Mydidae er en ganske artsfattig familie av fluer som inneholder de største flueartene man kjenner. Den sørmaerikanske arten Mydas heros når en kroppslengde på 6 cm og et vingespenn på 10 cm og er dermed den største kjente flue.
Mydidae ligner mye på rovfluer, blant annet ved at hodet har et dypt søkk mellom fasettøynene, og at ansiktet er fremtredende med lange hår («bart»). De kan ellers kjennes fra de aller fleste andre fluer på at de har klubbeformede antenner. En del arter etterligner vepser, spesielt veps i familien veiveps (Pompilidae).
Mydidae finnes over det meste av verden, men mangler i Nord-Europa.
Utseende Middelsstore til meget store fluer (9–60 mm), ganske slank kroppsform. Brystet (thorax) er forholdsvis flatt, uten kraftige børster, men med fine hår. De artene som ikke er helt mørke har gjerne mørke lengdestriper på ryggen. Bakkroppen er ganske lang og kjegleformet. Hannens ytre kjønnsorganer er ikke påfallende store.
Hodet er forholdsvis lite, avsatt fra kroppen med en tydelig hals og mye bredere enn langt. Fasettøynene er store og halvkuleformede. Pannen er nedsenket og danner et dypt søkk mellom fasettøynene, som hos rovfluene. Punktøynene er karakteristiske: det fremste, midtre punktøyet er stort, mer eller mindre nyreformet, og sitter like over antennefestet. De bakerste (på siden) punktøynene er lange og smale. Punktøynene sitter på en lav, langsmal knøl.
Hodet mangler kraftige børster, men har mange fine, lange hår. Ansiktet (området under antennene) er ofte noe fremskytende og dekket med lange, utstående hår, slik at fluene har en «bart» som ligner den hos rovfluene, men det er vanligvis mindre påfallende enn hos disse. Noen arter har munndelene utviklet til en lang, fremoverrettet sugesnabel.
Antennene er fire-leddete. De to innerste leddene er sylindriske, det andre leddet er ganske lite og kort. Det tredje leddet er langt og tynt, ofte med en eller to innskjæringer som gjør at det kan virke som flere ledd. Av og til er det bøyd i en vinkel. Det ytterste, fjerde leddet danner en kølle som gir antennene en karakteristisk kølleform. Hos noen arter er det fjerde leddet utvidet ved roten.
Vingene er ganske lange og smale, glassklare eller mer eller mindre røkfargede, hos noen arter nesten svarte. De har mange årer og et årenett som ligner rovfluene. Årenettet danner flere lukkede celler inne i vingen. Den bakerste åren som munner i vingespissen (M1) er vanligvis karakteristisk, jevnt krummet.
Beina er middels lange, lårene er ofte fortykket.
Larvene er lange og tynne, glatte og blanke, sylindriske, og tilspisset i begge ender. Hodet er ganske lite uten en synlig hodekapsel.
Levevis Overraskende lite er kjent om biologien til disse fluene, når man tar hensyn til hvor store og påfallende de er. Det har nok sammenheng med at mange av artene er ganske sjeldne.
Larvene er rovdyr og ser ut til å spise spesielt billelarver. Den kjempestore arten Mydas heros legger egg i kolonier av bladskjærermaur (Atta spp.), og man tror at larvene dens lever av larvene til en stor gjødselbille-art som lever av avfall i maurkoloniene. Andre arters larver har blitt funnet i et bol av en ørkenrotte, i løs sand og i morkne trestubber. I alle tilfeller regnet man med at de levde av billelarver, men lite spesifikt er kjent om dette.
De voksne fluene kan besøke blomster for å drikke nektar, men noen arter har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg som voksne.
De fleste medlemmene av denne familien finnes i varme og tørre, spesielt sandige, områder. Mange lever i ørkner og halvørkner. Én art har spesialisert seg på å leve i strandsonen langs ørken-kysten i Namibia, et ekstremt ugjestmildt miljø.
Systematisk inndeling thumb|300px| Mydas sp., en av de største artene thumb|300px| Mydas clavatus thumb|300px| Rhaphiomidas terminatus
Ordenen tovinger, Diptera Fluer, Brachycera Underordenen lavere fluer, Orthorrhapha Gruppen Heterodactyla Overfamilien Asiloidea Familien Mydidae Bezzi, 1903 Underfamilien Diochlistinae Bequaert, 1963 Slekten Diochlistus Gerstäcker, 1868 - Australia Slekten Mitrodetus Gerstäcker, 1868 Underfamilien Mydinae Bezzi, 1903 – Amerika Slekten Baliomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989 Slekten Ceriomydas Williston, 1898 Slekten Chrysomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989 Slekten Dolichogaster Macquart, 1848 Slekten Gauromydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989 Gauromydas heros (Perty, 1833) – den største kjente fluearten, fra Brasil Slekten Mapinguari Papavero & Wilcox, 1974 Slekten Messiasia d'Andretta, 1951 Slekten Mydas Fabricius, 1794 Slekten Phyllomydas Bigot, 1880 Slekten Protomydas Wilcox & Pimentel, 1989 Slekten Stratiomydas Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989 Slekten Utinga Wilcox, Papavero & Pimentel, 1989 Underfamilien Syllegomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – finnes nærmest i Spania Slekten Afroleptomydas Bequaert, 1961 - over 70 arter Slekten Afromydas Bequaert, 1963 Slekten Agaperemius Hesse, 1969 Slekten Arenomydas Hesse, 1969 Slekten Cephalocera Latreille, 1829 Slekten Cephalocerodes Hesse, 1969 Slekten Eremohaplomydas Bequaert, 1959 Slekten Halterorchis Bezzi, 1924 Slekten Haplomydas Bezzi, 1924 Slekten Heteroleptomydas Bequaert, 1963 Slekten Hispanomydas Arias, 1914 Hispanomydas hispanicus Arias - Spania Slekten Lachnocorynus Hesse, 1969 Slekten Mahafalymydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005 Slekten Mimadelphus Hesse, 1972 Slekten Mydaselpis Bezzi, 1924 Slekten Namadytes Hesse, 1969 Slekten Namibimydas Hesse, 1972 Slekten Neolaparopsis Hesse, 1969 Slekten Nomoneura Bezzi, 1924 Slekten Nomoneuroides Hesse, 1969 Slekten Nothomydas Hesse, 1969 Slekten Notosyllegomydas Hesse, 1969 Slekten Oreomydas Hesse, 1969 Slekten Syllegomydas Becker, 1906 Slekten Vespiodes Hesse, 1969 Underfamilien Ectyphinae Wilcox & Papavero, 1971 – Amerika Slekten Ectyphus Gerstäcker, 1868 Slekten Heteromydas Hardy, 1944 - Nord-Amerika Slekten Opomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika Slekten Parectyphus Hesse, 1972 Underfamilien Anomalomydinae Papavero & Wilcox, 1974 - Australia Slekten Anomalomydas Papavero & Wilcox, 1974 Underfamilien Apiophorinae Papavero & Wilcox, 1974 Slekten Apiophora Philippi, 1865 Slekten Eumydas Wilcox & Papavero, 1971 Slekten Midacritus Séguy, 1939 Slekten Miltinus Gerstäcker, 1868 - Australia Slekten Paramydas Carrera & d'Andretta, 1948 Underfamilien Cacatuopyginae Papavero & Wilcox, 1974 Slekten Cacatuopyga Papavero & Wilcox, 1974 Slekten Charimydas Bowden, 1984 Underfamilien Leptomydinae Papavero & Wilcox, 1974 – den artsrikeste underfamilien Slekten Eremomidas Semenov, 1896 Slekten Hessemydas Kondratieff, Carr & Irwin, 2005 Slekten Leptomydas Gerstäcker, 1863 – flere arter i Sør-Europa Slekten Nemomydas Curran, 1934 - Nord-Amerika Slekten Plyomydas Wilcox & Papavero, 1971 Slekten Pseudonomoneura Bequaert, 1961 - Nord-Amerika Underfamilien Rhopaliinae Wilcox & Papavero, 1971 Slekten Perissocerus Gerstäcker, 1868 Slekten Pseudorhopalia Wilcox & Papavero, 1971 Slekten Rhopalia Macquart, 1839 Slekten Rhopaliana Séguy, 1934 Underfamilien Raphiomidinae Papavero & Wilcox, 1974 – ørkenstrøk i Nord-Amerika, før regnet til Apioceridae Slekten Rhaphiomidas Osten Sacken, 1877 Underfamilien Megascelinae Cazier, 1941 – før regnet til Apioceridae Slekten Megascelus Philippi, 1865 Slekten Neorhaphiomidas Norris, 1936 - Australia Slekten Tongamya Stuckenberg, 1966
Kilder Richter, V.A. 1997. Family Mydidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 2: 539-547. Science Herald, Budapest. Wilcox, J. 1981. Mydidae. I: McAlpine, J.F. m.fl. (red.): Manual of Nearctic Diptera. 1: 533-540. Agriculture Canada, Ottawa.
Eksterne lenker
Torsten Dikow's hjemmeside om Mydidae
Kategori:Fluer