thumb| Symbolet til Society of United Irishmen Society of United Irishmen («Samfunnet av forente irlendere») var en edsvornet forening i kongeriket Irland som var inspirert av og ble dannet i kjølvannet av den franske revolusjonenDorney, John (28. oktober 2017): «The 1798 Rebellion – a brief overview», The Irish Story for å sikre «en likeverdig representasjon av hele folket» i en nasjonal regjering.The United Irishmen Organization 1797 Fortvilet over konstitusjonelle reformer, og i strid med både de kongelige britiske militære styrker (crown forces)Begrepet crown forces, «det kongelige militære», har blitt brukt av militante irske republikanere på britisk sikkerhetsstyrker på øya Irland, inkludert de britiske væpnede styrker og væpnet politi, jf. Hawes-Bilger, Cordula (2007): War Zone Language: Linguistic Aspects of the Conflict in Northern Ireland. Francke. ISBN 9783772082009; s. 148. og irske sekteriske militære divisjoner, gikk United Irishmen i 1798 i gang med et betydelig republikansk opprør i Irland rettet mot britisk styre i Irland.«Irish Rebellion of 1798», National Army Museum Nederlaget og bistre undertrykkelse etterpå var et forspill til avskaffelsen av det irske parlamentet i Dublin og til Irlands innlemmelse i et forent kongerike (United Kingdom) med Storbritannia. Et forsøk på å gjenopplive bevegelsen og fornye opprøret etter Unionsloven i 1800,«An Act for the Union of Great Britain and Ireland», UK Parliament to år etter opprøret, førte til et nytt opprør i Dublin i 1803, som også mislyktes.O’Donnell, Ruán (høsten 2003): «The Rising of 1803 in Dublin», History Ireland, 3(11)
Ved å følge prinsipper de mente hadde blitt stadfestet av amerikansk uavhengighet fra Storbritannia og av den franske erklæringen om menneskerettigheter,Declaration of the United Irishmen, 1791, An Sionnach Fionn lovet de presbyterianske kjøpmennene som dannet det første forening av United Irishmen i Belfast i 1791 å gjøre felles sak med sine landsmenn med katolsk flertall. Deres «hjertelige forening»Calkin, Homer L. (mars 1944): «Internal Irish Organizations During the Eighteenth Century», The Southwestern Social Science Quarterly, 24(4), s. 303-318«A cordial union», Irish Republican News ville oppheve Irlands protestantiske (anglikanske) makt og holde hennes regjering ansvarlig overfor et representativt parlament.
Etter hvert som United Irishmen økte betydelig i Belfast, Dublin og på tvers av det landlige, rurale Irland, ble prøven for medlemskap administrert til arbeidere (og i noen tilfeller kvinner) som opprettholdt sine egne demokratiske klubber, og til irske leilendinger organisert mot den protestantiske herredømmet og godseiere i hemmelige brorskap. Bevegelsens mål ble gjengitt i kompromissløse termer: Katolsk frigjøring og radikale reformer som universell mannlig stemmerett«Universal Manhood Suffrage», The National Archives blog 12. april 2018 (hver mann en borger, uansett religiøs tilknytning)«one-person, one-vote rule», Wex - Law.Cornell.Edu og for en irsk republikk (avvisning av den britiske monarken). Det ble lagt til rette for en oppstand som skulle støttes av franskmennene og av nye tilsvarende forente samfunn i Skottland og England. Planene ble derimot forstyrret av infiltrasjon fra myndighetene og av arrestasjoner og beslag med henvisning til krigslover,Stack, Wayne (2008): Rebellion, Invasion and Occupation; A military history of Ireland, 1793-1815 (PDF), University of Canterbury slik at da det kom til sommeren 1798 resulterte oppfordringen til å gå til våpenmakt i en rekke ukoordinerte lokale opprør.
Den britiske regjeringen benyttet seg av det irske opprøret i 1798 som argument for å kreve større sikkerhet for en union med Storbritannia. I 1800 ble irske lovgivning i Dublin opphevet til fordel for et britisk og forent kongerikes parlament i Westminster. Et forsøk på å gjenopprette bevegelsen United Irishmen ved å organisere seg etter strengt militære linjer klarte ikke å framkalle en respons i det som hadde vært kjerneområdet til United Irishmen i nordlige Irland, og slo ytterligere feil i 1803 med Robert Emmets opprør i Dublin. Whelan, Kevin (høsten 2003): «Robert Emmet: between history and memory», History Ireland, 11
Siden hundreårsjubileum for det irske opprøret i 1898 har unionister i Ulster bestridt arven ettersom de vil beholde unionen med Storbritannia. Til tross for nederlaget til opprøret i 1798 til United Irishmen, kan det ikke betraktes som en fullstendig mislykket episode i irsk og britisk historie. Selv om opprøret varte i en relativt kort periode, ble konsekvensene følt i mange år fremover. I 1798 hadde «gulvet i det organiserte samfunnet kollapset» i Irland, «og de etablerte samfunnsklassene hadde plutselig våknet til eksistensen av lidenskaper og hat som de hittil komfortabelt hadde henvist til en gammel fase i Storbritannias erobring av Irland» noen hundre år tidligere.Ridner, Judith A. (1988): The Society of United Irishmen and the Rebellion of 1798 (PDF), Dissertations, Theses, and Masters Projects. William & Mary. Paper 1539625476
Referanser
Eksterne lenker
Original Declaration of the United Irishmen Declarations and Tests of United Irishmen, fra memoarene til William Sampson, 1817 Remembering the United Irishmen and the 1798 Rebellion, Newry, Mourne and Down District Council, 20. september 2019
Kategori:Etableringer i 1791 Kategori:Organisasjoner etablert i 1791 Kategori:Irske opprør Kategori:Irlands historie