thumb|Veterantog på Setesdalsbanen, 23. juli 2003. Toget kjører inn på Paulen bro. thumb|Stasjonsbygningen på Byglandsfjord. miniatyr|høyre|Feltspat som ble utvunnet i Iveland, ble fraktet med tog fra Grovane stasjon til Kristiansand.

Setesdalsbanen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen nevnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.«Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen», artikkel fra nrk.no, 27. september 2011

Historie Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa.1000 venndøler tok imot kongen Fædrelandsvennen Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard.

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne.

Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk en liten restaurant samt et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet oppe og moderne vannklosetter i kjelleren.

Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962.Museumjernbane, VG, 5. august 1981 Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.Siste tog til Byglandsfjord, Avtrykk.no, 18.04.2017 Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen holdeplass. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.

Fra 2004 er Setesdalsbanen en ca 8 km lang museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 1894–1902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.

Det kjøres åpne og chartrede tog med damplokomotiv og trevogner. Motorvogntog kjøres også.

Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Arbeidstog kjøres hele året og til alle tider på døgnet.

Feltspatdriften Setesdalsbanen har vært av stor betydning for gruvedriften, både i Iveland og på Evje. Det hadde vært småskala gruvedrift etter kvarts siden 1884, til bruk i smelteverket til Flåt nikkelgruve på Evje. Men sammen med kvartsen fantes det store mengde feltspat av god kvalitet. Siden det var for dyrt å frakte den til Kristiansand, ble alt vraket. Men da Setesdalsbanen åpnet, ble fraktkostnadene betraktelig redusert, og det var begynnelsen av storstilt gruvedrift i begge to kommuner etter feltspat, men også kvarts ble produsert i betraktelige mengder.

De bevarte lokomotivene Damplokomotiver for smalspor

Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960. Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet ble satt i drift per august 2024 etter at kjelen kom tilbake fra et verkstedsopphold i Storbritannia. Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Per 2023-24 er lokomotivet i Storbritannia for vedlikehold. Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet var i drift frem til august 2024. Per september 2024 er kjelen i Storbritannia for hovedrevisjon.

Diesellokomotiver for smalspor

SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018. SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2023.

Diesellokomotiver for normalspor

Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor.

Skd 206.39, bygget i 1938. Skd 206.44, bygget i 1938.

Linjekart Før Sørlandsbanens åpning i 1938 thumb|500px|Kart over Setesdalsbanen

Museumsjernbanen pr. 2007 Kilometreringen refererer til Oslo S

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Setesdalsbanens Venner Setesdalsbanen hos Vest-Agder-museet

Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge Kategori:Museumsjernbaner i Norge

Kategori:Jernbanestrekninger i Agder Kategori:Museer i Agder Kategori:Tusenårssteder Kategori:Setesdal Kategori:Samferdsel i Vennesla Kategori:Byggverk i Evje og Hornnes Kategori:Byggverk i Bygland Kategori:Opphør i 1962 Kategori:Olavsrosa Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1895 Kategori:1895 i Norge Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1962 Kategori:Samferdsel i Bygland Kategori:Byggverk i Vennesla Kategori:Agders samferdselshistorie Kategori:Tidligere byggverk i Agder