Hermann Zschokke (født 16. juni 1838 i Böhmisch Leipa nord i Böhmen i keiserriket Østerrike, død 23. oktober 1920 i Wien) var en østerriksk katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien. Liv og virke Prest Hermann Zschokke, som sannsynligvis var i slekt med den kjente forfatter Heinrich Zschokke, begynte på presteseminaret i Wien, og ble ordinert til prest den 25. juli 1861. I tillegg til pastoralt arbeid studerte han katolsk teologi ved universitetet i Wien. I 1863 tok han doktorgraden i teologi.

Fra 1864 til 1866 var Hermann Zschokke rektor for det østerriksk-ungarske pilegrimshus i Jerusalem, der han også studerte bibelske språk. Dette oppholdet i Det hellige land benyttet han til å bli grundig kjent med Palestina, Egypt og Syria, og det er i denne perioden at hans med tiden svært omfattende faglitterære og almenopplysende virke fikk sin begynnelse.

I 1868 ble han hoffprest i Wien og var foreleser i semittiske dialekter og høyere eksegese av Det gamle testamente ved det teologiske fakultet ved universitetet i Wien. I 1870 ble han utnevnt til full universitetsprofessor i bibelstudier i Det gamle testamente. Han var dekan og fra 1884 til 1885 rektor ved universitetet i Wien. Etter at han ble emeritert fra universitetet i 1892 ble Zschokke utnevnt til Wiens katedralkapittel, hvor han innehadde forskjellige verv.

I 1901 ble Zschokke utnevnt til medlem av Herrenhaus for det østerrikske riksråd. I 1905 ble han leder av seksjonen for forhold mellom kirke og stat.

Hjelpebiskop i Wien Pave Pius X utnevnte Hermann Zschokke til titulærbiskop av Caesarea Philippi den 17. november 1910 og utnevnte ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien. Han ble bispeviet den 11. desember 1910 av erkebiskop Franz Xaver Nagl av Wien. Medkonsekrerende var Østerrikes militærbiskop Kalman Belopotoczky og biskop Godfried Marschall, hjelpebiskop i Wien.

Hans nedtegnelser fra sine dannelsesreiser til Skandinavia, Russland, Frankrike, Spania og Nord-Amerika ble godt kjente. Verker i utvalg Selvstendige utgivelser Das neutestamentarische Emaus (1865); Beiträge zur Topographie des westlichen Jordans und Jerusalems (1866); „ührer durch das heilige Land (1868); Institutiones fundamentales linguae arabicae (1869); Institutiones fundamentales linguae aramaeicae (1870); Historia antiqui Testamenti (1872, 2. Aufl. 1884; 3. Aufl. 1888); Das Buch Job übersetzt und erläutert (1875); Religiöse, sociale und häusliche Verhältnisse des Orients unter dem Einfluss des Islam (1876); Theologie der Propheten A. T. (1877); Reisebilder aus dem skandinavischen Norden (1877); Reisebilder aus Finnland und Russland (1878); Coheleth und Hoheslied, nach Veith’s Manuscripten herausgegeben (1877); Reiseerinnerungen aus Süd-Frankreich (1879); Reiseerinnerungen aus Spanien, 2 Bände (1879); Wien und seine Umgebung (1880), utgitt anonymt; Nach Amerika und Canada (1881); Biographie des Dr. Georg Schmid (1882); Biblische Frauen des alten Testamentes (1882); Das Weib im alten Testamente (1883); Ueber die Wichtigkeit der assyriologischen Forschungen, insbesondere für das alttestamentarische Bibelstudium (Rectoratsrede) (1884); Constantinopel (1884); Bericht über das Studienjahr 1884/85 der Wiener Universität (1885); Der erste österreichische Pilgerzug nach Lourds und Paray le Monial; Der dogmatisch-ethische Lehrgehalt der alttestamentarischen Weisheitsbücher; Die theologischen Studien und Anstalten der katholischen Kirche in Österreich. Aus Archivalien. Braumüller, Wien 1894 (Digitalisat). I tidsskrifter og periodiske vitenskapelige serier Stand der katholischen Kirche und der übrigen christlichen Confessionen im heiligen Lande, i 'Missionsnotizen des heiligen Landes'(Wien 1866); Das österreichische Pilgerhaus in Jerusalem, i Oesterreichischer Revue 1867; Das Jordanthal in Palästina, i Jahrbuch der k. k. geographischen Gesellschaft (Wien 1867); Die versiegelte Quelle Salomons, i Tübinger Quartalschrift 1867; Der Heerdenthurm (bei Betlehem) i Oesterreichisches Vierteljahrsschrift 1867; Das hebräische Felsengrab und seine Beziehung zur christlichen Kirche, i Wiener Abendpost 1877, Nr. 253 bis 256; Die Bibliothek im Escorial ebd. 1879, Nr. 42 und 43. Die Moschee in Cordova, ebd., Nr. 85, 86; Der Dom von Sevilla, ebd., Nr. 105 und 106; Das Königsschloß in Madrid, ebd., Nr. 121, 122; Salamanca, ebd., Nr. 128, 129; Granada, ebd., Nr. 189–190; Die Maroniten am Libanon, ebd. 1880, Nr. 67–71; Die Ruinenstätte von Balbek, ebd., Nr. 185, 186; ''Besuch bei den Chippewasindianern und Die Indianer der Reservation White Earth, i 'Berichte des Leopoldiner Vereins in Wien', 1881, 1882 und 1883; Die Mozarabische Liturgie in Spanien, i Linzer theologisches Quartalschrift 1879.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773 Pave Pius VIII (1761-1830) *1816 Pave Pius IX (1792-1878) *1827 Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856 Erkebiskop Gaetano Aloisi Masella (1826-1902) *1877 Kardinal Franz Xaver Nagl (1855-1913) *1910 Biskop Hermann Zschokke (1838-1920) *1910www.catholic-hierarchy.org zsch, lest 17. mai 2023

Litteratur

Referanser

Kategori:Østerrikske katolske biskoper Kategori:Tsjekkiske katolske biskoper Kategori:Personer fra Česká Lípa Kategori:Linjen Rebiba