Einar Skjæraasen (1900–1966) var en norsk lyriker. Han drev hjemstavnsdiktning fra hjemplassen Trysil, og typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke.
Skjæraasen kom fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo. Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han jevnlig ut diktsamlinger.
I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise (av Finn Ludt) og Du ska itte trø i graset (Kenneth Sivertsen i 1983).
Skjæraasen er representert i Norsk salmebok 2013.
Et monument over Skjæraasen, utført av Ørnulf Bast, ble avduket i Trysil den 26. juli 1970. Skjæraasen har også gitt sitt navn til Skjæraasenprisen som deles ut annethvert år. En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på Østby kirkegård; det er Ole Haugen-Flermoe, Skjæraasen og Halvor Floden. «Tre sønner avduket tre dikterfedre»
Bibliografi Reflekser (1936) Skritt forbi min dør (1938) Den underlige våren (1941) Så stiger sevjene (1945) Danse mi vise, gråte min sang (1949) Som blomsterstøv med vind (viser, 1950) Du ska itte trø i graset (1954) Og alle mine viser (viser, 1956) Sju undringens mil (utvalgte dikt, 1963) Sang i september (1965) Bumerke (utvalgte dikt, 1966)
Referanser
Eksterne lenker
Digitaliserte bøker av Skjæraasen og om Skjæraasen i Nasjonalbiblioteket.
Kategori:Norske lyrikere Kategori:Norske salmediktere Kategori:Personer fra Trysil kommune