thumb|Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter. Kulten hadde sin base i Eleusis, en by som i antikken lå rundt 20 km nordvest for Athen, og var en mysteriereligion basert på hemmelige innvielsesritualer som ble feiret hvert år i antikken. Disse festivalene ble betraktet som en av de viktigste. Selve kulthandlingere i Eleusis var hemmelige, og man vet derfor i dag ikke med sikkerhet hva de innebar. Ordet «mysterium» finnes også på norsk og kommer av det greske ordet mystes, «innvidd», av myein, «lukke øyne og munn», Mysterion er således forbundet med det lukkede og det hemmelige.
Allerede i antikken var det antatt at grunnlaget for mysteriene kom fra en eldre jordbrukskult som antagelig går tilbake til mykensk tid (ca. 1600-1100 f.Kr.). Kulten rundt Demeter som gudinne ble etablert en gang rundt 1500 f.Kr.Mylonas, George Emmanuel (1961): Eleusis and the Eleusinian Mysteries, s. 24. Sitat: «Igjen, fra legendene lærer vi ankomsten av kulten til Demeter ved Eleusis på det femtende århundre [f.Kr.] - en hendelse som må selvfølgelig ha hatt en gjennomgripende innflytelse på livet og aktivitetene til dette stedet.» Ideen om udødelighet som å opptrådt i synkretiske religioner som ble introdusert i senantikken. Nilsson, Martin: The Greek popular religion.The cult of Eleusis, ss. 42-44
Mysteriene representerte myten om bortføringen av Persefone fra sin mor Demeter av guden av dødsriket, Hades, i en syklus med tre faser; nedstigning (tapet), søken og oppstigning, der hovedtemaet er hvordan Persefones steg opp fra Hades og ble gjenforent med sin mor. Mysteriene ble en betydelig festival i løpet av den hellenistiske tiden, og den spredde seg senere til Romerriket.Ouvaroff, M. (alternativ oppgitt som Sergei Semenovich Uvarov eller Sergey Uvarov, 1786-1855) (overs. fra fransk av J. D. Price): Essay on the Mysteries of Eleusis, London : Rodwell and Martin, 1817 (Opptrykk: USA: Kessinger Publishing, 2004). Ouvaroff skriver at å fastesette den tidligste grunnleggelsen av de eleusinske mysterier er problematisk. Navnet på byen, Eleusís, synes å ha før-greske røtter og er sannsynligvis knyttet til Elysion og gudinnen Eileithyia.Elysion: «The island of the happy dead» (Hesiod: Works and days 166ff). Eileithyia. A Minoan goddess of childbirth and divine midwifery: F. Schachermeyer (1967). Die Minoische Kultur des alten Kreta. W. Kohlhammer Stuttgart. ss 141-142
Mytologien om Demeter og Persefone thumb|right|Triptolemos mottar hvetebunter fra Demeter og velsignelser fra Persefone, relieff fra 400-tallet f.Kr. Den nasjonale arkeologiske museum i Athen.
Mysteriene er knyttet til en myte knyttet til Demeter, gudinne for jordbruk og fruktbarhet, som det fortelles om i en av de homeriske hymner (ca. 650 f.Kr.). Ifølge hymnen drev Demeters datter Persefone (også omtalt som Kore, «jomfruen» eller «ungpiken») og samlet sammen blomster sammen med venner da hun ble grepet av Hades, guden for underverden, og bortført til dødsriket. Gal av sorg søkte Demeter høyt og lavt etter sin datter. I sin fortvilelse forsøkte hun å tvinge Zevs til å la hennes datter kom tilbake fra dødsriket gjennom å la en forferdelig tørke ramme menneskeney, slik at sult og ludelse bredte seg. Det førte til at menneskene sluttet å gi gudene dyrkelse og ofringer. Til slutt bla Zevs tvunget til å la Persefone komme tilbake til sin mor.Foley, Helene P. (1994): The Homeric «Hymn to Demeter». Princeton University Press. Se også Vaughn, Steck (1994): Demeter and Persephone. Steck Vaughn Publishing
Ifølge myten skulle Dementer i sin søken etter sin datter ha reist over lange strekninger og ha hatt mange mindre opplevelser underveis. I en av dem lærte hun hemmelighetene ved jordbruket hos Triptolemos, etter gresk mytologi en fyrste i Eleusis.Smith, William (2006): A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography Vol. II. Kessinger Publishing, LLC. Til sist, etter å ha rådført seg med Zevs, ble Demeter gjenforent med sin datter, og jorden gikk tilbake til sin tidligere friskhet og framgang: den første høst.
Zevs, som ble presset av skrikene fra sultne mennesker, og av andre guder som også hørte deres fortvilte skrik, tvang Hades til å levere Persefone tilbake. Imidlertid var det en skjebneregel at den som spiste eller drakk i underverdenen, var dømt til å tilbringe evigheten der. Før Persefone ble løslatt til Hermes, som var blitt sendt for å hente henne, hadde Hades lurt henne til å spise noen frø (seks eller fire) fra et granateple, og dette tvang henne til å oppholde seg noen måneder i underverdenen hvert år. Hun var således tvunget til å bli hos Hades for seks eller fire måneder (en måned for hvert frø), mens hennes opphold på jordens overflate hos hennes mor var av en tilsvarende tid. Dette etterlot en lengre periode hvor Demeter var ulykkelig på grunn av Persefones fravær, og forsømte i denne tiden å ta seg av og kultivere jorden. Når Persefone kom tilbake til overflaten, ble Demeter igjen glad og lykkelig, og jorden fikk atter gode tider.
Om vi forutsetter at Persefone ble hos Hades i fire måneder i året og hos Demeter i åtte, tilsvarer det åtte måneder med vekst og grøderikdom fulgt av fire måneder med ingen produktivitet,Smith, 2006. ser vi parallellen med middelhavsklimaet i antikkens Hellas. De fire månedene hvor Persefone var fraværende i dødsriket med Hades, tilsvarer den tørre greske sommeren, en periode hvor plantene er truet av tørke.Greene, William C. (1946): «The Return of Persephone». Classical Philology. University of Chicago Press. ss. 105–106 Ved høstens begynnelse, når frøene er plantet, vender Persefone tilbake til landet med de levende og blir forent med sin mor, og vekstens livssyklus begynner på nytt.
Persefones gjenfødelse er symbolsk for hele plantelivets gjenfødelse og for livets evighet som strømmer fra den ene generasjonen til den andre. Tilsvarende forestillinger opptrer også i mange jordbrukssamfunn i oldtiden: i Adonis-kulten i Fønikia, Osiris-kulten i Egypt og Ariadne-kulten på det minoiske Kreta. Også i Kina ble det fortalt at «Det er i den gravlagt frø, slutten på livet er knyttet til en ny begynnelse.»Wilhelm, Richard, et al overs. (1967): The I Ching or book of changes, Princeton University Press, s. 45
Mysteriene De eleusinske mysterier er antatt å være svært gamle, oppstått fra de religiøse virksomhetene som allerede var utbredt i den mykenske perioden, og går således forut for de mørke århundrer i Hellas. En hensikt som er antatt av dagens forskere med mysteriene, var «å opphøye mennesket over den menneskelige sfære til det guddommelige og sikre hans forløsning ved å gjøre ham guddommelig, og således overdra udødeligheten til ham».Nilsson, Martin P. (1947): Greek Popular Religion, «The Religion of Eleusis», New York: Columbia University Press, ss. 42-64 Komparative studier viser paralleller mellom de greske ritualene og tilsvarende systemer — noen av dem eldre — i Midtøsten. Disse religiøse kultene er blant annet Isis- og Osiris-mysteriene i Egypt, lignende kulter i Syria, de persiske mysterier og frygiske mysterier, og det har også vært argumentert for at de eleusinske mysterier var en fortsettelse av en minoisk kult,Kerenyi, Karl: Dionysos.Archetypal image of indestructible life, s 24, 89, 90. men sannsynligvis påvirket av lignende mysterier fra Midtøsten.
De mindre mysterier ble antagelig feiret hvert år, og de større mysterier kun hvert femte år.Savage, William A. (2006): «Quest of the Soul: The Eleusinian Mysteries» i: Sunrise (magasin), februar-mars 2006. Denne syklusen fortsatte i rundt to tusen år. I den homerske hymne til Demeter er det sagt at kong Keleos, konge i Eleusis, var den første som lærte de hemmelige ritualene og mysteriene til Demeters kult. Han var også en av hennes opprinnelige prester, sammen med Diokles, Eumolpos, Polyxenos og Triptolemos, Keleos' sønn skal etter sigende ha vært den som lærte seg jordbruket gjennom Demeter.Apollodorus: 1.5.2. Kerényi, Carl ( 1991): Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter, Princeton University Press, s. 123-125
Under Peisistratos fra Athen ble de eleusinske mysterier panhellenistiske (felles for alle grekere), og pilegrimer fra hele Hellas og bortenfor strømmet til for å delta. Rundt 300 f.Kr. tok staten kontroll over mysteriene. De ble kontrollert av to familier, EumolpidaiSmith, William (red.) (1842): A dictionary of Greek and Roman antiquities. ss. 399–400. og Kerykes. Dette førte til stor økning i de innviedes antall. Det eneste kravet til medlemskap var frihet fra «blodskyld», det vil si at de aldri hadde begått mord, og at de ikke var «barbariske», det vil si ikke kunne snakke gresk. Derimot hadde både kvinner og slaver tillatelse til å delta i mysteriene og bli innviet.Smith, William (red.) (1842)
Deltakere og hemmeligheter For å delta i mysteriene måtte man sverge en ed om hemmelighold. Fire kategorier deltok i mysteriene: Prester, prestinner og yppersteprester Innviede, som gjennomgikk seremonien for første gang Andre som allerede hadde deltatt minst en gang. De var kvalifisert for fjerde kategori. De som hadde kvalifisert til épopteia, (gresk ἐποπτεία, norsk «selvfordypelse»), som hadde lært Demeters dypeste hemmeligheter og mysterier.
De eleusinske mysterier ble aldri skrevet ned, og det følgende er således kun et riss av hva de innebar. Kun de innviede kjente til innholdet av en kiste, et hellig skap eller kiste, og kalathos, en kurve med deksel. Innholdet, som det meste av mysteriene, er ukjent. Imidlertid har en forsker skrevet at denne kisten inneholdt en gyllen, mystisk slange, et egg, en fallos og muligens også frø som var hellige for Demeter.Taylor, Thomas (1891): The Eleusinian and Bacchic mysteries: A dissertation, J.W. Bouton, s. 179
Kirkefaderen Hippolytus, som skrev tidlig på 200-tallet, avslørte i hans gjendrivelse av alt kjetteri at «athenerne, mens de innvier folk til de eleusinske ritualer, viser likeledes til de som blir anerkjent til de høyeste gradene av disse mysteriene, den mektige og storslåtte og mest perfekte hemmelighet egnet for en som er innviet i det høyeste mystiske sannheter: et aks korn i stillhet tresket.»Hippolytus: Refutation of all Heresies, i ANF, vol. 5; 5, 3
De mindre mysterier Det besto to slags eleusinske mysterier, de større og de mindre. Ifølge Thomas Taylor uttrykte «de dramatiske forestillinger av de mindre mysterier okkult sjelens elendighet ved kroppens underkastelse, slik at de som ble fortrolig med de større, av mystiske og storslåtte visjoner, ble sjelens lykke både her og deretter, når den var renset fra besudlingen av en materiell natur og jevnlig hevet til realitetene av den intellektuelle [åndelige] visjon.» Og etter Platon var «den endelige utformingen av mysteriene å lede oss tilbake til prinsippene, som hvor vi nedstammet fra, ... en perfekt nytelse av det intellektuelle [åndelige] gode.»Taylor, s. 49.
De mindre mysterier skjedde i måneden til Anthesteria under ledelse av Athens archon basileus. For å bli kvalifisert for innvielse måtte deltagerne ofre en grisunge til Demeter og Persefone, og deretter rituelt rense seg i elven Ilissos. Ved fullførelsen av de mindre mysterier var deltagerne anerkjent som mystai, innviede, verdige til å bevitne de større mysterier.
De større mysterier thumb|Ruinene av helligdommen ved Epidauros Den første handling (fjortende boedromion) i de større mysterier var å føre de hellige gjenstander fra Eleusis til Eleusinion, tempelet ved foten av Akropolis.