En konspirasjonsteori er en teori eller forestilling om at problematiske samfunnsforhold eller noe annet skyldes en hemmelig konspirasjon der mektige grupper sammensverger i et skjult komplott for å fremme egne interesser. I henhold til vanlig definisjon er denne antakelsen ikke empirisk bevist eller den er i strid med etablerte eller allment godtatte forklaringer.Faktisk.no om konspirasjonsteorier
Konspirasjonsfortellingene forklarer politiske, sosiale og historiske hendelser og samfunnsforhold som resultat av avledningsmanøvre iscenesatt av fordekte sammenslutninger av mektige personer, og ikke som følge av åpne aktiviteter, velkjente årsaker og naturlige forhold. De skjulte nettverkene blir gjerne beskrevet som «makteliter» og representanter for «alt som er galt i verden», grupper som ønsker å oppnå egne fordeler, skade noen eller holde sannheten skjult for allmenheten.
Konspirasjonsteorier og paranoia har tilsynelatende likhetstrekk. Mens paranoia er en til dels sykelig og generell mistenksomhet mot andre som en trussel mot en selv, er konspirasjonsteorier et mer sosialt uttrykk for en politisk holdning og forestilling om at noen mektige grupper er «ute etter oss». Konspirasjonsteorier er ofte basert på kognitiv feilslutning (bias eller fallacy) av typen «konjunksjonsfeil» (conjunction fallacy). Konspirasjonsteorier er ofte immune mot motforestillinger fordi konspirasjonsteoriene omhandler forestilte mektige eliter og tilhengerne av teorien blir på den måten oppmuntret til å avvise motbevis eller motargumentert som fabrikerte av eliten.deHaven-Smith, L. (2013). Conspiracy theory in America (Vol. 6). University of Texas Press.
Begrepet konspirasjonsteori blir brukt i akademia og populærkultur for å betegne en type folklore som er i slekt med vandrehistorier. Typiske kjennetegn er en forklarende fortelling som er konstruert med bestemte naive metodologiske feil. En konspirasjonsteori er en ikke bevist teori, men en spekulativ teori uten empirisk belegg eller en grunnløs teori om at en konspirasjon pågår eller har pågått. Den amerikanske historikeren Richard Hofstadter (1916-1970) beskrev en konspirasjonsteoretisk virkelighetsoppfatning i politikk som en «paranoid stil» der historisk utvikeling og hendelser er iscenesatt av mektige, onde krefter i en stor sammensvergelse. Betegnelsen ble opprinnelig (fra 1960-årene av da det betegnelsen ble tatt i bruk på engelsk) ikke brukt nedsettende, mens senere har den stort sett blitt brukt nedsettende for å avfeie antatt misoppfattede, paranoide eller ville rykter. Merkelappen konspirasjonsteori brukes synonymt med at teorien er feil og at tilhengerne er irrasjonelle. Betegnelsen ble popularisert av filosofen Karl Popper i 1950-årene.
De fleste mennesker som har opplevd å få sin teori eller spekulasjon stemplet som en «konspirasjonsteori», avviser betegnelsen som forutinntatt. Den som er enig i en konspirasjonsteori, er gjerne også enig i andre, tilsvarende teorier, selv når forklaringsmodellene motsier hverandre. Konspirasjonsteoretikere har en måte å se verden på som stikker dypere enn logikk. Deres store mistro overfor etablerte sannheter og anerkjent kunnskap overgår hensynet til at ens egne overbevisninger bør henge logisk sammen. Eksempelvis kan man tro at terroristlederen Osama bin Laden var død allerede før amerikanere drepte ham i 2011, og samtidig at han lever fremdeles.Ledstrup, Martin: «Konspirasjonsteoretikere motsier seg selv», NRK 10. februar 2012Wood, Michael J.; Douglas, Karen M. & Sutton, Robbie M.: «Dead and Alive: Beliefs in Contradictory Conspiracy Theories» (PDF) i: Social Psychological and Personality Science, publisert online 25. januar 2012, DOI: 10.1177/1948550611434786. Kopi her
Konspirasjonsteoretikere, det vil si skaperne og tilhengerne av teoriene, er ofte opptatt av å avsløre den antatte konspirasjonen. De kan derfor være energiske i jakten på dokumentasjon og kan ofte presentere en mengde detaljerte bevis for teorien. Når en konspirasjonsteoretiker har blitt oppslukt av saken, er vedkommende tilsynelatende i stand til å forklare alle nye bevis som blir fremlagt, for eksempel som dekkoperasjoner fra konspirasjonsmakerne eller som bevis for mangel på vanlige forklaringer.
Konspirasjonsteorier er ofte knyttet til politisk maktkamp og har vært del av revolusjoner, folkebevegelser, «heksejakter», politisk vold og folkemord.
Flere har studert psykologien bak konspirasjonsteoretisk tenkning.Forskning.no om konspirasjonsteorier Selv om aktivistiske konspirasjonsteoretikere kan ha personlighetsavvik, søker alle menneskehjerner naturlig etter mønster og mening i tilfeldigheter, støy og tvetydigheter for å skape orden i kaos, finne forklaringer i en uforståelig verden og mestre tilværelsen. Mennesker har også behov for tilhørighet og identitet i fellesskap med andre og i kollektive forestillinger. Historien har dessuten vist at forbrytelser og foreteelser begått av en gruppe mennesker i en hemmelig konspirasjon, ikke er uvanlige.
Oversikt Begrepet «konspirasjonsteori» kan være en nøytral betegnelse på en påstand om en konspirasjon. Vektlegging av teori indikerer imidlertid en narrativ sjanger som inkluderer et bredt utvalg av (ikke nødvendigvis relaterte) argumenter for tilstedeværelsen av globale konspirasjoner, som hver i sær kan ha vidtfavnende sosiale og politiske implikasjoner dersom de medfører riktighet.
Mange konspirasjonsteorier er gale eller mangler tilstrekkelige verifiserbare beviser. Dette reiser spørsmålet om hvilke mekanismer som kan tenkes å eksistere i populærkulturen som fører til deres opprinnelse og påfølgende utbredelse. I en oppfølging av dette spørsmålet har konspirasjonsteori vært et tema som har opptatt sosiologer, psykologer og folkeminneforskere i hvert fall siden 1960-årene, da attentatet på USAs president John F. Kennedy framprovoserte et tidligere uant omfang av spekulasjoner.
Når konspirasjonsteorier kombinerer tankefeil med mangel på bevis, blir resultatet et verdenssyn kjent som konspirasjonisme. Konspirasjonisme ser historiske begivenheter og tendenser som resultatet av hemmelige sammensvergelser. Akademisk interesse for konspirasjonsteorier og konspirasjonisme har identifisert en mengde velkjente strukturelle kjennetegn som kan fastslå tilhørighet til sjangeren, og har presentert et spekter av hypoteser på basis av studiet av sjangeren. Blant de ledende vitere om konspirasjonisme er Hofstadter, Popper, Barkun, Goldberg, Pipes, Fenster, Mintz, Sagan, Johnson og Posner.
Hvorvidt en gitt påstand om konspirasjon på et balansert eller nøytralt grunnlag kan stemples som en konspirasjonsteori eller ei er omstridt.
Eksempler på konspirasjonsteorier
Se også :Kategori:Konspirasjonsteorier
Medieviteren John Færseth, som blant annet har utgitt KonspiraNorge (2013 og 2017), har uttalt at antisemittismen og troen på «verdensjødedommen» er «alle konspirasjonsteoriers mor».John Færseth om konspirasjonsteorier på Fritanke.no Sions vises protokoller, et falskt møtereferat fra sist på 1800-tallet som beskriver jødiske aktivisters angivelige planer for å ødelegge samfunn og få verdensherredømme, har inspirert nyere teorier om liknende skjulte nettverk og maktspill.
Mange moderne konspirasjonsfortellinger har opphav i USA eller er knyttet til amerikanske forhold. Internettbevegelsen QAnon, som oppstod i 2017, omfatter ulike teorier fra høyreradikale og alternative grupper, særlig overbevisningen om at en «dyp stat» har den egentlige politiske makten i USA.
Eksempler på populære konspirasjonsteorier er forestillingene om at:Sverre Bjørstad Graff, ABC nyheter 2019: 10 populære konspirasjonsteorier Verden styres av en hemmelig elite CIA drepte president John F. Kennedy i Dallas 22. november 1963 Amerikanske myndigheter sto bak terrorangrepet 11. september 2001 USAs månelandinger 20. juli 1969 og seinere har aldri skjedd Prinsesse Diana ble drept av britisk etterretning 31. august 1997 Chemtrails, troen på at kondensstriper fra jetfly inneholder farlige kjemiske eller biologiske stoffer, er virkelig Vaksiner fører til autisme Holocaust, nazistenes industrielle folkemord på jøder og andre folkegrupper under andre verdenskrig, ikke skjedde. Paul McCartney, en av medlemmene i den britiske popgruppa The Beatles fra 1960-årene, er død Tidligere president Barack Obama egentlig er muslim, og ikke født i USA Men in black er menn kledd i svart dress, som visstnok skal komme fra myndighetene for å trakassere, true eller myrde folk som skal ha sett UFOer.
Ifølge en konspirasjonsteori i 2014 ledet Obama et komplott for å undergrave religionsfriheten i USA. Obama ble beskyldt for å skjule komplottet ved hjelp av en annen konspirasjon med en rekke avledningsmanøvrer som involverte aktivisten Sandra Fluke. Nyhetsformidleren Bill O'Reilly i den konservative nyhetskanalen Fox News hevdet at Sandra Flukes virksomhet var en avledningsmanøver og at det var «mektige krefter bak Fluke».
Britiske David Icke er en av de meste produktive skaperne av fantasifulle konspirasjonsteorier. Blant hans mest utbredte er påstanden om at verden styres av krypdyr i forkledning, deriblant fremstående personer som presidentene Barack Obama og Donald Trump, dronning Elizabeth og Justin Bieber.
Eurabia er en forestilling som blant annet innebærer ideen om at alle muslimer praktiserer taqiyya (løgn, bedrag) og at muslimene medvirker i en stor langsiktig plan om å underlegge seg Europa. Denne konspirasjonsteorien har vært populær på den radikale og ekstreme høyresiden.Bangstad, S. (2017). Rasebegrepets fortid og nåtid. Norsk sosiologisk tidsskrift 1 (03): 233–51. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2017-03-03
Under covid-19 mente 14 % i en britisk undersøkelse at vaksine mot viruset ble brukt til å kontrollere befolkningen.
Norske konspirasjonsteorier Før andre verdenskrig dyrket Quislings parti Nasjonal Samling (NS) frem en teori om at jødene kontrollerte pressen. Partiavisen Fritt Folk påpekte at «jødespørsmålet» enten ble fortiet av norsk presse eller omtalt i jødenes favør, viste tydelig at jødene hadde sterk innflytelse over norske aviser. Et eksempel var at Halldis N. Østbye angivelig måtte gi ut boken Jødeproblemet - og dets løsning på eget forlag og den ikke ble tatt inn av bokhandlerne. I NS var den utbredte antinazistiske holdning i norske og utenlandske aviser bevis på at «den internasjonale jødedommen» forsøkte å starte krig i Europa for å kunne ta makten selv. Forestillingen om verdensomspennende jødisk konspirasjon (som omfattet kontroll over pressen) var helt bokstavelig og konkret, og ikke bare vagt skjellsord. Antisemittismen ble i NS koblet til antimarxisme og antiliberalisme i en omfattende konspirasjonsteori.
Den tidligere Venstre-politikeren og journalisten Per-Aslak Ertresvåg hevdet i sin bok Makten bak makten fra 2006 at finanseliten, Bilderberg-gruppen og Council on Foreign Relations konspirerte om å opprette en ny, totalitær verdensorden hvor nasjonenes egen selvbestemmelse blir svekket til fordel for en globalistisk agenda.Makten bak Makten – Kultur – Dagbladet.no
Anders Behring Breivik var opptatt av Eurabia-konspirasjonen og den skal ha vært viktig i hans tankeunivers. «Kulturmarxisme» er et sentralt begrep i Breiviks kompendium og beskrives som en antisemittisk og islamofob konspirasjonsteori.Berlet, C. (2012). Collectivists, communists, labor bosses, and treason: The tea parties as right-wing populist counter-subversion panic. Critical Sociology, 38(4), 565-587.Richards, B. (2014). What drove Anders Breivik? Contexts, 13(4), 42-47.Lee, B. J. (2017). ‘It’s not paranoia when they are really out to get you’: the role of conspiracy theories in the context of heightened security. Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression, 9(1), 4-20. Terrordømte Philip Manshaus var trolig motivert av en konspirasjonsteori om pågående folkemord på den hvite rase.