Histamenon nomisma (gresk: ἱστάμενον νόμισμα) var en betegnelse for en nomisma (standardmessig 24 karat eller siliquae), tilsvarende, eller videreførelsen av, solidus, den romerske gullmynt i det bysantinske rike.
Den adskiller seg fra den samtidig pregede tetarteron nomisma ved myntens tykkelse og diameter.Philip Grierson: Histamenon. I: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, New York/Oxford 1991, ISBN 0-19-504652-8, s. 936. Mynten histamenon utviklet seg fra og med Nikeforos II Fokas' regjeringstid (963–969) til en større og slankere mynt, mens den andre typen som utviklet seg – tetarteron – var mindre men desto tykkere, og ved identisk gullgoldighet veide 1/12 mindre.
Begge mynter var ikonografisk identiske til å begynne med, men fra og med Konstantin VIIIs egne keisertid (1025–28) hadde de forskjeller i billedpreg.Michael F. Hendy: Light weight SOLIDI, TETARTERA, and the book of zhe prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 63, 64. Fra midten av 1000-årene tapte begge drastisk i verdi, og nådde et bunnpunkt under Alexios I Komnenos (1081–1118). Det er historisk omstridt hva som var bakgrunnen for dette verditapet, det hva som motiverte det stadig mindre gull som urgjorde myntvekten.Costas Kaplanis: The Debasement of the Dollar of the Middle Ages I: The Journal of Economic History 63, 2003, s. 771–774.
Utviklingen endte med en myntreform, da både histamenon og tetarteron ble erstattet av mynten hyperpyron.Philip Grierson: The debasement of the Bezant in the eleventh century. I: Byzantinische Zeitschrift 47, 1954, s. 386. Historisk belagt for begge mynters eksistens er både brev med pengekrav, og arkeologiske funn. De skildres av blant andre kronikørene Johannes Zonaras og Georgios Kedrenos.M. F. Hendy: Light weight Solidi, Tetartera, and the book of the prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 63–69.
Det er gjort kun ett funn av histamenon i Norge: I 2023 ble det funnet en i Valdres, fra tidsrommet 977 til 1025. En teori er at mynten stammer fra Harald Hardrådes tid i Konstantinopel og ble mistet på vei mot Bjørgvin.Yasmin Sfrintzeris: 1000 år gammel gullmynt funnet i Valdres: − Nesten så vi ikke tror det, VG, 2023-11-30 Litteratur Philip Grierson: The debasement of the Bezant in the eleventh century. I: Byzantinische Zeitschrift 47, 1954, s. 379–394. Michael F. Hendy: Light weight Solidi, Tetartera, and the book of the prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 57–80. Philip Grierson: Byzantine coins. Methuen o. a., London o. a., 1982, ISBN 0-416-71360-2. Philip Grierson: Histamenon. I: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, New York/Oxford 1991, ISBN 0-19-504652-8, s. 936. Cécile Morrisson: Coinage and Money in Byzantine Typika. I: Dumbarton Oaks Papers 56, 2002, s. 263–275. Costas Kaplanis: The Debasement of the Dollar of the Middle Ages. I: The Journal of Economic History 63, 2003, s. 768–801. Andreas Urs Sommer: Die Münzen des byzantinischen Reiches 491–1453. Mit einem Anhang: Die Münzen des Reiches von Trapezunt. Battenberg Verlag, Regenstauf 2010, ISBN 978-3-86646-061-4. Sophie Lavenne: Histamenon et tetarteron: la politique monétaire des empereurs macédoniens entre Nicéphore II (963–969) et Michel IV (1034–1041) (= Bibliothèque de Byzantion 11). Universa, Brussel 2010, ISBN 90-6281-009-8.
Referanser
Kategori:Østromerrikets mynter Kategori:Gullmynter