Johanneskirken

Johanneskirken er en nygotisk langkirke fra 1894 i Bergen i Bjørgvin bispedømme, og har det største kirkerommet i byen med 730 sitteplasser.

Kirken ligger på Sydneshaugen og inngår i den historiske byaksen som strekker seg fra Vågen gjennom sentrum og opp mot Nygårdshøyden.

Kirken ble tegnet av arkitekt Herman Backer og er oppført i tegl.

Planer om kirke på Sydneshaugen kan spores tilbake til 1600-tallet, men dagens kirke ble oppført etter en arkitektkonkurranse i 1888 og vigslet i 1894. Den er utformet som en enskipet langkirke med korsarmer og inngår som en del av universitetsområdet på Sydneshaugen, omgitt av Universitetet i Bergen og tilhørende institusjoner.

Kirken ble oppført i en periode med omfattende kirkebygging i Norge på 1800-tallet. Den brukes til gudstjenester og som konsert- og kulturarena og gjennomgår en omfattende hovedrehabilitering fra 2023 til 2029.

Beliggenhet og byrom Johanneskirken markerer den vestlige avslutningen av Bergens historiske øst–vest-akse fra Vågen via Torget og Torgallmenningen. Vestre Torggaten leder fra Torgallmenningen opp til kirken via Johanneskirketrappen.

Med et 61 meter høyt tårn er kirken et tydelig landemerke i bybildet. Den er orientert etter gatemønsteret, med tårn og hovedinngang mot nordøst og byens sentrum. Den inngår i universitetsområdet på Sydneshaugen. Rett bak kirken ligger Universitetsbiblioteket i Bergen, og like sør for denne Universitetsmuseet i Bergen med sine naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger. I området ligger også Sydneshaugen skole.

Historie Historismen, særlig i form av nygotikk, gjorde seg i Norge gjeldende fra omkring 1850 og er preget av at man søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder, for eksempel gotikk eller barokk. Gjennom kirkearkitekturen spredde historismen seg over hele landet.Eldal, J.C.: Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Avhandling for dr.philos., 1997. Høye tårn og slanke spir er et typisk trekk ved nygotikken. I siste halvdel av 1800-tallet ble det reiste mange nye kirker blant annet på bakgrunn kirkeloven av 1851. De fleste kirker oppført på den tiden var nygotiske både i tømmer og i mur;Sæther, Arne E. (1990): Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi mot et tusenårsskifte. Arne E. Sæther i samarbeid med Kirkerådet og Kirkekonsulenten. mur og rød tegl var vanligst i byene. Johanneskirken og Arendal kirke er kulminasjon av fargerik og dekorativ nygotikk i tegl.

Planlegging og oppføring (1684–1894) Planer om kirke på Sydneshaugen kan spores tilbake til 1684, da forretningsmannen Jørgen Thor Møhlen fikk kongelig tillatelse til å oppføre en kirke i området. Det er uklart om Møhlens kirke ble realisert.

Johanneskirken ble oppført på den brede plassen eller allmenningen vedtatt i reguleringsplan i 1855. I 1869 ble det nedsatt en byggekomité for å utrede kirkebygging i den vestlige delen av Bergen. I 1888 ble det avholdt arkitektkonkurranse om ny kirke, med 15 innkomne forslag.

Arkitekt Herman Backer ble tildelt førstepremie. Det ble deretter besluttet at Backer, Ludvig Solberg og Löwzow skulle utarbeide nye forslag. I 1889 innstilte bedømmelseskomiteens flertall på å anta Backers planer, og hans utkast ble valgt.Arkitekttegningene for Johanneskirken finnes utstilt på Eventyrmuseet Villa Fridheim. Denne institusjonen holder til i sveitservillaen Villa Fridheim ved Krøderen. Byggekomiteen vurderte at forslaget i større grad enn Ludvig Solbergs holdt seg innenfor den fastsatte økonomiske rammen, og la også vekt på planens klarhet og hensiktsmessige disposisjon.

Valget av Backers plan var ikke uten motforestillinger. I et debattinnlegg i Bergens Tidende mars 1890 argumenterte arkitekt Schak Bull for at Solbergs forslag burde foretrekkes, og stilte spørsmål ved om de økonomiske rammene var tillagt for stor vekt i bedømmelsen. Representantskapet vedtok samme år å oppføre kirken etter Backers plan, med en kostnadsramme på kroner.

Kirken ble oppført i tegl med maskinproduserte, hardbrente murstein og mørtel basert på kalk og sement. Den ble anlagt med lengdeakse nordøst–sørvest, med kor i sørvest og tårn og hovedinngang vendt mot nordøst, mot byen. Grunnsteinen ble nedlagt 27. november 1891 ved en seremoni på Sydnes, der biskopen holdt tale.

Det ble bestilt store mengder tegl fra både Tyskland og norske teglverk. Fasademursteinene ble blant annet levert fra Ullersdorfer Werke i Tyskland, mens betydelige leveranser til bakmur og innvendig murverk kom fra norske produsenter, blant annet Bø teglverk på Karmøy.

Til sammen ble det bestilt over murstein til selve oppføringen, og inkludert fundamenteringen er det anslått at om lag én million stein inngikk i bygget. Underveis ble det også gjort enkelte endringer i de opprinnelige spesifikasjonene, blant annet i valg av materialer til taket.

Da kirken sto ferdig i 1894, var den stipulerte byggesummen overskredet med kroner. Kirken hadde opprinnelig om lag sitteplasser.

Vigsling og tidlig virksomhet (1894–1918) Johanneskirken ble vigslet 15. mars 1894 av biskop Jørgen Hvoslef. Klokkene ringte klokken 9, og en prosesjon med biskopen, byens presteskap, kommunale myndigheter og representanter for menigheten gikk fra Dragefjellets gymnastikksal til kirken. Til tross for dårlig vær var fremmøtet stort, og kirken ble fylt til siste plass.

Vigslingen fulgte ordinær kirkeinnvielsesliturgi. Inngangsbønnen ble lest av pastor Iversen, og flere av byens prester deltok i skriftlesningene. Biskop Hvoslef preket over evangeliet etter Johannes 17,3. Orgelet ble spilt av Gabriel Tischendorf under seremonien; han var senere kirkens første organist frem til 1914.

Mellomkrigstiden (1918–1940) left|miniatyr|Gulvbelegg legges i 1928.I mellomkrigstiden gjennomgikk kirken flere tekniske og bygningsmessige oppgraderinger. I 1925 ble gassbelysningen erstattet med elektrisk lys. På 1930-tallet ble det utført vedlikeholdsarbeider på murverk og glassmalerier, herunder omfuging og restaurering. I 1934 ble det opprinnelige taktekket skiftet ut. Perioden var preget av tiltak for å utbedre vedvarende fuktproblemer og modernisere bygningen.

Krigstid og modernisering (1940–1970) Under andre verdenskrig ble kirken påført mindre skader, blant annet på vinduer som følge av eksplosjonsulykken på Vågen i 1944. Alterbildet «Jesus i bønn» ble under krigen tatt ned og oppbevart i sikkerhet, sammen med andre kunstgjenstander, i Hansas ølkjeller under Fløyfjellet.

Påskedag 1942 leste prestene i kirken opp den kirkelige bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn, og nedla samtidig sine statlige embeter som ledd i kirkens protest mot okkupasjonsmakten. De fortsatte sin tjeneste som prester i kirken, i tråd med biskopenes linje under kirkekampen. Det ble ført egen protokoll over kirkelige handlinger i denne perioden.

Julesalmen Det lyser i stille grender ble første gang fremført i Johanneskirken på julaften 1944. Det var siste krigsjulen den ble fremført av et jentekor fra bydelen Fridalen, dirigert av komponisten selv, Lars Søraas d.y.Nicholas Møllerhaug: «Grendeljoset i Johanneskirken», Bergensavisen 24. desember 2019

I etterkrigsårene ble krigsskadene utbedret. 1950- og 1960-tallet ble det gjennomført tiltak for å avhjelpe fuktproblemer, blant annet impregnering av murverk og arbeider på fasadene. Bygningen ble også modernisert med sanitæranlegg, tekniske oppgraderinger og nytt varmeanlegg. I 1967 ble orgelet ombygget.

Senere rehabiliteringer og modernisering (1970–2022) Fra 1970-tallet ble det gjennomført flere vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak, både i interiør og eksteriør. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1994 ble det utført omfattende tekniske oppgraderinger og restaureringsarbeider, herunder arbeid på orgelet, lydisolering mellom kapell og kirkerom, etablering av nytt varmeanlegg og utskifting av fuger og enkelte murstein. Det ble også gjennomført innvendig rehabilitering av maling og dekor.

Jubileet ble markert med en festgudstjeneste ved biskop Per Lønning, der også Bergen Domkantori deltok. I løpet av jubileumsuken ble det arrangert flere konserter og kulturarrangementer i kirken. Det ble også utgitt en jubileumsbok om kirkens historie og menighetsliv.

I 1999 ble orgelet restaurert med sikte på å tilbakeføre det til en tilstand nær den opprinnelige fra 1894. I 2012 ble kapellet omgjort til kafé. Året etter ble det gjennomført fasadearbeider på deler av tårnet som følge av sprekkdannelser i murverket.

I 2014 deltok kong Harald V ved en jubileumsgudstjeneste for Sjømannskirken i Johanneskirken.

I 2017 ble det gjennomført en tilstandsanalyse som påpekte behovet for videre undersøkelser og større rehabiliteringstiltak. Samme år deltok statsminister Erna Solberg ved et arrangement i kirken da Bergen ble feiret som Norges reformasjonsby. I oktober samme år ble kirkespiret, som hadde stått siden oppføringen og veide om lag 200 kilo, demontert etter at det var påvist rustskader i festekonstruksjonen.

I 2022 ble det gjennomført arbeider på taket og ventilasjonstårnene, inkludert oppføring av nye ventilasjonstårn mot vest.

Hovedrehabilitering (2023–2029) I 2023 ble det igangsatt en omfattende rehabilitering av kirken, med planlagt ferdigstillelse i 2029. Prosjektets kostnadsramme er anslått til om lag 330 millioner kroner. Omtrent 85 prosent av midlene finansieres av staten gjennom Kirkebevaringsfondet, mens Bergen kommune dekker resten.

Rehabiliteringen omfatter istandsetting av bygningen etter langvarige fukt- og vedlikeholdsproblemer. Arbeidene inkluderer reparasjon og utskifting av skadet murverk og fuger, restaurering av vinduer, utbedring av tak og utskifting av kobbertekking på tårn og takflater. Det elektriske anlegget fornyes, og det etableres bergvarmeanlegg. Veksling mellom fuktig vær og frost er en belastning på fasaden. Stillas blir ventelig stående i mange år mens arbeidet pågår og kirken vil være i bruk. Sommeren 2026 ble 16 av 17 store blyglassvinduer tatt ut og settes etter plan tilbake i 2027 etter reparasjon. Hvert vinduet er omtrent 5 meter høyt og veier 300 kg, og demonteringen kan kreve opp til 10 håndverkere på stedet. Noe av treverket i vinduene er råttent. Anslagsvis 16.000 skadede teglsteiner skal skiftes.

Bruk

Johanneskirken tilhører Bergen domkirke menighet og brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Kirken har også en utstrakt bruk som konsert- og kulturarena, blant annet for julekonserter med profesjonelle artister og ensembler. Kirkerommet benyttes også som øvingslokale for Sankta Sunniva Kammerkor.

Bygningen Eksteriør Johanneskirken er oppført i nygotisk stil og utformet som en enskipet langkirke med korsarmer. Bygningen er oppført i glasert tegl på sokkel av granitt. Korsarmene og koret, som har tilbygg for kapell og sakristi, avsluttes polygonalt. Hovedinngangen i tårnfoten er utformet som en spissbuet portal med flere inntrukne ledd. Skipet har innganger i langmurene, og korsarmene nås via trappetårnene i sørvest.

Skipet har tre par spissbuede vinduer, koret fem og hver korsarm tre. Tårnets andre etasje har et stort vindu mot nordøst. Over dette følger grupper av lansettvinduer, og øverst er det spissbuede lydåpninger på alle sider.

Fasaden er dekorert med lisener, horisontale bånd og gesimsfriser, delvis i sortglasert tegl. Sokkeletasjen er markert ved et fremspringende parti med vinduer og dører, som gir bygningen preg av to etasjer. Takene over skip, kor og korsarmer er tekket med skifer, og over krysset står en mindre takrytter tekket med kobber.

Tårnet Det 61 meter høye tårnet, som er Bergens høyeste, er plassert i nordøstre ende av kirken. Murverket i hovedtårnet trappes inn for hvert nivå og avsluttes i gavlmotiver som bærer en åttekantet, kobbertekket tårnhjelm med lysåpninger i øvre del. I vinklene mellom kor og korsarmer finnes også mindre, åttekantede tårnoppbygg.

Kirkeklokker og klokkespill