Fredrikke Christine Schmedling (1862–1951) var en norsk kunstner som jobbet med gyldenlær. Hun deltok blant annet på verdensutstillingene i Chicago i 1893 og i Rio de Janeiro i 1924, som vekket begeistring blant pressen og av eksperter. Hun solgte gyldenlær til Sverige, Frankrike, England, Spania og USA. Gyldenlær var for mange en glemt kunst på slutten av 1800-tallet til tidlig 1900-tallet, og flere ønsket derfor at Schmedling skulle undervise i kunsten.
Liv og virke Schmedling ble født i Trondheim og var datter av Karen Emilie f. Møldrup og Carl Wilhelm Schmedling. Hun arbeidet en tid som guvernante på Ørlandet og i Nord-Norge. I 1886 reiste hun til USA, der hun hadde nær slekt, og oppholdt seg der i syv år.
Schmedling hadde et atelier og en malerskole i Chicago. Hun malte og satte seg inn i ulike kunsthåndverk som var ukjente i hjemlandet, samtidig som hun begynte å eksperimentere med gyldenlær. Etter Verdensutstillingen i Chicago (1893) ble hun av avisene spådd en stor framtid og bestillingene strømmet inn. Hun valgte allikevel å reise tilbake til Norge kort tid etter. Hun startet en malerskole i Trondheim der hun, i tillegg til tegning og maling, underviste i ulike typer kunsthåndverk, som lær- og metallplastikk og porselensmaling.
Schmedling var opptatt av at hennes arbeider skulle lages for hånd. Hun sto selv over grytene og lagde farger, lakk og ferniss. Hun var nøye med at hennes mønster og arbeidstegninger ble fulgt til punkt og prikke og lærte seg treskjæring for å bedre kunne overvåke treskjæringen på stoler og ovnsskjermer. Også koppsømmen på stoler, ovnsskjermer og peispustere skulle være hamret for hånd. Hun hadde en rikholdig mønstersamling fra museer, kirker og slott, men komponerte også egne mønsterutkast.
Hun høstet stor anerkjennelse for sine arbeider under en utstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1918. Det store gjennombruddet var noen år senere da hun vant gullmedalje under Verdensutstillingen i Rio de Janeiro i 1923. I Rio overrasket hun stort med å presentere gyldenlær i en kvalitet som fullt og helt kunne måle seg med det gamle kunsthåndverket fra middelalderen. Tross invitasjoner til å undervise flere steder i utlandet reiste hun hjem til malerskolen i Trondheim. Hun mottok bestillinger fra blant annet Spania, Frankrike, Tunis, USA og Sverige og mange av hennes vakreste arbeider er å finne der.«Jo mer hun trengte inn i gyllenlærets hemmeligheter jo bedre forsto hun at det hennes samtid laget av dette kunsthåndverk intet hadde med det ekte 'Cuir de Cordoba' å gjøre. I et intenst studium av det gamle spanske gyllenlær, som tidens tann ikke kunne utviske – kom den lille Trondheims-lærerinnen til framstillingen av et gyllenlær, så likt det ekte at hennes gyllenlær innbrakte henne gullmedalje på utstillingen i Rio i 1923.» Worsøe, Johanne Marie (1971)Til Trøndelagsutstillingen (1930) mottok hun gullmedalje for stoltrekk og veggfelt. Til Olavsjubileet samme år lagde hun 18 gyldenlærstoler til Nidarosdomen, som ble plassert i kirkens høykor og det tilstøtende Mariakapellet. Til Hammerfest kirke lagde hun 10 stoler, som dessverre ble ødelagt under Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1945. To av hennes stoler ble plassert i Malvik kirke.
Hun samarbeidet med sin yngre søster Johanne Schmedling, i tillegg til at to kvinnelige assistenter og en snekker fra Orkdal arbeidet ved Schmedlings verksted. Bortsett fra søsteren og assistentene var det ingen som mottok gyldenlær-undervisning av Schmedling, ei heller hennes malerskoleelever. Fra gammelt av var gyldenlær-utøvere i all hovedsak menn, Schmedling var en av de første kvinnelige utøverne man kjenner til.
Utstillinger
1893: Verdensutstillingen i Chicago – med forskjellig brukskunst, blant annet en stol i gyldenlær 1918: Kunstindustrimuseet i Oslo – gyldenlærutstilling 1923: Verdensutstillingen i Rio de Janeiro (gullmedaljevinner) 1930: Trøndelagsutstillingen (gullmedaljevinner) 1982: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske kunstnere Kategori:Personer fra Trondheim kommune