thumb|Nordli kirke Lierne prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Namdal prosti. Det omfattet sogn i Lierne kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Nordli kirke.
Liernes kirkesogn er nå en del av Lierne kirkelige fellesråd, og underlagt Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Liðir (norrønt) antas å være befolket fra Snåsa i førkristen tid og hadde omkring 25 navnegårder i høymiddelalderen. Det har sannsynligvis stått et gudshus på Nesset i Nordli, hvor det fortsatt er et sted som blir omtalt som Kirkebakken. Ifølge sogneprest i Snåsa, Nils Mortensen Lund i 1689:
Påført med skrivemaskin av sogneprest Jens Rynning:
Riktigheten av samenes nedslakting av den norske befolkningen er omstridt, men Nordli ble helt avfolket etter Svartedaudens herjinger, dvs. på 1300-tallet eller noe senere. For Sørlis vedkommende er det grunn til å anta at et mindre bygdelag overlevde pesten og bestod inntil reformasjonen. Etter skattemanntallet for år 1520 var det i Fynnelydh fem gårder med tilsammen åtte skattepliktige, og disse måtte være bosatt i Sørli, ettersom Nordli forble liggende øde enda et århundre.
I Reformatsen 1589 var Findelijd annekssogn til Snaasen Præstegjeld med gudstjeneste to ganger i året. Eldste omtale av kirken i Sørli er i lensregnskapet for Steinviksholm len for 1548-49 hvor Deuygk kiierckiie er oppført. Kirken lå på Devik i Sørli, og ble brent av svenske tropper under Kalmarkrigen i 1613, men gjenoppført samme sted i 1616. Etter Freden i København i 1660 ble bygdelagene i Lierne grensetrakter mot Jemtland som var lagt til Sverige i øst og Finnmarken som forble norsk-svensk fellesområde i nord.
Under forhandlingene med Sverige om det som skulle bli Grensetraktaten av 1751 var den opprinnelige svenske posisjonen at hele Sørli og omkring halve Nordli sogn skulle gå til Sverige, dvs. at grensedragningen fulgte vannskillet. Fra norsk side ble det anført at bygdelagene øst for vannskillet var befolket fra norsk side, og at de sognet til Nordli og Sørli kirker. Det endte med at det meste av området ble lagt til Norsk side av grensen, så derved fikk riksgrensen den karakteristiske utbulningen mot øst.
Ved kgl.res. av 14. oktober 1871 ble Lierne prestegjeld skilt ut fra Snaasen med Nordli som hovedsogn og Sørli som anneks:
Ved kgl.res. av 24. juli 1871 ble det tillatt å oppføre ny kirke på Deviks grunn i Sørli. Eierne og brukerne av Skogen, Tunnsjøen, Ingelsvatnet, Limingen og Devika i Nordli sogn fikk tillatelse til å bygge kapell og anlegge kirkegård på Tunnsjøens grunn ved kgl.res. 11. april 1874, og Tunnsjø kapell ble innviet 22. april 1876. For kapelldistriktene Røyrvik og Trones i Grong prestegjeld og Tunnsjø kapelldistrikt i Lierne ble det ved kgl.res. av 26. april 1912 ansatt en hjelpeprest, og Tunnsjø kapell fikk eget kirketilsyn.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.
Menigheter Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter: Nordli Sørli
Referanser
Kategori:Liernes historie Kategori:Prestegjeld i Trøndelag Kategori:Prestegjeld i Nord-Trøndelag Kategori:Prestegjeld i Nidaros bispedømme