Edgar Savisaars regjering var Estlands regjering fra 3. april 1990 til 30. januar 1992. Regjeringen styrte i en overgangsperiode mellom oppløsningen av Sovjetunionen og etableringen av Estlands folkevalgte organer. Regjeringen hadde basis i protopartiet Folkefronten.
Den 30. mars 1990 erklærte Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk at Estland var ulovlig okkupert av Sovjetunionen. Få dager senere overtok Folkefrontens leder Edgar Savisaar som regjeringssjef etter «reformkommunisten» Indrek Toome. Folkefronten opptrådte sjelden disiplinert, og Savisaar, som selv var omstridt innen bevegelsen, ble valgt med knappest mulig flertall i Det øverste sovjet.
thumb|Edgar Savisaar, i midten, holder hender og leder an folkemassen til å synge nasjonalsangen, etter at estlenderne har avverget et kuppforsøk i mai 1990.
I mai 1990 var Moskva-tro demonstranter (Interfront) klare til å ta seg inn i regjeringsbygningene i Castrum Danorum (Toompea) i Tallinn. Savisaar oppfordret i radio folket til å forsvare statsorganene mot kuppforsøk, og 15–20 000 sivilister strømmet til og presset demonstrantene tilbake uten å bruke vold.
Noen dager etter kuppforsøket la Savisaar frem en kortfattet regjeringserklæring. Regjeringens mål var å sikre nasjonal kontroll over landets territorium og økonomi i en overgangsperiode til et nytt parlament kunne samles. Det øverste sovjet sluttet seg til programmet den 4. juni 1990.
Etter kuppforsøket i Sovjetunionen i august 1991 ble Estland gjenopprettet som en selvstendig republikk. Savisaar-regjeringen tok straks sikte på å omforme institusjonene i samfunnet, stabilisere landet, og forberede det på å knytte seg til Europa og verdenssamfunnet. Det øverste sovjet omdannet seg selv til parlament inntil de første frie parlamentsvalgene kunne holdes. Regjeringssjefen, Savisaar, ble Republikken Estlands statsminister. Den tidligere formannen i Det øverste sovjet, Arnold Rüütel, fungerte som Republikken Estlands president.
Savisaar styrte under vanskelige økonomiske forhold med varemangel og hyperinflasjon. Savisaar meldte sin avskjed som statsminister den 23. januar 1992, etter at han ikke fikk parlamentets støtte for sin krisepolitikk. Parlamentet gav regjeringsoppdraget til Savisaars transport- og kommunikasjonsminister, Tiit Vähi.
Ministerpost Navn Tiltrådte Fratrådte Regjeringssjef, senere statsminister Edgar Savisaar 3. april 1990 30. januar 1992 Statssikkerhetsminister Raivo Vare 17. april 1990 30. januar 1992 Bygningsminister Gennadi Golubkov 11. april 1990 30. januar 1992 Utdannelsesminister Rein Loik 3. april 1990 30. januar 1992 Justisminister Jüri Raidla 19. april 1990 30. januar 1992 Minister for materielle ressurser Aleksander Sikkal 17. april 1990 31. desember 1991 Handelsminister Ants Laos 3. april 1990 31. desember 1991 Aleksander Sikkal 1. januar 1992 30. januar 1992 Miljøvernminister Toomas Frey 11. april 1990 13. februar 1991 Tõnis Kaasik 13. februar 1991 30. januar 1992 Kulturminister Lepo Sumera 10. april 1990 30. januar 1992 Økonomiminister Jaak Leimann 11. april 1990 30. januar 1992 Landbruksminister Vello Lind 7. april 1990 13. februar 1991 Harri Õunapuu 13. februar 1991 30. januar 1992 Finansminister Rein Miller 7. mai 1990 30. januar 1992 Kommunikasjonsminister Toomas Sõmera 3. april 1990 20. juni 1991 Transportminister, seneretransport- og kommunikasjonsminister Tiit Vähi 3. april 1990 30. januar 1992 Innenriksminister Olev Laanjärv 17. april 1990 30. januar 1992 Sosialminister Siiri Oviir 25. april 1990 30. januar 1992 Arbeidsminister Arvo Kuddo 17. april 1990 30. januar 1992 Helseminister Andres Ellamaa 10. april 1990 30. januar 1992 Industri- og energiminister Jaak Tamm 25. april 1990 12. desember 1991 Utenriksminister Lennart Meri 11. april 1990 30. januar 1992 Minister for østpolitikken Endel Lippmaa 11. april 1990 29. november 1991 Minister for statsborgerskapssaker Artur Kuznetsov 24. april 1990 29. november 1991
Referanser
Kategori:Estiske regjeringer Kategori:1990 i Estland Kategori:1991 i Estland Kategori:1992 i Estland Kategori:Politikk i 1990 Kategori:Politikk i 1991 Kategori:Politikk i 1992