Martha Elisabeth Selbert, født Rohde, (1896–1986) var en tysk jurist og politiker (SPD). Selberg var en av fire kvinner i Det parlamentariske råd, som i 1949 vedtok Tysklands grunnlov. Hun medvirket vesentlig til at grunnloven gir beskyttelse av likeverdet mellom kjønnene i alle forhold, ikke bare for statsborgerrettigheter som for eksempel stemmerett og verneplikt. Selbert regnes som en av det tyske demokratiets pionerer.
Liv og virke Bakgrunn Hun ble født 22. september 1896 i et borgerlig, kristelig preget foreldrehjem i Kassel. I 1912 begynte hun på en håndverks- og handelsskole for kvinner i hjembyen. Det var ikke penger i hjemmet til å realisere drømmen om å bli lærer, så hun begynte i stedet å arbeide i det offentlige televerket. Der traff hun sin senere mann, «den røde funksjonær» Adam Selbert.
Adam Selbert fikk henne interessert i politikk og i 1918 gikk hun inn i SPD. Philipp Scheidemann (1865–1939), den senere overborgermester i Kassel, oppfordret henne til å engasjere seg i arbeidet med å bevisstgjøre og utdanne kvinner i likestillingsarbeidet. Hun skrev artikler og holdt foredrag, og ble i 1919 innvalgt i kommunestyret i Niederzwehren. I 1920 deltok hun i den nasjonale kvinnekongressen i Kassel.
Etter å ha født to sønner tok hun abitur i 1926, for deretter å studere jus i Marburg an der Lahn og i Göttingen. I 1930 tok hun juridisk doktorgrad i ekteskaps- og familierett. Fra 1934 arbeidet hun som advokat i Kassel. Ved nazistenes maktovertakelse i 1933 mistet hennes mann stillingen som viseborgermester og ble satt i konsentrasjonsleir. Hun fikk sin mann fri, men ble likevel familiens hovedforsørger.
Hessens lover og grunnlov Selbert hadde i sin juridiske doktoravhandling tatt opp spørsmålet om overgang fra det såkalte skyldprinsippet (tysk: Schuldprinzip) til det objektive bruddprinsippet (tysk Zerrüttungsprinzip) som grunnlag for skilsmisse. Tidligere hadde skilsmisse foregått ved at en av partene hevdet skyld hos den andre. En slik påstand ble møtt med innrømmelse, og dermed var saken over på kort tid. Det såkalte bruddprinsippet innebar derimot at skilsmisse ble innvilget uten hensyn til skyld, men etter en separasjonsperiode på tre år. Dette ble innført i (vest-)tysk rett i 1970-årene.
Fra 1946 deltok hun i den forfatningsgivende forsamlingen i delstaten Stor-Hessen (Groß-Hessen). Delstaten ble i 1945 opprettet av den amerikanske okkupasjonsmakten. Den nåværende delstaten Hessen ble på det samme territoriet, etablert 1. desember 1946. Seibert var fra 1946 til 1958 medlem av Hessens landdag. I hele perioden fra 1945 deltok hun i arbeidet med å bygge opp demokratiske strukturer i delstaten.
Tysklands grunnlov Kurt Schumacher medvirket til at Selbert fikk plass i Det parlamentariske råd. Der deltok hun som en av i alt fire kvinner, gjerne kalt «grunnlovens mødre».
I arbeidet med grunnloven ble det foreslått å innføre en setning fra Weimarrepublikkens forfatning, «menn og kvinner har grunnleggende de samme statsborgerliger rettigheter og plikter» («Männer und Frauen haben grundsätzlich dieselben staatsbürgerlichen Rechte und Pflichten»). Men begrensningen i ordlyden til å gjelde statsborgerrettigheter, for eksempel stemmeretten, gjorde at Selbert fant den mangelfull. Hun ønsket like rettigheter på alle plan.
Selberts forslag om likestilling på alle plan ble avslått to ganger i det parlamentariske råd. Hun gikk da til det uvanlige skritt å organisere en stor utenomparlamentarisk protest. Denne protesten førte til en storm av støtteerklæringer fra kvinneforbund og enkeltpersoner over hele landet. Med hjelp av Friederike (Frieda) Nadig (1897–1970) fikk hun deretter igjennom formuleringen «kvinner og menn er likeberettiget» («Männer und Frauen sind gleichberechtigt»). Dette var i følge Selbert et grunnleggende prinsipp i et moderne demokrati. Grunnlovsbestemmelsen pålegger derfor lovgiveren å tilpasse all lovgivning i Forbundsrepublikken Tyskland til prinsippet om likeberettigelse.
Ettermæle Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte regner henne blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Se også Det tyske demokratiets pionerer Erna Scheffler
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Kassel Kategori:SPD-politikere Kategori:Medlemmer av Det parlamentariske råd