme russisk språk og forme den russiske verden (Russkij mir) som et globalt prosjekt, og å samarbeide med den russisk-ortodokse kirke i å fremme verdier som utfordrer vestlig kulturell tradisjon.
Nettsted Russiske myndigheter har etablert nettstedet russkiymir.ru, som per april 2022 ikke er tilgjengelig for internettbrukere i Norge.
Invasjonen i Ukraina i 2022
Se også: Russlands invasjon av Ukraina 2022
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022 fikk begrepet «Russkij mir» ny relevans for vestlige kommentatorer og analytikere, og ble fremhevet som en mulig nøkkel til forståelse av den russiske aggresjonen. Det ble også hevdet at det ikke var selve begrepet som var problematisk i tilknytning til krigen i Ukraina, men organisasjonen som ble opprettet av Putin i 2007. Religionsviteren Thomas Bremer viste til en lingvistisk nyanse:«One important linguistic detail should be mentioned here: The Russian word Russkii, or Russian, refers to medieval Rus and to modern Russia alike. Modern Ukrainian, however, distinguishes between rus’ky (referring to Rus, and also to Ruthenians) and rosiys’ky (referring to Russia). That implies in Russian use a continuity between Rus and Russia. Russkii Mir is the world of the Rus and also the world of Russia. (Although the word rossiisky also exists in Russian, in modern use it designates mostly the Russian state.)»
(Oversatt til norsk: «Det er én viktig lingvistisk detalj som bør nevnes i denne sammenheng: Det russiske ordet Russkii, det vil si russisk, viser til både middelalderriket Rus (på norsk gjerne kalt Kyivriket) og til det moderne Russland. Mens i moderne ukrainsk skiller man mellom rus’ky (som viser til middelalderriket Rus, og til folkegruppen rusere) og rosiys’ky (som viser til Russland). Dette innebærer at russisk språk uttrykker en kontinuitet mellom middelalderens Rus og dagens Russland. Russkii Mir er et begrep som henviser både til Kyivriket – rusernes verden – og til Russland – russernes verden. (Selv om ordet rossiisky også finnes på russisk, brukes det ordet i dag som oftest i betydningen «som har med den russiske staten å gjøre.»)»Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den russiske verden reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den russiske verden synonymt med krig.The Russian World in Moscow’s Grand Strategy www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016. sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. (...) Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war. I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij mir."Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.
Se også Pax Romana Pax Britannica Mare Nostrum
Referanser
Kategori:Russland Kategori:Russisk kultur Kategori:Russiske ord og uttrykk