William Bernard Ullathorne (født 7. mai 1806 i Pocklington i East Riding of Yorkshire i England, død 21. mars 1889 på Oscott College i Oscott nær Birmingham) var en engelsk prelat som hadde høye embeter i den katolske kirke i løpet av 1800-tallet.

Liv og virke Bakgrunn William Bernard Ullathorne var den eldste av ti barn av William Ullathorne, en velstående forretningsmann med interesser i dagligvarer, draperier og brennevin, og Hannah (født Longstaff), som konverterte til katolisismen da hun giftet seg. Da han var ni år gammel, flyttet familien til Ullathorne til Scarborough, hvor han begynte sin skolegang. Han var en etterkommer etter (den hellige) Thomas More gjennom sin oldemor, Mary More.

Som tolvåring ble han tatt fra skolen og plassert på farens kontor for å lære regnskapsadministrasjon. Meningen var å sende ham til skole igjen etterpå, men Ullathorne ville gå til sjøs, og som 15-åring foretok han med foreldrenes tillatelse den første av flere ferder til Østersjøen og Middelhavet. Mens han deltok på messen i Memel, opplevde han noe som var det en omvendelse, og da han kom tilbake spurte han styrmannen om han hadde noen religiøse bøker. Ullathorne fikk en oversettelse av abbé Jacques Marsolliers Life of St Jane Frances de Chantal, noe som forsterket hans religiøse hengivenhet. På slutten av denne reisen vendte han hjem. I februar 1823, 16 år gammel, ble han sendt til Downside School, nær Bath, hvor han ble veiledet av John Bede Polding, etterpå den første erkebiskopen av Sydney, som påvirket ham sterkt., The English Vicars Apostolic, s. 242.

I 1823 gikk Ullathorne inn i benediktinerklosteret Downside Abbey, avla løftene i 1825, og tok tilleggsnavnet «Bernard», etter Bernard av Clairvaux.

Prest, generalvikar i Australia Han ble presteviet i 1831, og dro i 1832 til New South Wales som generalvikar for biskop William Placid Morris (1794–1872), hvis jurisdiksjon var over de australske misjonene.Champ, Judith F., William Bernard Ullathorne, 1806-1889: A Different Kind of Monk, Gracewing Publishing, 2006, , s. 14 Det var i det vesentligste Ullathorne som fikk pave Gregor XVI til å etablere hierarkiet i Australia.

I 1836 sendte Bede Polding Ullathorne tilbake til Storbritannia for å rekruttere flere benediktinere. Mens han var i England, besøkte han Irland, hvor han møtte Mary Aikenhead. Han returnerte til Australia i 1838 med fem Sisters of Charity.

Ullathorne kom tilbake til England i 1841, og led det Judith F. Champ sier i moderne terminologi ville blitt beskrevet som «utbrenthet». Deretter tok han ansvaret for den katolske misjon i Coventry, hvor han vant tilbake helse og humør.

Ullathorne hadde avslått biskopssetene både i Hobart, Adelaide og Perth ettersom han ikke kunne tenke seg å returnere til Australia.

Biskop, apostolisk vikar I 1847 ble han utnevnt til biskop og apostolisk vikar av Western District, etterfølgende biskop Charles Michael Baggs (1806–1845), men ble overført til Central District året etter. Ullathorne ble bispeviet av biskop John Briggs, apostolisk vikar av Yorkshire District; medkonsekrerende var biskopene Thomas Griffiths, apostolisk vikar av London District, og William Wareing, apostolisk vikar av Eastern District.

Biskop Ullathorne var med på å grunnlegge St Osburg's Church i Coventry.

Biskop av Birmingham Ved reetableringen av hierarkiet i England og Wales ble han den første katolske biskop av bispedømmet Birmingham. I løpet av hans nesten fire tiår med funksjonstid på dette bispesetet ble det bygget 67 nye kirker, 32 klostre og nesten 200 katolske skoler.

I 1888 trakk han seg tilbake og mottok fra pave Leo XIII ærestittelen erkebiskop av Cabasa.

Han døde ved Oscott College og hans gravmonumenter i krypten under St. Chad's Cathedral i Birmingham, selv om han ble gravlagt i Church of St Dominic and the Immaculate Conception i Stone i Staffordshire.

Verker Av Ullathornes teologiske og filosofiske verker er de mest kjente The Endowments of Man (1882); The Groundwork of the Christian Virtues r (1883); Christian Patience (1886). Hans Autobiography (selvbiografi) er redigert av A. T. Drane (London).

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670 Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685 Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721 Kardinal Annibale Albani (1682 -1751) *1730 Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1723) *1732 Biskop Charles Walmesley, O.S.B. (1722-1797) *1756 Biskop William Gibson (1738-1821) *1790 Biskop John Douglass (1793-1812) *1790 Biskop William Poynter (1762-1827) *1803 Biskop Thomas Penswick (1772-1836) *1824 Biskop John Briggs (1788-1861) *1833 Biskop William Bernard Ullathorne, O.S.B. (1806-1889) *1846ulla, lest 19. juni 2023

Litteratur

T. L. Suttor, 'Ullathorne, William Bernard (1806–1889)', Australian Dictionary of Biography, Vol. 2, MUP, 1967, pp 544–546; hentet 15. oktober 2009

"The autobiography of Archbishop Ullathorne : with selections from his letters" at Archive.org

Referanser

Kategori:Engelske katolske biskoper Kategori:Engelske benediktinere Kategori:Engelske forfattere Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra East Riding of Yorkshire