miniatyr|Antatt 8000 år gammel kvevri, utstilt i det georgiske nasjonalmuseet i Tbilisi.
Kvevri, også skrevet som qvevri, er store egg-formede kar av leirtøy, som tradisjonelt brukes til gjæring og lagring ved fremstilling av georgisk vin. Etter at druene er presset blir saften, drueskallet, bladstilkene og frøene lagret i kvevri-kar. Karet blir deretter forseglet og gravd ned i bakken, der vinen gjærer fra tre til seks måneder før den blir drukket. Produksjonstiden avhenger blant annet av den lokale tradisjonen.
Etymologi Ordet kvevri er en translitterasjon fra georgisk, ქვევრი. Det er enighet mellom språkviterne professor Tamaz Gamkrelidze og professor Kevin Tuite at kvevri, skrevet med «k», er en bedre translitterasjon, enn skrevet med «q», som i quevri eller qvevri. Det hevdes å være en misforståelse å oversette den georgiske bokstaven «ქ» til latin med bokstaven «q», det skal være «k».
Historie Den tradisjonelle vinproduksjonen i kvevri-kar er den eldste kjente måten å produsere vin på. Metoden spredte seg fra Kaukasus til resten av verden for 5 000 år siden. De eldste karene funnet i Georgia og som likner dagens kvevri-kar, er 8 000 år gamle.UNESCO, video på youtube.
Denne måten å lage vin på preger livet i mange lokalsamfunn i Georgia fremdeles, særlig i Kakheti, Imereti og Guria. Produksjonsmåten utgjør en viktig del av landets kulturelle identitet og kulturarv. Vinproduksjon og vin er ifølge UNESCO vesentlige elementer i den georgiske forteller- og sangtradisjon.
Krukkeproduksjonen miniatyr|Orangevin lages tradisjonelt i kvevrier.Kvevri-krukkene dreies ikke, men modelleres for hånd. De må tørkes og deretter brennes på ca 1200 grader i tre døgn. Kvevrien er ferdig når mesteren avgjør at den har fått en spesiell farge, og klang når man banker på den med en stein. Innvendig behandles kvevrien med bivoks og utvendig med lesket kalk.
Kvevrien har form som en amphora, men i motsetning til amphoraen oppbevares kvevrien under bakken.
En georgisk vinkjeller kalles en marani.
Kvevri-vinen For vinproduksjonen graves det store leirkaret ned i jorden, slik at bare åpningen vises. Deretter blir de pressede druene, saften, skallet, stilker og fruktsteiner helt opp i kvevrien. Etter at gjæringen er igangsatt, blir kvevrien forseglet og dekket med sand, slik at temperaturen holdes jevn. Det tar fra tre til seks måneder før den kan drikkes. En kvevri på 2000 liter krever gjerne minst tre måneders lagring.
Metoden brukes i hele landet, med enkelte lokale variasjoner. I Kakheti brukes hele pressresten, mens de i Imereti bare anvender en tredel av denne.
Den ferdige vinen varierer i karakter. Det er gjerne druene Kisi, Mtswane og Rkatsiteli som brukes. De røde vinene er gjennomgående robuste, mens de hvite har en tydelig, mørk farge, en kompleks aroma og velstrukturerte tanniner.
En kjent type kvevri-vin er hvitvinstypen orangevin. Navnet kommer av fargen som er nærmest orange eller tefarget, med innslag av rosa.
Immateriell verdensarv Produksjonen av vin i kvevri-kar som er åtte tusen år gammel, ble i 2013 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle verdensarven.
Bildegalleri
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Mat og drikke Kategori:Immateriell kulturarv Kategori:Georgisk kultur