Mobbing defineres vanligvis som negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg. Mobbing regnes som et overgrep, og som en form for antisosial adferd.
Faglig definisjon Den svenske psykologen Dan Olweus, som er en sentral forsker på fenomenet mobbing, utdyper begrepet på følgende vis:
Ordet kommer fra den engelske ordstammen mob – hvilket antyder at det vanligvis er en stor (og anonym) gruppe som er den aktive parten. Men begrepet rommer også situasjoner der én enkelt person trakasserer og plager en annen (mobbeofferet).
En person blir derfor mobbet når hen, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere personer.
Det å påføre, eller ha med hensikt å påføre, en annen person skade eller ubehag, regnes som en negativ eller aggressiv handling. Olweus definerer at slike negative handlinger kan forekomme i tre uttrykksformer:
Verbale negative handlinger: det å fremsette trusler eller hånlige, stygge og ubehagelige uttalelser – med hensikt om å ramme en annen. Fysiske negative handlinger: det å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje. Negative handlinger uten bruk av ord og fysisk kontakt: det å vende ryggen til, eller vegre seg mot å etterkomme en annen person ønsker, når dette gjøres for å irritere eller såre den andre parten.
For å defineres som mobbing, må det foreligge en ubalanse i maktforholdet mellom partene. Den som utsettes for de negative handlingene har vanligvis ikke så lett for å forsvare seg, og blir hjelpeløs i møte med disse. Situasjoner der to personer som er tilnærmet likeverdige psykisk og fysisk er i konflikt, krangler eller slåss, går ikke under definisjonen mobbing.
Det er vanlig å skille mellom direkte og indirekte mobbing:
Direkte mobbing foregår åpenlyst og skjer under direkte mellom-menneskelig kontakt – med åpne og synlige overgrep mot offeret. Indirekte mobbing omfatter atferd som ikke behøver å skje direkte mellom mobberen(e) og den som mobbes. Kan ta form av baksnakking og ryktespredning, sosial isolering og sosial manipulasjon med mål om å få andre marginalisert og/eller ekskludert fra enkelte grupper.
Digital mobbing, det vil si mobbing via elektroniske medier, regnes nå som en tredje kategori.
Aktører Det er vanlig å dele de som er involvert i mobbing inn i tre grupper:
Mobbeoffer: personer som blir mobbet uten selv å mobbe andre. Mobber: personer som mobber uten selv å bli mobbet. Mobbeoffer-mobber: personer som både blir mobbet og som mobber andre.
Motivasjon og årsak Motivet for å utøve mobbeadferd mot andre, kan være å få makt over mobbeofferet, og/eller å føle tilhørighet med personer eller grupper man utøver mobbingen sammen med. Slik utadrettet aggresjon for å oppnå sosiale gevinster, kalles proaktiv aggresjon.
Årsaken til at noen blir henholdsvis mobbere og mobbeofre, kan være sammensatt. Forskning viser at gruppedynamikk kan spille en særlig stor rolle. Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser i grupper kan føre til mobbing. Dette gir seg særlig utslag blant barn på mellomtrinnet og ungdomsskolen, da disse er i en livsfase der identitetsmarkering og posisjon i de sosiale hierarkiene kan være av stor betydning.
Digital mobbing Digital mobbing er mobbing som utøves via internett på digitale arenaer, som for eksempel på sosiale medier og via ulike mobilapplikasjoner. I tillegg til det rent teknologiske aspektet, er det også andre aspekter ved digital mobbing som skiller seg fra den tradisjonell mobbingen. Forskning viser at de som bedriver digital mobbing også ofte blir utsatt for det selv. I tillegg har ofre for tradisjonell mobbing en økt sannsynlighet for å mobbe andre digitalt. Flere forskere forklarer dette med at det ofte foreligger et hevnmotiv ved digital mobbing – det kan være lettere å ta igjen når man er anonym. I tillegg er voksne i mindre grad til stede på digitale arenaer, sammenlignet med fysiske.
Det er vanskeligere å avgjøre avsenderens intensjon på digitale flater, da kroppsspråk og tonefall i mange tilfeller er fraværende. Dette gjør digital mobbing vanskeligere å identifisere enn mer tradisjonell mobbing. Avsenderes anonymitet og potensialet for stor digital spredning av mobbeaktiviteten, kan også medføre en økt følelse av avmakt og usikkerhet for ofre for digital mobbing sammenlignet med fysisk mobbing.
Det kan se ut til at digital mobbing forårsaker større grad av angst for offeret, mens tradisjonell mobbing gir økt risiko for depresjon.
Mobbing blant barn og unge i Norge Ifølge Folkehelseinstituttet var det per februar 2016 rundt barn og unge som ble mobbet regelmessig i Norge. Tallet fremkommer fra undersøkelser blant elever i femte til tiende klasse, samt alle tre klassetrinn på videregående skole. Samme undersøkelse viser at rundt (13,3 prosent) av elevene i grunnskolen er involvert i mobbing, om man inkluderer både mobbere og mobbeofre. Av disse er (8,3 prosent) mobbeofre, mens (2,8 prosent) er mobbere. (2,2 prosent) er begge deler (mobbeoffer-mobber).
Ifølge elevundersøkelsen 2019 oppga 6 prosent av norske elever at de ble mobbet. Disse oppga at de ble mobbet av medelever, av voksne eller digitalt av noen på skolen. Det var femteklassingene, som var de yngste deltakerne i undersøkelsen, som opplevde mest mobbing. Andelen som rapporterer om mobbing, avtok med alder og årstrinn. På 5. trinn meldte 8,5 prosent av jentene og 9,2 prosent av guttene at de ble mobbet. På 10. trinn var andelen litt over 4 prosent for begge kjønn, og på videregående var andelen rundt 2 prosent. Rundt 451 184 elever deltok i undersøkelsen – hvilket er det høyeste antallet noensinne.
Ifølge Folkehelseinstituttet er risikoen for å bli et mobbeoffer høyest for de yngste elevene. En del av mobbingen mot disse blir også utført av elever på høyere klassetrinn.
Mobbing forekommer ikke bare på skolen, men også i barns nærområder, i forbindelse med fritidsaktiviteter, på fest eller digitalt.
I elevundersøkelsen 2017 oppga 40,5 prosent av barn som opplevde seg mobbet, at de voksne på skolen ikke kjente til mobbingen. 16 prosent oppga at skolen visste om mobbingen, men unnlot å foreta seg noe.
Forskjeller mellom kjønn Når det gjelder kjønnsfordeling, er det nesten like mange mobbeofre blant jenter som blant gutter, mens det er flere gutter som mobber enn jenter. En del av mobberne opptrer i grupper på to eller tre – og gjerne med én person som leder an. Jenter som mobber, benytter i mindre grad fysisk vold enn det gutter gjør. Indirekte mobbing er omtrent like vanlig blant gutter som blant jenter.
En forskningsrapport fra 2015 viser at utestenging og baksnakking blant gutter ofte ikke blir oppdaget. Forskerne bak rapporten mener dette kan skyldes en tradisjonell holdning om at gutter ordner opp selv, eller at voksne fokuserer mer på «jentedrama». Dette kan føre til at lærere i større grad overser eller bagatelliserer mobbingen som blir utført mot gutter. Ifølge rapporten blir gutter i større grad enn jenter utsatt for former for stille og skjult mobbing, som baksnakking, ryktespredning, utfrysing og «blikking» (å se stygt på noen for å markere at de er utenfor fellesskapet eller er mindre verdt). I tillegg er det mindre sannsynlig at gutter melder fra om at de blir mobbet. En forklaring kan være at jenter er flinkere enn gutter til å sette ord på det som skjer.
Vern og tiltak – barn og unge
Norske skoleelevers vern i Opplæringsloven Skoleelevers rett til et trygt og godt psykososialt miljø, er lovfestet i opplæringsloven. Lovens kapittel 9 A tar for seg elevenes skolemiljø. Sitater fra lovteksten:
§ 9 A-2. Retten til et trygt og godt skolemiljø. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
§ 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene.
§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.
§ 9 A-5. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker en elev. Dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor.
§ 9 A-6. Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker. Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.
Kapittel 9A ble innført i 2017. Lovendringen skal ha vært omstridt, og ifølge en undersøkelse utført av Klassekampen høsten 2019, mente 57 prosent av lærerne og 44 prosent av skolelederne at endringen hadde medført «at lærernes rettssikkerhet var blitt svekket». Begrunnelsen som ble oppgitt, var at visse elever mistolket grensesetting som krenkende. Noen lærere oppga at de «kviet seg for å være alene med elever av frykt for uriktig anklager om krenkelser». Trass i dette mente allikevel 83 prosent av skolelederne og 77 prosent av lærerne at innføringen av 9A først og fremst var er et positivt bidrag til å sikre elevenes rett til et trygt psykososialt skolemiljø.
Tiltak mot mobbing i skolen Ifølge en studie utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet, er det særlig tre tiltak som er effektive for å forebygge mobbing på barne- og ungdomsskoler:
Adferdsregulering. Dette beskriver lærernes bruk av virkemidler med mål om en ønsket adferd fra elevene. For å lykkes med dette, trengs en tydelig klasseledelse i klasserommet og en synlig tilstedeværelse av lærere i friminuttene. Lærerne må praktisere «omsorgsfull kontroll», hvilket innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Rent konkret innebærer dette at regelbrudd bør få konsekvenser, samtidig som adferdsreguleringen ikke blir for streng og kontrollerende.
Relasjonsarbeid. Lærere må jobbe for å skape gode relasjoner til både elevene og deres foreldre. Jo sterkere relasjon mellom elev og lærer, desto større er sjansen for at læreren får med seg hva som skjer i og utenfor klasserommet. Dette fordrer at lærerne forsterker positiv atferd framfor å sanksjonere negativ atferd. I tillegg må foreldrene få informasjon fra skolen om hvordan man avdekker mobbing hos egne barn.
Sosiale aktiviteter. Dette punktet beskriver lærerstyrte tiltak for å skape et godt klassemiljø. Eksempler på slike tiltak kan være aktiviteter i friminuttene, klasseturer, teateroppsetninger og lignende. Formålet med slike tiltak er å skape gode relasjoner mellom elevene, som igjen kan fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Ifølge forskerne bak undersøkelsen er det derimot en fare for at slike tiltak kan virke mot sin hensikt hvis miljøet i klassen er dårlig fra før.
Bruk av støttegrupper En studie fra 2014 viser at bruk av støttegrupper kan være et effektivt tiltak for å få bukt med mobbing på skolen. I studien deltok 18 skolebarn i alderen 12–13 år ved to skoler på Østlandet. Elever som opplevde seg mobbet, fikk velge ut 5 til 7 medelever som kunne delta i gruppen sammen med helsesøster og en lærer.