Kalven og eika (russisk: Бодался телёнок с дубом, Bodalsja teljonok s dubom), med undertittelen Skisser av et litterært liv i Sovjetunionen (Очерки литературной жизни, Otsjerki literaturnoj zjizni), er et selvbiografisk verk av den russiske forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn (1918–2008). Den russiske tittelen kan oversettes med «en kalv som stanger mot en eik».

Verket er memoarer som handler om hans egne forsøk på å publisere sine litterære etterlatenskaper i Sovjetunionen. Solzjenitsyn begynte å arbeide med memoarene i april 1967, da han var 49 år gammel. Han tilføyde supplementer i 1971, 1973 og 1974.

Verket ble utgitt på russisk i 1975. En engelsk oversettelse ble utgitt i 1980, og en norsk oversettelse ble utgitt i 1978.

Innhold

Solzjenitsyn ble arrestert i februar 1945, for å ha kritisert Josef Stalin i et brev til en venn. I juli 1945 ble han dømt til ti år i fangeleir. Hans trebinds-verk Gulag-arkipelet forteller om hans erfaringer i GULag, den delen av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Romanen En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1962) skildrer én dag i livet til en vanlig fange i en spesialleir i gulagsystemet på 1950-tallet, en arbeidsleir for politiske fanger.

Hans memoarer Kalven og eika ble utgitt på russisk i Paris i 1975. En engelsk oversettelse foretatt av Harry Willets, ble publisert i januar 1980. En norsk oversettelse av Odd Tufte Lund ble publisert høsten 1978.

I Kalven og eika forteller Solzjenitsyn om sitt virke som forfatter i Sovjetunionen i tiden etter at han ble løslatt fra fangeleirene i mars 1953. Han forteller om alle vanskelighetene, om det totalitære maktapparatets utallige forsøk på å stoppe ham gjennom innbrudd, tyveri av manuskripter og litterært arkiv, telefonterror, skygging og pressekampanjer.

Bøkene til Solzjenitsyn er mettet med religiøs symbolikk. I så måte viderefører han flere åndelige tradisjoner i Russland. Han er talsmann for metanoia, omvendelse, ikke bare i betydningen å få tro, men som en moralsk og åndelig gjenfødelse som omfatter hele personen og viljen til å leve etter en indre stemme og samvittighet.

thumb|Eiketre i Arzamasskydistriktet i Nizjnij Novgorod oblast i den volgiske føderasjonskrets i Russland. Solzjenitsyn brukte eiketreet som et symbol på det totalitære systemets urokkelighet. Solzjenitsyn var solid forankret i forståelsen til den russisk-ortodokse kirke. Kirkens svake stilling i det sovjetiske samfunn mente han kom av at den har gitt etter overfor makthaverne. Den levde på en grunnleggende løgn fordi deler av det kirkelige hierarki tilhørte det totalitære system. Solzjenitsyn mente at hele det totalitære system var basert på løgn.

Solzjenitsyn brukte eiketreet som et symbol på det totalitære systemets urokkelighet. Men også i vår vestlige kultur var han blitt et uromoment. Han hisset på seg mange med sine kraftige advarsler og anklager — om vestens manglende åndelige og moralske kraft. Og selv sammenlignet han seg med en liten kalv, som stanger mot eika. Treet står nok fortsatt, men det svaier. Eika kjenner det helt ned i røttene.

Referanser Dudko (1977) Pearce (2001), side 67-167 Pearce (2001), side 261-268 Бодался теленок с дубом (1975) The Oak and the Calf (1980) Kalven og eika (1978) Kalven og eika (1978), side 117 Kalven og eika (1978), side 277-278 Kalven og eika (1978), side 561

Litteratur

Kategori:Bøker fra 1975 Kategori:1975 i Sovjetunionen Kategori:Biografier Kategori:Verker av Aleksandr Solzjenitsyn