Erich Muhsfeldt (også kalt Muβfeldt; 1913–1948) var en tysk SS-offiser (Oberscharführer) som tjenestegjorde i utryddelsesleirene Auschwitz og Majdanek under andre verdenskrig. Han hadde særlig ansvar for krematoriene og til dels gasskamrene i utryddelsesleirene, i løpet av knapt tre år anslås at han brente eller begravde 43.000 lik. Han medvirket ved gjennomføring av Aktion Erntefest. Erntefest var den største enkeltmassakren under holocaust. Etter krigen ble han dømt til døden i Auschwitzprosessen i Krakow og hengt.

Muhsfeldt ble tildelt en utmerkelse for sitt arbeid.

Bakgrunn Erich Muhsfeldt ble født i Brandenburg 18. februar 1913. Muhsfeldt var baker av yrke. Han sluttet seg til Sturmabteilung (SA) i 1933, meldte seg i 1939 inn i nazipartiet NSDAP og gikk inn i Schutzstaffel (SS) i 1940. Muhsfeldt fikk kort opplæring ved kurs i Sachsenhausen og ble sendt til Auschwitz i august 1940.

Holocaust Han kom til Auschwitz første gang i august 1940 og arbeidet der som Blockführer og fikk graden Unterscharführer.

Majdanek Han ble overført til Majdanek i 1941 og drev fra november 1941 med nedgraving av lik nær leiren. Fra juni til oktober 1942 drev han krematoriet i Majdanek og i november 1942 gikk tilbake til å grave ned likene på grunn av mangel på materiell i krematoriet. I februar 1943 begynte han å brenne likene på store stabler av ved eller i store groper i bakken. Fra januar til mai 1944 var krematoriet i drift igjen. Muhsfeldt anslo selv at han og teamet brente 33.000 lik i Majdanek. SS evakuerte en stor del av de gjenværende internerte vestover våren 1944. Majdanek ble frigjort av sovjetiske styrker 24. juli 1944.

Han medvirket i Majdanek ved gjennomføring av Aktion Erntefest høsten 1943 der nær jøder ble drept på to dager; målet med operasjon «høstfest» var å drepe alle gjenværende jøder i Lublin-området innenfor Generalguvernementet. Erntefest var den største enkeltmassakren under holocaust.

Auschwitz Muhsfeldt kom tilbake til Auschwitz i mai 1944. Det største krematoriet i Birkenau hadde en kapasitet på 1500 lik om dagen.Smith, P. L. (2005). Auschwitz: Koncentrationslejren 1938-1945. Gyldendal A/S.Weindling, P. (2000). Epidemics and genocide in Eastern Europe, 1890-1945. Oxford University Press, Oxford, s.320.Bartrop, P. R., & Dickerman, M. (red.). (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. ABC-CLIO.Pauer-Studer, H., & Velleman, J. (2015). Konrad Morgen: the conscience of a Nazi Judge. Springer. I Auschwitz henrettet Muhsfeldt egenhendig (ved skyting) mange internerte med misdannelser og leverte likene til obduksjonssalen.Hildebrandt, S., Offer, M., & Grodin, M. A. (red.). (2020). Recognizing the Past in the Present: New Studies on Medicine before, during, and after the Holocaust. Berghahn Books. Muhsfeldt kremerterte anslagsvis 10.000-12.000 lik mens han var i Auschwitz fra mai til august 1944 mens holocaust i Ungarn pågikk. Han bemerket etter krigen at krematoriet i Auschwitz var mer effektivt enn krematoriet i Majdanek og hadde plass til tre voksne samt eventuelle barnelik og tok en halvtime å brenne disse. Krematoriet i Auschwitz var utformet slik at likene brant av seg selv når det først var satt fyr på.

Rettsoppgjør Muhsfeldt ble arrestert av amerikanske styrker og for drap på fanger i Flossenbürg konsentrasjonsleir. Han dømt til livsvarig fengsel 23. januar 1947. Han ble deretter utlevert til Polen i henhold til avtalen om at naziforbrytere skulle stilles for retten i det landet der forbrytelsene ble begått. I Polen avga han en omfattende forklaring om Josef Mengeles eksperimenter.Nyiszli, M. (2012). Auschwitz: A doctor's eyewitness account. Penguin UK. I Auschwitzprosessen ble han dømt til døden 22. desember 1947 og hengt 28. januar 1948.Bergsmo, M., Ling, C. W., Tianying, S. O. N. G., & Ping, Y. I. (red.). (2015). Historical Origins of International Criminal Law: Volume 4. Torkel Opsahl Academic EPublisher.Pauer-Studer, H., & Velleman, J. (2015). Konrad Morgen: the conscience of a Nazi Judge. Springer.

Primo Levis bok I sin bok I sommersi e i salvati (1986; norsk utgave De druknede og de bergede) beskriver Primo Levi Muhsfeldt som en person i den moralsk tvetydige «gråsonen» innenfor Auschwitz (den amerikanske filmen The Grey Zone har tittel fra Levis bok). Levi antok at naziregimet satte personer som Muhsfeldt under ekstremt press og at Muhsfeldt under normale omstendigheter ville ha oppført seg som ethvert normalt menneske.Gigliotti, S., & Earl, H. (red.). (2020). A Companion to the Holocaust. John Wiley & Sons.

I den amerikanske filmen The Grey Zone (2001; delvis basert på Primo Levis bok De druknede og de bergede) fremstilles Muhsfeldt av Harvey Keitel (som selv er av jødisk opphav). Muhsfeldt opptrer som en figur i romanen Poland (1984; norsk Polen 1987) av James A. Michener.Michener, J. A. (1984). Poland: a novel. Fawcett.

Muhsfeldts forklaring om Aktion Erntefest Fra Muhsfeldts forklaring under rettsoppgjøret (16. august 1947).

I Majdanek måtte fangene fra slutten av oktober 1943 grave brede grøfter, omtrent 2 meter dype, omtrent 50 meter fra krematoriet. Otto Moll og Franz Hössler kom fra Auschwitz med ti SS-menn. Til sammen kom rundt 100 SS-menn fra forskjellige steder og de dannet en spesialkommando (Sonderkommando). Leiren ble bevoktet av flere hundre politifolk med maskingevær og andre automatvåpen.

Tidlig på dag 3. november begynte operasjonen. Piggtrådgjerdet ble åpnet og rader av politimenn dannet en korridor fra leiren til grøften. Nakne jøder ble jaget fra leiren til grøften der puljer på ti ble henrettet av SS-menn som sto på kanten av grøften. Den etterfølgende puljen ble tvunget til å legge seg på de døde før de ble skutt slik at grøften etterhvert ble fylt opp. Kvinner og menn ble skutt hver for seg.

Operasjonen pågikk uten stans til klokken 17:00 på ettermiddagen. Biler med store høytalere (fra propagandakontoret) ble satt opp og det ble spilt høy musikk (marsjer, tyske sanger og dansemusikk). I løpet av denne dagen ble alle jødene i Majdanek drept sammen med jøder på tvangsarbeid i klesfabrikker, rustningsindustri og andre steder (til sammen over ). Massegravene ble dekket med et tynt lag jord.

I dagene etter operasjonen ble Muhsfeldt satt til å brenne likene med 20 russiske arbeidere til hjelp. Likene ble lagt på stabler av stokker og planker og påtent med metanol. Benrestene ble knust til pulver i en slags mølle og pulveret ble spredd som gjødsel på åkrene. Muhsfeldt fortalte at kremeringen var fullført før jul i 1943. Gulltenner og andre verdigjenstander ble samlet sammen.

Operasjonen var militært organisert og SD-offiseren som ledet aksjonen rapporterte jevnlig over radio til politiet i Lublin om antall drepte. Guvernør Hans Frank hadde gitt ordre om å eliminere alle jødene i Lublin. Operasjonen ble ledet Globocnik og SD. Etter operasjonen var det i Majdanek igjen 300 jødiske kvinner som ble satt i arbeid og 300 menn som ble stilt til rådighet for Sonderkommando 1005 (disse ble senere drept). I Majdanek var det etter dette rundt 5000 russiske og etnisk polske fanger.

Se også Rettsoppgjør etter holocaust

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:SS-offiserer Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Auschwitz Kategori:personer fra Landkreis Oberhavel Kategori:Massemordere