Eurovision Song Contest 1959 var den fjerde utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Etter seieren året før ble konkurransen for første gang arrangert i Frankrike, og av den franske allmennkringkasteren RTF. Finalen gikk av stabelen onsdag 11. mars 1959 i Palais des Festivals et des Congrès i Cannes. Programleder var Jacqueline Joubert.

Rekordmange elleve land deltok. Monaco debuterte, mens Storbritannia var tilbake etter fraværet året før. Luxembourg besluttet å stå over konkurransen dette året.

Nederland tok sin andre seier i konkurransen med sangen «Een beetje», fremført av Teddy Scholten. Storbritannia endte like bak på andreplass – den første av rekordmange 16 andreplasser landet har fått totalt. Vertslandet Frankrike ble nummer tre, mens Sveits og Danmark fulgte på de neste plassene. Forhåndsfavoritten, italienske Domenico Modugno med «Piove (Ciao, ciao bambina)», endte på en delt sjetteplass. Det italienske bidraget fikk imidlertid størst kommersiell suksess i etterkant av finalen.

Bakgrunn Frankrike var vertskap etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 1958 med «Dors, mon amour» og André Claveau. Dette var første året at fjorårsvinneren fikk arrangere det påfølgende året. Riktignok hadde Nederland arrangert i 1958 etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 1957, men det skjedde fordi den opprinnelige arrangøren, britiske BBC, trakk seg.

Arrangør var den franske allmennkringkasteren RTF, og kringkasteren la konkurransen til rivierabyen Cannes og Palais des Festivals et des Congrès, som tidligere hadde huset Filmfestivalen i Cannes. Den daværende arenaen lå langs Promenade de la Croisette og skulle også huse Eurovision Song Contest 1961 to år senere.

Format Reglementet var i stor grad uendret fra de to foregående årene. Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.

Som de to foregående årene hadde hvert land en jury med ti jurymedlemmer, der hvert jurymedlem ga ett poeng til sin favorittsang. Jurymedlemmene kunne ikke stemme på sitt eget land. Dette året innførte EBU også en regel om at jurymedlemmene ikke kunne være profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.

Deltakende land og bidrag Elleve land stilte til start i konkurransen, noe som var rekord. Monaco debuterte, mens Storbritannia kom tilbake etter ett års pause. Luxembourg sto over konkurransen dette året, uvisst av hvilken grunn. Trolig hadde Luxembourg intensjon om å delta, men må ha trukket seg kort tid før konkurransen, siden landet var listet som deltaker i flere radio- og tv-programmer.

Oversikt over bidrag, artist, låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland. LandKringkasterArtistSangKomponistTekstforfatterSpråkNorsk oversettelseNIRBob Benny«Hou toch van mij»Hans FlowerKe RiemaNederlandskFortsett å elske megDRBirthe Wilke«Uh, jeg ville ønske, jeg var dig»Otto LingtonCarl AndersenDanskÅh, jeg skulle ønske jeg var degRTFJean Philippe«Oui, oui, oui, oui»Hubert GiraudPierre CourFranskJa, ja, ja, jaRaiDomenico Modugno«Piove (Ciao, ciao bambina)»Domenico ModugnoDino VerdeItalienskDet regner (Farvel, farvel, kjære)TMCJacques Pills«Mon ami Pierrot»Florence VeranRaymond BravardFranskMin venn PierrotNTSTeddy Scholten«Een beetje»Dick SchalliesWilly van HemertNederlandskLittBBCPearl Carr og Teddy Johnson«Sing, Little Birdie»Stan ButcherSyd CordellEngelskSyng, lille fuglSRG SSRChrista Williams«Irgendwoher»Lothar LöfflerTyskFra et eller annet stedSRBrita Borg«Augustin»Harry SandinÅke GerhardSvensk–HR for ARDAlice og Ellen Kessler«Heute Abend wollen wir tanzen geh'n»Helmut ZanderAstrid VoltmannTyskI kveld vil vi gå og danseORFFerry Graf«Der K und K Kalypso aus Wien»Norbert PawlickiGünther LeopoldTyskK og K-kalypsoen fra Wien

Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMerknaderBirthe Wilke1957Tredjeplass (sammen med Gustav Winckler)Domenico Modugno1958Tredjeplass

Sendingen venstre|miniatyr|Teddy Scholten under den nederlandske finalen i februar 1959. Konkurransen fant sted onsdag 11. mars 1959 fra klokken 21.00–22.13 sentraleuropeisk tid. Den ble overført til direkte til tv- og radiokanaler i alle deltakerlandene og Luxembourg. Norge, som på denne tiden fortsatt hadde prøvesendinger for fjernsyn, overførte ikke konkurransen, heller ikke på radio.

Inne i Palais des Festivals et des Congrès var det bygget opp en scene med orkesteret foran. Scenedekoren besto av en lav vegg med tre svingdører med hver sitt kroneornament oppå. Svingdørene var prydet med motiver og bilder som reflekterte det aktuelle deltakerlandet.

Avstemning miniatyr|Teddy Scholten tas imot av en stor folkemasse hjemme i Nederland etter seieren. Også dette året stemte landene i motsatt rekkefølge av startrekkefølgen. Belgia startet, mens Frankrike avsluttet. Avstemningen var svært spennende, og Sveits og Danmark tok ledelsen tidlig. Etter hvert tok også Nederland, Frankrike og Storbritannia innpå. Etter at åtte land hadde stemt, ledet Storbritannia med 14 poeng, mens Sveits hadde 12, Danmark 11 og Frankrike og Nederland hadde 10 poeng. Da Italia som niende land ga 7 av sine 10 stemmer til Nederland, gikk Nederland i ledelsen og beholdt den til slutt. Storbritannia fikk sin første andreplass – en plassering landet skulle havne på de påfølgende to årene og siden ytterligere tretten ganger. Frankrike ble nummer tre.

For første og eneste gang i konkurransens historie fikk tredjeplassen, andreplassen og vinneren fremføre sangene sine på nytt etter avstemningen. Både før og siden har bare vinneren fått opptre på nytt etter avstemningen.

Dette var Nederlands andre seier i konkurransen. Vinnersangens tekstforfatter, Willy van Hemert, skrev også teksten til Nederlands første vinnersang, «Net als toen». Van Hemert ble første person – og Nederland det første landet – til å vinne konkurransen flere ganger.

Vinnere og slagere miniatyr|Pearl Carr og Teddy Johnson sørget for Storbritannias første andreplass. Her fotografert i 1962. Vinnersangen «Een beetje» fikk relativt begrenset kommersiell suksess etter seieren, mens andreplassen «Sing, Little Birdie» fikk en viss suksess. Sangen ble fremført av ekteparet Pearl Carr og Teddy Johnson, og duoen nådde blant annet syvendeplass i Nederland og tolvteplass på den britiske singellisten. Norge sendte ikke finalen hverken i radio eller fjernsyn, men gruppen The Monn Keys spilte inn vinneren og andreplassen på norsk. «Een beetje» fikk tittelen «Det kommer en sommer», mens «Sing, Little Birdie» ble oversatt til «Syng, lille sangfugl».

Den største kommersielle suksessen kom også dette året fra Italia. Artisten Domenico Modugno var storfavoritt til å vinne konkurransen, etter å ha fått en verdenssuksess med «Volare» året før. Tross favorittstempelet fikk Italia bare ni stemmer og endte opp på en delt sjetteplass. Sangen «Piove (Ciao, ciao bambina)» ble likevel en stor hit rundt om i Europa, og den toppet listene i Italia, Nederland, Flandern og Vallonia. Den gikk også inn på singellistene i Frankrike, Tyskland og Storbritannia. I Norge lå sangen ti uker på den offisielle singellisten, men da med Bruno Martino som artist. I USA nådde «Piove (Ciao, ciao bambina)» plass 97 på Billboard-listen, som et av få Eurovision-bidrag gjennom konkurransens historie.

Resultat Under er deltakerne og resultatet: Startnr.LandArtistSangPlassPoeng01Jean Philippe«Oui, oui, oui, oui»31502Birthe Wilke«Uh, jeg ville ønske, jeg var dig»51203Domenico Modugno«Piove (Ciao, ciao bambina)»6904Jacques Pills«Mon ami Pierrot»11105Teddy Scholten«Een beetje»12106Alice og Ellen Kessler«Heute Abend wollen wir tanzen geh'n»8507Brita Borg«Augustin»9408Christa Williams«Irgendwoher»41409Ferry Graf«Der K und K Kalypso aus Wien»9410Pearl Carr og Teddy Johnson«Sing, Little Birdie»21611Bob Benny«Hou toch van mij»69

Poengtavle Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.  DeltakerlandPoenggivende landSumPlass21142141532214111125131139611113132174211111258314915131121441214922352111622311296

Dirigenter Mens Franck Pourcel var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen. LandDirigent  FrankrikeFranck Pourcel DanmarkKai Mortensen ItaliaWilliam Galassini MonacoFranck Pourcel NederlandDolf van der Linden TysklandFranck Pourcel Sverige Sveits Østerrike StorbritanniaEric Robinson BelgiaFrancis Bay

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere miniatyr|Deler av poengtavlen fotografert fra en tv-skjerm. Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

Bert Leysen Pete Murray Karl Bruck Boris Acquadro Roland Eiworth Ukjent Siebe van der Zee Ukjent Enzo Tortora Svend Pedersen Marianne Lecène

Kommentatorer og kringkastere Alle deltakerlandene kringkastet finalen. Under er en oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1959: LandKringkasterKanalKommentatorKilde BelgiaINRINRPaule HerremanNIRNIR TVNic Bal DanmarkDRDanmarks Radio TVSejr Volmer-SørensenProgram 2 FrankrikeRTFRTF TélévisionClaude Darget France IIUkjent ItaliaRaiProgramma NazionaleRenato Tagliani Secondo Programma MonacoTMCTélé Monte-CarloClaude DargetRMCRadio Monte-CarloUkjent NederlandNTSNTSPiet te Nuyl jr.NRUHilversum 1 StorbritanniaBBCBBC Television ServiceTom Sloan SverigeSveriges RadioSveriges Radio TVJan Gabrielsson SveitsSFTV DRSTheodor HallerTSRTSR TVClaude DargetRTSITSIUkjentRadio Monte CeneriUkjentDRSRadio BernUkjentRSRRadio GenèveUkjent TysklandARDDeutsches FernsehenElena Gerhard ØsterrikeORFORFElena Gerhard (brukte ARDs kommentar)

Kommentatorer og overføringer i ikke-deltakende land LandKringkasterKanalKommentatorKilde LuxembourgCLTTélé-LuxembourgClaude Darget

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Musikk i 1959 Kategori:1959 i Frankrike Kategori:Eurovision Song Contest