Jens Edvin Andreassen Skoghøy (født 1955) er en norsk advokat og tidligere høyesterettsdommer og professor i rettsvitenskap.
Bakgrunn Skoghøy vokste opp på Ringvassøya, nord for Tromsø. Han ble født inn i en familie som «tilhørte en liberal læstadiansk menighet som soknet til bedehuset ved Skogsfjordvannet.» Han tok examen artium i Tromsø i 1974. Skoghøy har fem barn.
Karriere Skoghøy tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1980. Han var privatpraktiserende advokat fra 1983 til 1987 og fikk møterett for Høyesterett i 1988. Skoghøy var utdanningsstipendiat ved Universitetet i Tromsø i perioden 1988–1990 og ble i 1990 kreert dr.juris. på avhandlingen Factoringpant. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø fra 1990 til 1998.
Skoghøy ble utnevnt til høyesterettsdommer 30. januar 1998. NTB. 2023. «Høyesterettsdommer fikk innvilget avskjed» NTB 2. juni. Skoghøy sluttet som dommer i Høyesterett i januar 2017 og begynte igjen som professor ved Universitetet i Tromsø samme år. Etter Skoghøys avgang påviste forskere at Skoghøy var høyesterettsdommeren som oftest hadde dissentert mot staten i sivile saker.
Våren 2020 søkte Skoghøy seg tilbake til Høyesterett da det ble lyst ut et ledig embete. Han ble for andre gang utnevnt til dommer i Høyesterett og tiltrådte stillingen 12. oktober 2020. Fra 1. oktober 2021 ble Skoghøy dommeren med lengst ansiennitet i Høyesterett. Han ble samtidig fast stedfortreder for justitiarius Toril Marie Øie.
I april 2023 inngikk Skoghøy en avtale med Høyesterett der han søkte avskjed fra sitt embete og samtidig får utbetalt et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner. NTB. 2023. «Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben - får med seg 3,6 millioner» NTB 17. april. I juni 2023 ble Skoghøy i statsråd innvilget avskjed i nåde, med virkning fra 1. juli 2023. Etter avgangen fra Høyesterett begynte Skoghøy som advokat i Kvale Advokatfirma.
Skoghøy har skrevet en rekke artikler og bøker om blant annet tvisteløsning, panterett og sivilprosess.
«Skoghøysaken» Anklager Etter episoder med svekket allmenntilstand høsten 2022 og et sykehusopphold i oktober 2022 anklaget Skoghøy sin kone for å ha forgiftet ham. Anklagene førte til stor medieoppmerksomhet. Skoghøys ektefelle stod fram og tilbakeviste påstandene. Politiet gjennomførte undersøkelser, og henla i januar 2023 anklagene om forgiftning på grunn av bevisets stilling.
I begynnelsen av mars 2023 varslet Skoghøys fraseparerte kone et mulig søksmål om påstandene om drapsforsøk som han hadde rettet mot henne. NTB. 2023. «Høyesterettsdommer Skoghøys fraseparerte kone varsler mulig søksmål.» NTB 01. mars. Skoghøy avviste anklagene i prosessvarselet, omtalte varselet som et forsøk på pengeutpressing, og mente han hadde brukt ytringsfriheten sin da han anklaget henne for å forgifte ham. Ved en eventuell rettssak ville Skoghøy selv prosedere: «Jussen har jeg kontroll på selv», uttalte Skoghøy..
I mai 2023 saksøkte Skoghøys fraseparerte kone ham for inntil 2 millioner kroner.NTB. 2023. «Nataliia Skoghøy saksøker eksmannen - krever inntil to millioner kroner» NTB 08. mai. I juli gjentok Skoghøy anklagene om forgiftning. I januar 2024 ble Skoghøy i Oslo tingrett frifunnet i søksmålet fra ekskona om betaling av ekteskapsbidrag. I november 2024 ble Skoghøy i en ny rettssak Oslo tingrett frifunnet i kravet fra ekskona om oppreisningserstatning for ærekrenkende ytringer.
Vurdering I desember 2022 ba Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie Tilsynsutvalget for dommere vurdere om Skoghøy oppfylte de etiske krav som stilles til en høyesterettsdommer. Øie, Toril Marie. 2022. «Vurdering av dommer. Brev til Tilsynsutvalget for dommere» Norges Høyesterett, 23. desember. Høyesterett engasjerte også kommunikasjonsbyrået Sannum & Bergestuen for bistand til håndteringen av Skoghøy-saken.
Skoghøy hadde en kombinasjon av studiepermisjoner og sykemeldinger fra Høyesterett mellom september 2022 og juni 2023. NTB. 2023. «Ikke avklart når Skoghøy er tilbake i Høyesterett» NTB 22. januar.
På grunn av fraværet deltok ikke Skoghøy i Høyesteretts plenumsbehandling av Snøkrabbe II-saken. Kort tid etter kunngjøring av dommen i mars 2023 publiserte Skoghøy en kommentar der han sa seg uenig i avgjørelsen. En kommentator mente det var oppsiktsvekkende at en permittert dommer «går ut og kritiserer egne kollegers enstemmige dom rett etter at den er falt».
Fratredelse Den 17. april 2023 kunngjorde Skoghøy at han søkte avskjed fra embetet som dommer i Høyesterett med virkning fra 1. juli 2023. Samtidig kunngjorde Høyesterett at domstolen hadde inngått en avtale med Skoghøy om at han skulle få utbetalt et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner. Avtalen innebærer at Skoghøy beholder en lønn som om han var høyesterettsdommer fram til oppnådd pensjonsalder i 2025. I tillegg fikk han dekket utgifter til advokatbistand i forbindelse med utformingen av avtalen om fratredelse. Avtalen var signert av Skoghøy og justitarius Øie og datert 14. april 2023. Fram til Skoghøys fratredelse 1. juli 2023 hadde han studiepermisjon og gikk dermed ikke tilbake til dømmende virksomhet i domstolen,.
Enkelte kommentatorer mente avtalen var problematisk siden det var «åpenbart» at Skoghøy ikke gikk av frivillig, at Høyesteretts framgangsmåte reiser prinsipielle spørsmål om avtalen og om dommeres uavhengighet, og at Skoghøys avgang som dommer i Norges Høyesterett åpner opp for en helt ny type dommer-retrett i Norge: framskyndet avgang, der en avgang ikke er motivert fra dommerens side, ikke er frivillig, at avgangen ledsages av økononomiske incentiver eller andre ytelser etter at avgangen har funnet sted, og at prosessen er uformell.
Ved kunngjøringen av Skoghøys fratredelse uttalte høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie at Skoghøy gjennom årene som høyesterettsdommer har «lagt ned et betydningsfullt arbeid for Høyesterett og for norsk rettsliv. Det står stor respekt av hans virke både som dommer og rettsteoretiker».
Disiplinærtiltak I avtalen mellom Skoghøy og Høyesterett fulgte også at domstolen hadde orientert Tilsynsutvalget for dommere om at det fra Høyesteretts side ikke lenger var behov for en behandling av henvendelsen der Høyesterett hadde bedt utvalget om en vurdering av de etiske krav som stilles til en høyesterettsdommer.
Tilsynsutvalget var ikke bundet av slike anførsler. Utvalget kunngjorde etter behandlingen av saken i april 2023 at det var grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk mot Skoghøy knyttet til hans offentlige uttalelser om ektefellen i media. NTB. 2023. «Skoghøy får kritikk av Tilsynsutvalget for dommere» NTB 20. april.
Bibliografi Bøker 2023 Rettighetsovergang og kolliderende rettserverv 2023 Rett og rettsanvendelse (2. utg.) 2022 Tvisteløsning (4. utg.) 2021 Panterett (5. utg.) 2018 Rett og rettsanvendelse 2018 Panterett (4. utg.) 2017 Tvisteløsning (3. utg.) 2016 Panteloven med kommentarer (3. utg.) 2014 Tvisteløsning (2. utg.) 2014 Panterett (3. utg.) 2010 Tvisteløsning 2008 Panterett (2. utg.) 2008 Nytt i ny tvistelov 2004 Panterett 2003 Panteloven med kommentarer (2. utg.) 2001 Tvistemål (2. utg.) 2001 Avgjørelser i sivilprosess, medforfatter: Christian Hauge 1998 Tvistemål 1995 Panteloven med kommentarer 1991 Kompendium i sivilprosess I (som Jens Edvin Andreassen) 1990 Factoringpant (som Jens Edvin Andreassen) - doktoravhandling 1989 Konge, rikskirke og lokalmenighet (som Jens Edvin Andreassen) 1987 Rettergangsstraff (som Jens Edvin Andreassen) 1983 Innføring i mannskapsrett (som Jens Edvin Andreassen)
Artikler 2016 «Domstolsskapt prosessrett» i Rettsavklaring og rettsutvikling : Festskrift til Tore Schei, s. 60 2016 «Høyesteretts rolle og arbeidsmåte» i Lov og rett, nr. 5, 2016, s. 302 2016 «Forholdet mellom ansvar overfor kommunen etter plan- og bygningsloven og ansvar overfor private i og utenfor kontrakt» i Jussens venner, nr. 4, 2016, s. 189 2015 «I hvilken utstrekning bør rettsoppfatninger av Høyesterett kunne fravikes?» i Lov sannhet rett : Norges Høyesterett 200 år, 2015, s. 254 2015 «Menneskerettighetenes stilling etter Grunnloven» i Lov og rett, nr. 4, 2015, s. 195. 2015 «Dommeren og loven - betydningen av dommerens egne vurderinger («reelle hensyn»)» i Jussens venner, nr. 6, 2015, s. 287 2015 «Voldgift - konkurrent eller supplement til de alminnelige domstoler?» i Berg & Nisja (red.) Avtalt prosess, 2015, s. 349 2014 «À konto-avdrag, foreldelse og rettskraft» i Lov og rett, nr. 4, 2014, s. 187 2014 «Forvaltningssanksjoner, EMK og Grunnloven» i Jussens venner, nr. 5, 2014, s. 297 2014 «Den nødvendige dissens» i Jussens venner, nr. 3, 2014, s. 162 2013 «Reelle hensyn som rettskilde» i Lov og rett, nr. 4, 2013, s. 257 2013 «Advokaters taushetsplikt og de korresponderende bevisforbud i tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119» i Tidsskrift for strafferett, nr. 2, 2013, s. 166 2012 «Tvisteloven og Lugano-konvensjonen – duplikk til Frantzen» i Lov og rett, nr. 7, 2012, s. 438 2012 «Tvisteloven og Lugano-konvensjonen» i Lov og rett, nr. 4, 2012, s. 193 2012 «Nasjonal EMK-prøving – svar til Bjørnar Borvik» i Lov og rett, nr. 3, 2012, s. 170 2011 «Dynamisk tolking i internasjonale domstoler som fenomen, problem og effektivitetsgaranti» i Lov og rett, nr. 9, 2011, s. 511 2011 «Forbud mot tilbakevirkende lovgivning» i Lov og rett, nr. 5, 2011, s. 255 2011 «Nasjonal skjønnsmargin etter EMK» i Lov og rett, nr. 4, 2011, s. 189 2011 «Ansvar for saksomkostninger i sivile saker» i Lov og rett, nr. 3, 2011, s. 111 2011 «Dommerrollen gjennom de siste 50 år – noen utviklingstrekk» i Lov og rett, nr. 1–2, 2011, s. 4 2010 «Dommeratferd og dommerbakgrunn. Særlig om yrkesbakgrunnens betydning for utfallet av tvister mellom private og det offentlige», i Festskrift till Torgny Håstad, 2010, s. 711–726 2010 «Benedikte Moltumyr Høgberg: Forbud mot tilbakevirkende lover» i Lov og rett, nr. 9, 2010, s. 564 2009 «Fravær og oppfriskning etter ny tvistelov» i Lov og rett, nr. 10, 2009, s. 579 2009 «Fra jury til meddomsrett» i Lov og rett, nr. 7, 2009, s. 385 2009 «Praktiseringen av krav til dommerhabilitet i Norges Høyesterett» i Lov og rett, nr. 6, 2009, s. 324 2009 «Ankesiling og begrunnelse» i Lov og rett, nr. 3, 2009, s. 129 2009 «Allmennhetens rettigheter i strandsonen» i Tidsskrift for eiendomsrett, nr. 2, 2009, s. 103 2008 «Tvungent prosessfellesskap i offentligrettslige trepartsforhold» i Lov og rett, nr. 4, 2008, s. 220 2008 «Ekspropriasjonsrett på avveier» i Lov og rett, nr. 4, 2008, s. 193. 2007 «Endringer i sivilprosessen som følge av ny tvistelov og betydningen av disse for jordskifteprosessen» i Areal og eiendomsrett, 2007, s. 547 2007 «Ny tvistelov – noen hovedpunkter» i Lov og rett, nr. 4, 2007, s. 195. 2007 «Menneskerettsdomstolens straffebegrep» i Lov og rett, nr. 4, 2007, s. 193. 2006 «Kravene til søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjonen etter tvisteloven – noen grunnleggende spørsmål» i Lov og rett, nr. 7, 2006, s. 407. 2006 «Ny norsk sivilprosesslov – tvisteloven av 2005» i Jussens venner, nr. 5, 2006, s. 269. 2005 «I hvilken utstrekning kan vitneforklaringer som er avgitt under etterforskningen, leses opp under hovedforhandlingen i straffesaker?» i Lov og rett, nr. 5–6, 2005, s. 283; medforfatter: Tonje Vang 2003 «Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 7 artikkel 4 nr 1 ("ne bis in idem")» i Tidsskrift for rettsvitenskap, nr. 1, 2003, s. 1. 2003 «Konkurskarantene, EMK og Høyesterett» i Lov og rett, nr. 8, 2003, s. 449. 2003 «Mortifikasjon, rettsstrid og sannhetsbevis – replikk til Per Danielsen» i Lov og rett, nr. 3, 2003, s. 174. 2002 «Norske domstolers lovkontroll i forhold til inkorporerte menneskerettskonvensjoner» i Lov og rett, nr. 6, 2002, s. 337.