Attentatet på Reinhard Heydrich skjedde 27. mai 1942 i Praha og Reinhard Heydrich, leder for den tyske okkupasjonsmakten i Böhmen-Mähren og for RSHA, døde av skadene 4. juni.Newton, M. (2014). Famous Assassinations in World History: An Encyclopedia. ABC-CLIO, s. 223. Attentatet ble gjennomført av tsjekkoslovakiske kommandosoldater sendt fra Storbritannia. Operasjonen ble gjennomført etter ønske fra Edvard Beneš og hans eksilregjering og fra britiske myndigheter, og med bistand av Special Operations Executive.

I massakren i Lidice ble landsbyen Lidice jevnet med jorden som hevn for Heydrichs død. Det var Karl Hermann Frank som ga ordre om hevnaksjonen der 199 menn fra landsbyen ble henrettet, mens kvinner og barn ble deportert. Gjengjeldelsesaksjonen mot Lidice ble godt kjent i vesten, og ble utnyttet av USAs propagandaetat, Office of War Information.

Aksjon Reinhardt, den dødeligste fasen under holocaust, fikk nytt navn etter Heydrichs død. Operasjon Reinhard hadde navn etter Heydrich og kodenavnet ble tatt i bruk i juni 1942 etter attentatet.Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. Holocaust and Genocide Studies, 15(3), 468–486.

Bakgrunn

Grenseområdene mot Tyskland og Østerrike, Sudetenland, ble inkorporert direkte i det stortyske rike 10. oktober 1938 da Tsjekkoslovakia ble tvunget til å akseptere vilkårene i Münchenavtalen. Protektoratet Böhmen-Mähren ble etablert 15. mars 1939 etter proklamasjon av Adolf Hitler fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Böhmen-Mähren var et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin.

I september 1941 ble Heydrich utnevnt til fungerende riksprotektor for Böhmen-Mähren, formelt som stedfortreder for Konstantin von Neurath, med alle fullmakter. Neurath ble satt til side fordi Hitler mente han ikke var hard nok. Heydrich ble praktisk talt diktator for disse okkuperte områdene. Han var fremgansrik som stattholder og følte seg trolig trygg da han slakket av på sikkerheten og kjørte ofte rundt i åpen bil uten livvakter eller annet sikkerhetsoppbud til stede. Heydrich mente at eskorte kunne undergrave tysk prestisje og få tsjekkerne til å tro at han fryktet dem.

Rollen som riksprotektor var fjernere fra maktens sentrum i Berlin. Samtidig sto Heydrich direkte ansvarlig overfor Hitler som han fikke direkte adgang til uten å måtte gå via Himmler.

Motiv President Edvard Beneš med sin eksilregjering i London og Special Operations Executive sto bak aksjonen mot Heydrich. Britisk og tsjekkoslovakiske myndigheter anså attentat og drap på en fremstående nazist av stor symbolsk verdi. De mente at attentatet ville vise at den tsjekkoslovakiske motstandsviljen var uforminsket, og at tyske ledere kunne bli angrepet bak frontlinjene når som helst. Tsjekkoslovaker i eksil i Storbritannia planla og forberedte attentat mot Heydrich. Eksiltsjekkerne var bekymret over at Heydrich hadde lykkes med sin pasfiseringspolitikk i riksprotektoratet. Trolig var det Beneš og hans etterretningssjef Moravec som tok initiativ til attentatet som fikk bistand fra SOE. Undergrunnsbevegelsen skal ha advart Benes mot å gjennomføre attentatet av frykt for represalier. Beneš ønsket med attentatet trolig å vise for britene at tsjekkerne hadde vilje til å drive motstand mot okkupasjonsmakten. Heydrich var nøye med egen sikkerhet, men ønsket ikke eskorte fordi han mente det kunne undergrave tysk prestisje og få tsjekkerne til å tro at han fryktet dem.

Bevarte dokumenter viser at attentatplanene var drevet av et britisk ønske om å gjenvinne det militære initiativet etter tapet av Frankrike sommeren 1940: Britene håpet at attentatet ville stimulere lokal motstand og uro som ville binde opp tyske styrker. Hugh Dalton, minister for økonomisk krigføring, ville skape hemmelige organisasjoner som drev undergravende virksomhet på okkupert territorium. War Office ville styrke tilliten til det britiske imperiet. SOE hadde behov for å vise til vellykkede operasjoner og av rivalen SIS («MI6») ansett som en amatørmessig oppkomling. miniatyr|František Moravec (1895–1971), etterretningssjef for Tsjekkoslovakias eksilregjering i London.

Planlegging Den hemmelige planleggingen om å drepe Heydrich begynte i september 1941. Detaljene omkring planleggingene har i ettertid vært omstridt. Beneš, britiske myndigheter og SOE benektet også etter 1945 at de hadde noe med attentatet å gjøre, blant annet fordi de ikke ville vedkjenne seg politiske attentat som ledd i krigføring og fordi de visste at drap på en fremstående nazist trolig ville føre til brutal gjengjeldelse.

František Moravec, eksilregjeringens etterretningssjef, og noen av sjefene i SOE møttes hyppig høsten 1941. De planla først å sende tsjekkiske agenter opplært i etterretning, kommunikasjon og sabotasje med fly for å utføre aksjoner i riksprotektoratet. Disse aksjonene ble ikke noe av og de konkluderte med at slike mindre aksjoner ikke ville være spektakulære nok: Det kom til at de i stedet ville drepe Heydrich ved et attentat.

Frank Nelson, sjef for SOE, og Moravec avtalte på et møtte 3. oktober 1941 at SOE skulle bidra med våpen og opplæring av to-tre tsjekkiske agenter med sikte på å drepe Heydrich. Operasjonen fikk kodenavn Anthropoid. SOE var fast bestemt på at Heydrich var det mest interessante målet for en oppsiktsvekkende aksjon: SOE baserte seg i stor grad på boken Inside the Gestapo: Hitler’s Shadow over the World av en tidligere gestapomann i eksil i Storbritannia. Midt i oktober hadde 1941 hadde SOE en konkret plan for attentatet: et direkte angrep på Heydrich under bilturen fra residensen til kontoret, helst i et gatekryss der bilen måtte slakke farten.

I London kalkulerte man med at brutale tysk gjengjeldelse ville tilskynde et tsjekkisk opprør mot nazistyret. Den britiske regjeringen ville ikke bli tatt i å bryte normer for krigføring ved å støtte terror og det var ønske om en dekkhistorie. Planen var å fremstille attentatet som en spontan aksjon utført av den lokale undergrunnsbevegelsen. Jan Kubiš, en tidligere soldat og motstandsmann fra Mähren, og Jozef Gabčík, en tidligere soldat som var låsesmed av yrke, ble valgt til å utføre det direkte angrepet etter at de meldte seg frivillig til å delta i aksjonen. De to hadde vervet seg til Fremmedlegionen og deltok i slaget om Frankrike i 1940. I Storbritannia ble de innrullert i den tsjekkiske brigaden på omkring mann. De fikk kodenavn Ota og Zdenek.

Den britiske ledelsen kjente ikke til hvor vanskelig det ville være å gjennomføre en aksjon som dette. Britiske myndigheter anså tsjekkerne som særlig samarbeidsvillige overfor okkupanten og ble regnet som det okkuperte landet med minst motstandsaktivitet. Beneš’ posisjon ble svekket av den labre tsjekkiske motstanden mot okkupasjonen og skapte tvil om hans endelige mål om gjenetablere Tsjekkoslovakia innenfor grensene av 1937. En forhandlet fredsavtale mellom Storbritannia og Tyskland kunne føre til at Böhmen ble tapt for godt. På dette tidspunktet hadde ikke Storbritannia trukket seg fra Münchenavtalen som innebar at Sudetenland ble overtatt av Tyskland. Den britiske regjeringen holdt trolig spørsmålet om Münchenavtalen åpent for opprettholde presset på Beneš. Tidlig i september 1941 oppfordret Beneš motstandsbevegelsens ledelse (ÚVOD) til koordinerte sabotasjeaksjoner blant annet med sikte på å lamme den viktige tsjekkiske våpenindustrien; senere samme måned kom Heydrich inn som fungerende riksprotektor og motstandsbevegelsen ble lammet av bølge med arrestasjoner.

Special Operations Executive (SOE) lærte opp attentatmennene og slapp dem i fallskjerm over landet der undergrunnsbevegelsen tok i mot dem. Samtidig med attentatmennene mot Heydrich ble flere motstandsfolk sluppet i fallskjerm med sikte å sabotasje mot Skoda-verkene. Flere ble sluppet frem til mai 1942. Ingen av disse andre aksjonene lykkes blant annet på grunn av omfattende tyske sikkerhetstiltak.

Forberedelse Opprinnelig var datoen for attentatet satt til 29. oktober 1941, årsdagen for opprettelse av den tsjekkoslovakiske republikk. Kodenavnet var «Aksjon Antropoid», det var ingen plan for flukt for gjerningsmennene og det ble regnet som et selvmordsoppdrag. De to skulle gå under jorden. I alt 9 personer med fallskjerm og utstyr ble 28. desember 1941 fraktet med en Halifax fra England over Frankrike og Tyskland til Tsjekkoslovakia kl 2 om natten. Dyp snø hindret pilotene i å finne den planlagte droppsone ved Pilsen, og Kubiš og Gabčík havnet istedet med fallskjerm omkring 30 km fra Praha. Halifaxen holdt bare 150 meters høyde da de hoppet ut.Guido Knopp: SS

De to fikk straks hjelp av lokale motstandsfolk som kom til inkludert Bretislav Baumann (Baumann og hans kone ble etter drapet på Heydrich sendt til Mauthausen og myrdet). Kubiš og Gabčík oppholdt seg de neste fem månedene i Praha og brukte tiden blant annet til å sykle rundt for å finne et ideelt sted for angrep. I forstaden Libeň fant de et brat sted: En skarp sving der Heydrichs bil måtte slakke ned til gangfart og de kunne skyte Heydrich på nært hold. Kubiš og Gabčík var uforsiktige og etterlot mange spor som Gestapo senere brukte til å bryte opp nesten alt motstandsarbeid i Riksprotektoratet. Da ÚVOD, ledelsen for motstandsbevegelsen, oppdaget hvilket oppdrag Kubiš og Gabčík faktiske hadde ba de innstendig Benes om å avbryte aksjonen av frykt for omfattende tysk gjengjeldelse. Kubiš og Gabčík mente at de som soldater måte følge ordren gitt direkte av president Benes. Gjennom kontakter på slottet i Praha fikk de vite at Heydrich skulle reise til Berlin 27. mai og at han dermed kunne bli borte i flere uker. Josef Valčík, som hadde kommet til Riksprotektoratet med siktet på en annen aksjon, sluttet seg til de to.

Gjennomføring

27. mai 1942 utførte tsjekkoslovakiske partisaner, trent i Storbritannia, et attentat mot Heydrich. Det var en vårdag med varmt, fint vær. Vanligvis kjørte han hjemmefra straks det ble lyst, men denne dagen forlot han boligen rundt klokken 10:00. Privatsjåføren Johannes Klein skulle kjøre ham til kontoret i borgen i Praha og deretter til flyplassen: Heydrich skulle med fly til Berlin for å rapportere til Hitler om situasjonen i Riksprotektoratet. Bilen var en Mercedes kabriolet og Heydrich reiste som vanlig uten eskorte.

Teamet bestod av Adolf Opálka (lederen), Josef Valčík, Jan Kubiš og Jozef Gabčík. De la seg i bakhold i Praha-forstaden Libeň ved en skarp sving hvor Heydrichs bil måtte sakke ned farten. Gabčík hadde våpenet skjult av en regnjakke som hang over armen. Kubiš sto på motsatt side av veien med to bomber i en dokumentmappe. De sto ved en trikkeholdeplass der det ikke vekket oppsikt at de sto og ventet. Valčík holdt utkikk lenger oppe i veien og signaliserte klokken 10:20 med et lommespeil at Heydrich nærmet seg. Gabčík sprang frem og sikte på Heydrich med sin stengun, men den hadde låst seg. Heydrich ga ordre om å stopp bilen og trakk sin egen pistol for å skyte attentatmannen. Da bilen stanset kom Kubiš ut av skyggen og kastet en bombe mot den åpne bilen: Han kastet bomben for kort og den landet ved høyre bakhjul der den eksploderte. Kubiš fikk granatsplinter i ansiktet og ble halvveis blindet av blod som rant fra pannen. Heydrich og sjåføren Klein hoppet ut av bilen klare til å skyte attentatmennene. Kubiš hoppet på sykkelen sin for å unnslippe. Heydrich gikk røyken fra eksplosjonen etter Gabčík som forsøkte å finne dekning. Da Heydrich plutselig sank sammen av smerter stakk Gabčík av. De to attentatmennene hadde pistoler og skjøt i luften for å skremme sjåførene og tilfeldige tilskuere. Eksplosjonen var så kraftig at noen splinter trengte gjennom setet og såret Heydrich i ryggen. Senere undersøkelser viste at dersom Heydrich hadde blitt sittende, ville han trolig ha overlevd.

Jakt på gjerningsmennene