Finland og NATO omhandler Finlands medlemskap i den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO). Artikkelen dekker også den prosessen som førte til at Finland ble NATO-land.
Finland holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra landet ble uavhengig av Russland etter den finske borgerkrigen i 1918 og frem til inntredelsen i NATO i 2023. President Uhro Kekkonen definerte Finland formelt som nøytralt i 1956.
Finland ble 9. mai 1994 medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Landet har bidratt med fredsbevarende styrker under NATO-oppdrag i Afghanistan, Bosnia-Hercegovina og Kosovo. NATO-medlemskap har vært debattert i landet siden slutten på den kalde krigen. I 2022 var landet ett av seks land i Den europeiske union (de fem andre var Sverige, Irland, Østerrike, Malta og Kypros) som ikke var medlemmer av NATO.
Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.
Den 17. mai 2022 stemte den finske Riksdagen for å søke medlemskap i NATO. Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader nøyaktig samtidig den 18. mai 2022. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur. Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023. Det skjedde på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Medlemskapet medførte at NATOs grense mot Russland økte med 1 340 km.
Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024.
Finland og Sverige er også med i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Norge, Danmark, Sverige og Finland har dessuten bilaterale avtaler med USA. Disse avtalene skaper et forsvars-samarbeid som er mer enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.
Bakgrunn Nøytralitet
Mot slutten av andre verdenskrig, måtte Finland bryte sine forbindelser med Tyskland. Etter andre verdenskrig sørget Paasikivi-Kekkonen doktrinen for å sikre Finlands eksistens som et uavhengig, suverent, demokratisk og kapitalistisk land ved siden av det kommunistiske Sovjetunionen. Dette ble oppnådd ved å opprettholde gode forhold til naboen i øst. Den finske regjeringen nektet å ta i mot hjelp fra USA under Marshallplanen på grunn av press fra Sovjetunionen. Finland og Sovjetunionen undertegnet 6. april 1948 VSB-avtalen.
miniatyr|Det amerikanske jagerflyet F-18 Hornet (bildet) vil i 2026 bli erstattet av F-35 Lightning II i det finske luftvåpenet
Den kalde krigen var preget av «finlandisering»: Landet opprettholdt sin nominelle uavhengighet i innenrikspolitikken, mens utenrikspolitikken var begrenset for å unngå konflikter med Sovjetunionen. Som resultat inntok landet en nøytral holdning overfor stormaktenes politikk, og unnlot å tilslutte seg NATO, de europeiske fellesskap eller andre institusjoner som ble etablert etter krigen av vestlige demokratier, så vel som Warszawapakten.
Fra 1957 og fremover ble Østersjøen kalt for «fredens hav» i sovjetiske utspill. Hensikten var å knytte sammen Østersjøstater i en ikke-angrepsavtale som utestengte orlogsfartøy fra fremmede stater. Verken NATO-landene omkring Østersjøen eller Sverige og Finland stilte seg bakom tanken på å forandre Østersjøens folkerettslige stilling. I 1959 stilte Sovjetunionen seg bakom et forslag om å gjøre Norden til en atomvåpenfri sone.
Under toppen av den kalde krigen gjorde regjeringen bevisste forsøk på å forsterke forsvaret, i tilfelle en russisk invasjon. Fra 1968 og fremover etablerte den finske regjeringen doktrinen om territorialt forsvar, som krever bruken av store landområder for å forsinke en potensiell aggressor. Dette ble komplementert av konseptet om totalförsvaret, som innebærer bruk av alle samfunnets ressurser til nasjonalt forsvar i tilfelle en krise.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen mellom 1988 og 1991 ble trusselen mot Finlands uavhengighet redusert. NATO inntok den åpne dørs politikk for å tillate nye medlemmer, og mange tidligere østblokkland, såvel som tidligere Sovjetrepublikker, ble NATO-medlemmer fra 1999 til 2017. Likevel forholdt Finland seg nøytralt, selv om landet fikk muligheten til å tilslutte seg NATO.Unto Hämäläinen: Optio, jonka arvo vain nousee Nato-optio täyttää huhtikuussa 27 vuotta, ja se on yhä voimassa, kirjoittaa Unto Hämäläinen, Helsingin Sanomat, 5. februar 2022
Ifølge historikeren Juha Tarkka avvek Finland fra Paasikivi-Kekkonen-linjen i samband med landets kjøp av Boeing F/A-18 Hornet i 1992. Finland etablerte derigjennom en direkte militær forbindelse med USA, uavhengig av Nato. Journalisten Unto Hämäläinen har hevdet at Finland oppga Paasikivi-Kekkonen-linjen permanent i samband med Krimkrisen i 2014. Den etterfølgende krisen tvang Finland til å velge side mellom øst og vest.
EUs rolle Landet fjernet mange hindringer for et eventuelt NATO-medlemskap etter 1991,Det finske utenriksdepartementet: Government report on changes in the security environment (Report) , 13. april 2022, side 14, ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966 og beveget seg bort fra sin nøytralitet ved at EU ble en sikkerhetspolitisk aktør. miniatyr|Finlands statsminister Sanna Marin (f. 1985) på besøk i Tallin i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Til høyre ser vi Estlands statsminister Kaja Kallas (f. 1977). miniatyr|Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022 Finland fjernet et hinder for NATO-medlemskap i 1995, da landet ble medlem av EU, og adopterte EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Siden Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009, har EUs klausul om kollektivt forsvar gjeldt for Finland såvel som de andre av EUs medlemsstater:
Artikkel 42.2 spesifiserer at NATO er hovedforumet i implementeringen av kollektivt forsvar for de EU-medlemmer som også er NATO-medlemmer.
Spørsmålet om NATO-medlemskap Mulighetene for finsk NATO-medlemskap var et sentralt tema i forkant av presidentvalget i Finland i 2006. Kandidaten fra opposisjonen, og den senere presidenten, Sauli Niinistö fra Samlingspartiet, støttet ideen om et «mer europeisk» NATO. Henrik Lax fra Svenska folkpartiet støttet også konseptet. Swedish People's Candidate Calls for NATO Membership, Yle, 6. januar 2006 kl 15:48, oppdatert 29. oktober 2008 kl 18:41
Tarja Halonen fra Finlands sosialdemokratiske parti var motstander av å endre status quo, og det samme gjaldt de fleste andre kandidater under valget. Hennes seier under presidentvalget i 2000 og gjenvalg i 2006 satte NATO-medlemskapet på vent under hennes presidentperiode.President Halonen: Finland not Being Taken Gradually into NATO, Yle, 13. november 2006 kl 18:19, oppdatert 30. oktober 2008 kl 3:00
Under forsvarsminister Jyri Häkämies gjorde Finland ulike tekniske forberedelser av det finske forsvaret med tanke på NATO-medlemskap i 2007. Regjeringen ventet til etter forhandlingene av Lisboa-traktaten før den revurderte sin NATO-politikk.
Den finske tankesmien Eva merket seg i 2015 en nedadgående trend i motstanden mot NATO-medlemskap i 1998, deriblant etter presidentvalget i Finland i 2012.
I mars 2014, under Russlands anneksjon av Krim, var 22 % tilhengere av NATO-medlemskap, enda den økte til 53 % like etterpå. Støtten for en militær allianse med Sverige var 54 %, og Finland vurderte også en større rolle for det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.
Finlands forsvarsminister Carl Haglund foreslo å holde en folkeavstemning om NATO-medlemskap etter Riksdagsvalget i Finland 2015.
Diverse samarbeid Finland ble 9. mai 1994 medlem av «Partnerskap for fred». Landet deltok i NATO-ledede operasjoner i Afghanistan (International Security Assistance Force, senere Resolute Support Mission) og i Bosnia-Hercegovina og Kosovo (KFOR).
Landet kjøpte også militært utstyr fra medlemmer av alliansen, deriblant flyet F-35 Lightning II som følger NATO-standarder.
Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen den 22. april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO. Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten». Finland deltok fra 2014 i NATO-programmet Enhanced Opportunities Partners programme (EOP). Det gjorde Finland informert om blant annet NATOs strategiske mål, forskningssamarbeid, ytelsesrelaterte prosjekter og kommende øvelser.
Dette skjedde omtrent parallelt med en svensk avtale. Under Fredrik Reinfeldts regjering undertegnet Sverige «vertlandsavtalen» med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016. Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.
Finland og Sverige deltok i den NATO-ledede øvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015.
NATO har hele tiden opprettholdt sin «åpne dørs politikk» overfor Finland. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg (f. 1959), uttalte 8. april 2022 til finske Yleisradio at han forventet at medlemsstatene ville ønske «Finland varmt velkommen som et medlem av NATO». Den 5. mai 2022 uttalte han til Yleisradio at «finsk medlemskap ville gjøre NATO sterkere», både på grunn av landets militære kapasitet og landets sterke demokratiske institusjoner.
Veien mot NATO-medlemskap thumb|Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse den 15. mai 2022, hvor de kunngjorde at den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap. miniatyr|Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022. miniatyr|Finlands statsminister Sanna Marin møter Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal i Praha i oktober 2022. En endret sikkerhetspolitisk situasjon
Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-medlemmer som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).
Russland hadde lenge vært bekymret for et finsk NATO-medlemskap. Grensen mellom Finland og Russland er kilometer lang, og går hovedsakelig gjennom ubebodde skoger, ødemarker og grisgrendte områder. Et finsk NATO-medlemskap ville presse grensen for NATO østover, og gjøre NATOs grense mot Russland dobbelt så lang. I juni 2014 mottok Finland en negativ tilbakemelding fra Russland på å melde seg inn i NATO. En studie fra 2009 antydet at dette ville ha konsekvenser for Russlands forhold til EU og NATO som helhet.
Etter krigen i Sør-Ossetia i august 2008 gjentok statsminister Matti Vanhanen at Finland ikke hadde planer om å tilslutte seg NATO. Han sa at krigen hadde vist at det var behov for nærmere tilknytninger til Russland.Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says Bloomberg, besøkt 9. oktober 2009
I et intervju i juni 2014 i den finske avisen Hufvudstadsbladet, anklaget Vladimir Putins personlige utsending Sergej Alexandrovitsj Markov Finland for å ha en ekstrem «russofobi» og antydet at et finsk NATO-medlemskap kunne utløse tredje verdenskrig.
I juli 2016 uttalte Putin på et besøk i Finland at Russland ville øke antallet tropper langs den finske grensen hvis Finland meldte seg inn i NATO. Han advarte også om at NATO ville «kjempe mot Russland til den siste finne»."Putin has toughened up his rhetoric, views expert" . Helsinki Times, 5. juli 2016.
Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Invasjonen førte til et radikalt skifte i Finlands holdninger overfor NATO-medlemskap. Russland reagerte med trusler overfor Finland. Marija Zakharova, talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet i Moskva, og tidligere president Dmitrij Medvedev advarte mot at et NATO-medlemskap ville få konsekvenser for Finland, deriblant utplassering av russiske kjernefysiske våpen rettet mot Finland. Den russiske avisen Izvestija meldte at den finske leieavtalen for Saima kanal kunne bli opphevet.