miniatyr|Tunneler i et kompleks gravd ut av sicilianske Baldassare Forestiere i California miniatyr|Tilfeldig oppdagelse av en av Harrison Dyar sine tunneler i 1924 Hobby-tunnelbygging innebærer konstruksjon av tunneler som en hobby. Vanligvis graves slike tunneler ut for hånd og med lite utstyr, og arbeidet kan ofte ta flere år eller tiår før man oppnår noen grad av ferdigstillelse. I noen tilfeller har tunneler blitt gravd i hemmelighet og oppdaget ved tilfeldigheter.
Motivasjon miniatyr|Starten på en håndgravd rømningstunnel i det jødiske kvartereti Jerusalem, antatt fra første jødisk-romerske krig i (år 66-73)
En tunnel er en underjordisk passasje, gravd gjennom den omkringliggende jorda eller steinen med formål om transport, passasje eller kommunikasjon. Tunnelbygging er en underdisiplin av byggeteknikk,Tunnelling , designingbuildings.co.uk, 23 March 2020. og er vanligvis innenfor domenet til ingeniører og bygge- og anleggsnæringen. Når sivile graver tunneler kan det være for kriminelle formål som smugling, gjemme ulovlige varer, eller for få uautorisert tilgang til et område. Folk kan også bygge rømningstunneler som man for eksempel gjorde under Berlinmuren.
Tunnelgraving kan også gjøres i forbindelse med bygging av underjordiske boliger. Underjordiske konstruksjoner kan gjøres som en kunstform som for eksempel arbeidene til Ra Paulette.Cavedigger: Inside Ra Paulette's luminous subterranean world, CNN Edition, 15 December 2015. Den nederlandske grafiske designeren Leanne Wijnsma graver korte, grunne tunneler som kunstform og for moro skyld. Hun hadde gravd 13 tuneller i 2015, hvorav 3 på kulturfestivaler.
Hobby Noen mennesker har gravd tunneler som en hobby eller for moro skyld, selv om noen også har oppgitt flere grunner for byggingen. Den amerikanske ingeniøren Seymour Cray sa for eksempel at gravingen hjalp ham med å reflektere over andre problemer, mens Harrison Dyar så på gravingen som en form for trening.
Noen har i utgangspunktet bygget tunnelen for nye nyttig, men fortsatte å grave etter ferdigstillelse. Dette var tilfelle hos William Lyttle som startet med å grave en vinkjeller, og Michael Altmann som gravde ut en kjølekjeller for en kafé. Sveitseren Peter Junker gravde i hagen sin for å lete etter vann, men fortsatte å grave etter å ha funnet vann og endte opp med en tunnellengde på 220 meter.
Andre har hevdet at de gravde ut for et bestemt formål selv om tunnelarbeidet deres virket uforholdsmessig for det oppgitte formålet. Harrison Dyar sin biograf Marc Epstein mente at det hovedsakelig er utenforstående som ønsker en følelse av formål, og bemerket at Dyar sin begrunnelse om trening var nesten ufattelig med tanke på mengden energi det ville ta, og regnestykket ikke går opp.
Forfatteren Will Hunt mener at omfattende tunnelbygging i det minste har et element av besettelse ved seg. Psykiateren Anton T Dubrovlk mener at tunnelgraving kan tolkes som et ønske om å komme tilbake til tryggheten til mors livmor, og at det er en aktivitet som tillater kontemplativ tilfredshet.
Notable tilfeller Harrison Dyar miniatyr|Utforskning av Dyar sin tilfeldigvis oppdagede første første tunnel Den amerikanske entomologen Harrison Gray Dyar Jr. bygget et nettverk av tunneler ved to anledninger med en kombinert lengde på totalt 400 meter., Retrieved through Google Books, 6 June 2020. Den første under hans hjem i Washington, D. C. ble oppdaget ved et uhell under byggearbeider i 1917 uten at det trakk mye oppmerksomhet. Den ble gjenoppdaget i 1924, da en lastebil sank gjennom vegen i nærheten. Tunnelsystemet førte til spekulasjoner i pressen, ikke minst fordi mange tyske aviser fra krigsårene 1917 og 1918 ble funnet i tunnelene. Etter noen dager sto Dyar frem som tunnelens konstruktør og hevdet at han hadde gravd de mellom 1906 og 1916 da han flyttet til California.
Noen år senere var Dyar tilbake i Washington og gravde sitt andre nettverk av tunneler under hans nye hjem. Nettverket hadde betongforede vegger, ståltrapper og elektrisk belysning. Dyar beskrev hobby-tunnelbyggin som en slags trening for ham og sa "noen menn spiller golf, jeg graver tunneler".
Seymour Cray Den Amerikanske ingeniøren og superdatamaskin-arkitekten Seymour Cray er kjent for å ha vært en hobby-tunnnelbygger. Cray bygget en 2.4 ganger 1.2 meter cedar-floored tunnel under huset hans, forklarer at graven hjalp ham til å tenke på datamaskindesign. "Mens jeg graver i tunnelen, vil alvene ofte komme til meg med løsninger på problemet mitt," sa han.Seymour Cray: An Appreciation, University of Manchester website, February 1997.
Lyova Arakelyan Lyova (Eller Levon) Arakelyan gravde en lagringskjeller under huset sitt på kanten av Jerevan i 1985. Når du er ferdig, han fortsatte å grave og holdt på med det for noen 23 år, konstruere et omfattende kompleks av tunneler, rom og trapper som utvidet seg dypt inn i solid rock. Arakelyan uttalte at han fikk veibeskrivelse for sitt arbeid i dreams and visions. De underjordiske rommene ble forvandlet til et museum, kalt 'Divine Underground', etter hans død i 2008. Arakelyan tjente aldri penger på tunnnelbygging i livet, og museet gir litt inntekt for familien.
William Lyttle miniatyr|William Lyttles hus i 2005 I midten av 1960-årene gravde den britiske sivilingeniøren William Lyttle en vinkjeller under huset hans i Hackney, London.Etterpå sa han at han hadde fått smaken på graving, og fortsatte å grave i noen og førti år. Til slutt hadde han bygget tunneler på flere nivåer i alle mulige retninger under eiendommen hans og eiendommene rundt, noen av dem over 18 meter lange. På grunn av naboklager, et strømbrudd og et synkehull i fortauet utførte bydelen en undersøkelse som avslørte omfanget av tunnelene. Lyttle ble kastet ut og tunnelene ble fylt med betong.
William Schmidt miniatyr|Inngangen til Burro Schmidt-tunnelen William "Burro" Schmidt var en amerikansk gruvearbeider som brukte 32 år på å bore en 636 meter lang tunnel gjennom massiv granitt. Han hevdet å bygge en snarveg fra gruvedriften til smelteverket. Da en ny veg ble anlagt, hvilket gjorde snarveien hans avlegges, fortsatte Schmidt med arbeidet uansett. Han brukte enkle håndverktøy og tidvis eksplosiver for byggingen, og transporterte ut rusk i en trillebår eller på ryggen av hans to esler. Schmidt forsørget seg selv ved å jobbe som gårdsavløser om sommeren. Dersom han noensinne fant edle metaller er det ikke kjent at han omsatte dette på markedet. Schmidt-tunnelen tok den beste delen av gruvearbeideren Schmidt ifølge en senere vaktmester av Burro Schmidt-tunnelen. Da tunnelen hans var ferdig solgte han konsesjonen til en annen gruvearbeider, pakket eiendelene sine og dro.
Michael Altmann Mellom 1958 og 2008 gravde østerrikeren Michael Altmann to tunneler med en kombinert lengde på 180 meter. Først ønsket han en kjølekjeller til kafeen han skulle åpne, men etter ferdigstillelse fikk han ikke bevilgning. I 1965 overtok han en annen bar, men fortsatte å grave som en hobby. Altmann brukte hovedsakelig en hakke, med tidvis også eksplosiver etter å ha bestått en eksaminasjon i eksplosivhåndtering hos brannvesenet. Han gravde en annen tunnel som forgrenet seg fra den første ved hjelp av en tunnelboremaskin han designet og bygde selv. I 1962 installerte han ståldører på tunnelsystemet og la til et lager med nødrasjoner med hensikt å gjøre den brukbar som en kjernefysisk bunker.
I 2008 nådde Altmann en granittblokk, og grunnet alderen hans gav han opp tunnelgravingen.
Baldassare Forestiere miniatyr|En tunnel som fører inn til en uteplass i Forestiere sitt kompleks miniatyr|Kjøkken i nærheten av Forestiere Underground Gardens I 1904 kjøpte den sicilianske innvandreren Baldassare Forestiere en 13 hektar tomt i Fresno (California) for hagebruk. Den aurhelle jorden var imidlertid uegnet for frukttrærne han hadde tenkt å plante. Mens han jobbet andre steder gravde Forestiere underjordiske labyrinter for å slippe unna sommervarmen i San Joaquin Valley. Han åpnet opp tak for å slippe inn lys og plantet frukttrærne der nede som han hadde ønsket i utgangspunktet. Komplekset består av soverom, oppholdsrom, terrasser, en fiskedam og ganger. Etter hans død i 1946 ble noe av landet solgt og noen tunneler fylt igjen, og i dag har 3.2 hektar blitt tatt vare på. Komplekset er kjent som Forestiere Underground Gardens, og er listet opp i USA sin nasjonale liste over bevaringsverdige steder og gjenstander.Forestiere Underground Gardens (1906-1946), HistoricFresno.org, retrieved 10 June 2020.
Glen Havens Glen Havens fra San Diego (California) bygget en labyrint av tunneler og huler under huset hans.Thomas Baumann's Kensington-Talmadge 1910–1985, book review in the San Diego Reader, 16 May 1985'. Havens startet i 1949 med å utvide grillgropen, men endte opp med å grave cirka 200 meter med tunneler og underjordiske rom. Havens fikk hjelp fra sønnen og andre barn i nabolaget som tjente lommepenger på byggingen.Caves are not for claustrophobics, San Diego Uptown News, 17 January 2014. Det underjordiske komplekset var stort for å huse datterens bryllupsfest i 1960 med rundt 200 gjester tilstede. Havens ignorerte byggeforskrifter og fikk aldri nødvendige tillatelser. Lokale myndigheter anbefalte folk å ikke gå inn, men gjorde ingen andre tiltak. En lokal restaurant heter "Haven Pizzeria" til ære for Havens.
John Bentinck, 5. Hertug Av Portland miniatyr|Bentinck sin underjordiske ballsal, som senere ble et bildegalleriArchard, Charles J. (1907); "THE ECCENTRIC DUKE AND HIS UNDERGROUND TUNNELS "; in: The Portland Peerage Romance. Retrieved from Nottinghamshire History, 8 June 2020. miniatyr|En inngang til tunnelen som 5. hertugen av Portland fikk bygget mellom herregården og den andre siden av Shrubbery Lake Den 5. hertugen av Portland er kjent for å ha vært en hobby-tunnelbygger, selv om han ikke gravde selv og istedet fikk arbeidere til å utføre. Et omfattende nettverk av underjordiske rom ble bygget på hans eiendom Welbeck Abbey på 1800-tallet, med en total lengde på rundt 24 kilometer.Eatwell, Piu (2015); The Dead Duke, His Secret Wife, and the Missing Corpse: An Extraordinary Edwardian Case of Deception and Intrigue, New York. Retrieved through Google Books, 6 June 2020. Det inkluderte korridorer, en ballsal, et biljardrom, et bibliotek og en 900 meters tunnel fra herregården til ridehuset som var bred nok til at flere mennesker kunne gå side om side. Noen av rommene ble opplyst av lysbrønner om dagen og om natten ved gassbelysning. Selv om de fleste rommene blir omtalt som "underjordiske" kan det være mer korrekt å kalle de "under bakken", siden de er konstruert ved å grave en åpning som så har blitt dekket til.
Få av tunnelene og rommene ble noen gang brukt til det tiltenkte formålet. Mot slutten av livet levde Hertugen som en eneboer, og svært få mennesker fikk møte ham. Rom som var ment for sosiale sammenkomster, som for eksempel ballsalen, ble aldri brukt. Hertugen brukte selv ofte tunnelene som tillot ham å bevege seg for det meste usett rundt på eiendommen sin.
Andre Den costaricanske gruvearbeideren Manuel Barrantes bygget et underjordisk familiehus bestående av ganger, soverom, konferanserom og bad. Komplekset måler totalt 186 kvadratmeter og brukes som hjem og museum.
I Butler (Pennsylvania) bygget amerikaneren Ron Heist en 50-roms bolig laget av bergede materialer fra forlatte steder i nærheten. Komplekset inkluderer flere tunneler som Heist har gravd ut og forsterket selv. Det ble laget en dokumentarfilm om ham med tittelen Mole Man.Mole Man (2017), IMDb entry, 11 October 2018.