Ikigai (生き甲斐, ordrett «en grunn til å være») er et japansk konsept som refererer til noe som gir en person en form for mening, en grunn til å leve.
Betydning og etymologi Den engelske ordboka Oxford definerer ikigai som en «motiverende kraft; noe eller noen som gir en person en form for mening eller en grunn til å leve». Mer generelt refererer den til noe som bringer nytelse eller oppfyllelse.
Begrepet sammensetter to japanske ord: iki (生き, som betyr 'liv; i live') og kai (甲斐, som betyr en effekt, et resultat, en frukt, en verdi, en bruk, en nytte: (ingen eller lite) nytte) i sekvens uttalt som gai), å gi en grunn for å leve [være i live]; en mening for å leve; hva [noe som] gjør livet verdt å leve.
Overblikk Ikigai kan beskrive det å ha en form for mening i livet, så vel som å være motivert. Ifølge en studie gjort av Michiko Kumano, så er det å føle ikigai beskrevet på japansk som følelsen av mestring eller utmerkelse som følger når en person følger sine lidenskaper. Aktiviteter som genererer følelsen av ikigai er ikke påtvunget på et individ, men de er sett som å være spontane og tatt på seg frivillig. De er dermed personlige og er avhengig av en persons indre.
Ifølge psykologen Katsuya Inoue er ikigai et konsept som består av to aspekter: «Kilder eller objekter som bringer verdi eller mening i livet» og «en følelse at ens liv har verdi eller mening på grunn av eksistens av dets kilde eller objekt». Inoue deler ikigai inn i tre retninger, sosial ikigai, asosial ikigai og antisosial ikigai - fra et sosialt perspektiv. Den sosiale ikigai refererer til ikigai som er akseptert av samfunnet gjennom frivillighets aktiviteter og sirkel aktiviteter. En asosial ikigai er en ikigai som ikke direkte er relatert til samfunnet, slik som tro eller selvdisiplin. Antisosial ikigai refererer til ikigai, som er den grunnleggende motivasjonen til å leve med mørke emosjoner, slik som lysten til å hate noen eller noe, eller å fortsette å ha lysten til å hevne seg.
National Geographic foreslo ikigai kan være en av grunnene til innbyggernes lange liv på Okinawa. Ifølge Buettner, har Okinawaerne mindre lyst til å pensjonere seg, da folk fortsetter i deres favorittjobb så lenge de holder seg friske. Moai, en sammensveiset vennegjeng, er også ansett som en viktig grunn til at beboerne på Okinawa lever så lenge.
Tidlig popularisering Selv om konseptet ikigai lenge har eksistert i japansk kultur, ble det først popularisert av den japanske psykiateren og akademikeren Mieko Kamiya i hennes bok fra 1966 «Om meningen med livet» (生きがいについて, ikigai ni tsuite). Boka har ennå ikke blitt oversatt til engelsk eller norsk.
Viktighet På 1960-tallet, 70-tallet og 80-tallet ble ikigai tenkt på som en måte til å forbedre samfunnet («underkaste sine egne begjær til andre») eller en måte for å bedre seg selv («følge sin egen vei»).
Ifølge antropologen Chikako Ozawa-de Silva, var ikigai for den eldre generasjon i Japan å «passe inn i A4-livet til selskapet og familien». Mens hos den yngre generasjonen ble det rapportert at deres ikigai handlet om «drømmer om hva de muligens kan bli i fremtiden».
Flere studier viste at personer som ikke fulgte ikigai hadde en større sjanse for å oppleve kardiovaskulære sykdommer. Men, det var ingen evidens for korrelasjon med utviklingen av ondartede svulster.
Se også
Raison d’être
Referanser
Kategori:Japanske ord og uttrykk Kategori:Japansk kultur