Timothy Francis Leary (født 22. oktober 1920, død 31. mai 1996) var en amerikansk skribent, psykolog, aktivist for forskning på og bruk av psykedeliske stoffer og utvikler av dataprogrammer. Som ikon for sekstitallets motkultur er han mest berømt som talsmann for den terapeutiske og åndelige nytten av LSD. På sekstitallet oppfant han og gjorde slagordet «Turn on, tune in, drop out» berømt.
Biografi Tidlig liv
Leary ble født i Springfield, Massachusetts som enebarn av en irsk-amerikansk tannlege som reiste fra familien sin da Timothy var 13. Leary studerte ved tre universiteter og høyskoler og ble gjenstand for disiplinære sanksjoner ved dem alle. Leary studerte i to år ved College of the Holy Cross i Worcester, Massachusetts, der han var kjent for å skulke timene, drikke og jage etter jenter. Han lot seg overføre til West Point for å tilfredsstille moren sin, men ble tvunget til å slutte etter en hendelse som involverte smugling av brennevin under en feltøvelse og etter i lang tid å ha blitt frosset ut av sine medelever i en mobbeaksjon som omfattet hele akademiet.
Han mottok bachelorgraden i psykologi fra University of Alabama i 1943, en mastergrad fra Washington State University i 1946 og doktorgrad i psykologi fra University of California i Berkeley i 1950. Under andre verdenskrig hadde Leary tjenestegjort i hæren, som sersjant i sanitetskorpset. Han fortsatte så til å bli amanuensis ved Berkeley (1950–1955), leder for psykiatrisk forskning ved Kaiser Foundation (1955–1958) og foreleser i psykologi ved Harvard University (1959–1963).
I 1955 begikk hans første kone, Marianne, selvmord, og Leary satt igjen som alenefar for en sønn og en datter.
Leary beskrev senere disse årene i nedsettende ordelag der han skrev at han hadde vært en anonym institusjonstilsatt som kjørte til arbeidet om morgenen i en lang kø av bilister som skulle på jobb og kjørte hjem hver kveld og drakk martini … i likhet med millioner av intellektuelle, liberale roboter fra middelklassen.
Utprøving av psykedeliske stoffer Den 13. mai 1957 publiserte Life en artikkel av R. Gordon Wasson som dokumenterte (og populariserte) bruken av enteogener blant mazatekerne, en urbefolkningsgruppe i Mexico. Anthony Russo, en kollega av Leary, hadde nylig tatt det psykedeliske enteogenet psilocybe mexicana, mexicansk fleinsopp på en reise til Mexico og delte sin opplevelse med Leary. Sommeren 1960 reiste Leary til Guernavaca i Mexico sammen med Russo, og etter å ha helt ned flere glass med tequila prøvde han fleinsopp for første gang, en opplevelse som skulle endre hans livsbane drastisk. (Ram Dass Fierce Grace, 2001, Zeitgeist Video). Leary har siden kommentert at fem timer på sopp hadde lært ham mer om sinnet og bevisstheten enn femten års kliniske studier i psykologi. Da han kom tilbake til Harvard den høsten startet Leary og hans kolleger (mest betydelig i den sammenheng er Richard Alpert eller Ram Dass som han senere ble hetende) Harvard Psilocybin Project. Målet var å analysere virkningene av psilocybin på forsøkspersoner ved å bruke en syntetisk versjon av stoffet – en av to aktive ingredienser i den såkalte mexicanske soppen – som var blitt laget i henhold til en oppskrift laget av Albert Hofmann, en forskningskjemiker ved Sandoz Pharmaceuticals. Eksperiementet involverte senere å gi LSD til doktorgradsstudenter.
Leary framholdt at LSD kan forandre adferd i et omfang og på positive måter slik man aldri før hadde opplevd hvis det bare gis i riktig dose og i riktig atmosfære og omgivelser og med veiledning av profesjonelle. Hans eksperimenter førte ikke til noen drap, selvmord, psykoser og heller ikke til noen «bad trips». Målene for Learys forskning inkluderte å finne bedre måter å behandle alkoholisme og å forbedre dømte forbrytere. Mange av deltakerne i Learys forskning rapporterte om dype mystiske og åndelige opplevelser som de mente førte til varige, og svært ønskede forandringer i livene deres.
Leary og Alpert ble oppsagt fra Harvard i 1963. Deres kolleger var urolige over måten de utførte sin forskning, og enkelte foreldre klagde til universitetets ledelse over utdelingen av hallusinogener til studenter. Leary og Alpert stiftet deretter International Foundation for Internal Freedom i 1962 i Cambridge, Massachusetts. I 1963 flyttet de til en stor herskapsvilla i nærheten av Poughkeepsie, New York i en småby ved navn Millbrook der de fortsatte sine eksperimenter. Leary skrev senere, Vi så på oss selv som antropologer fra det 21. århundre som bebodde en tidsmodul-anordning et eller annet sted i 60-tallets mørke middelalder. På denne romkolonien forsøkte vi å skape en ny paganisme og en ny hengivelse til livet som en kunstform.
I 1964 var Leary medforfatter av en bok sammen med Ralph Metzner som har navnet The Psychedelic Experience som i stor grad baserer seg på den tibetanske dødeboken. I den skriver han:
En psykedelisk opplevelser er en reise til nye bevissthetsområder. Omfang og innhold av opplevelsen er uten grenser, men dens karakteristiske kjennetegn er overstigningen av språklige begreper, av rom-tid-dimensjoner og av ego eller identitet. Slike opplevelser av utvidet bevissthet kan forekomme på en rekke ulike måter: sansedeprivasjon, yoga-øvelser, disiplinert meditasjon, religiøse eller estetiske ekstaser, eller spontant. I det siste har de blitt tilgjengelige for enhver gjennom inntak av psykedeliske stoffer slik som LSD, fleinsopp, meskalin, DMT, osv. Det er selvfølgelig ikke stoffet som produserer den transcendentale opplevelsen. Det virker kun som en kjemisk nøkkel – det åpner sinnet, frigjør nervesystemet fra dets dagligdagse mønstre og strukturer.
Gjentatte FBI-razziaer gjorde slutt på Millbrook-æraen. G. Gordon Liddy forteller i din selvbiografi «Will» om en razzia i Leary-residensen der de fant beboerne så steine at de rullet omkring i sin egen avføring og ufortrødent hadde avføring på golvet i andres påsyn. Leary selv har fotralt til Paul Krassner om denne politiaksjonen at, «Han var en regjeringsagent som kom inn på soverommet vårt ved midnattstid. Vi hadde full rett til å skyte ham. Men jeg har aldri eid et våpen i hele mitt liv. Jeg har aldri hatt og kommer aldri til å omgi meg med skytevåpen.»
Den 19. september 1966 dannet Leary League of Spiritual Discovery, en religion med LSD som hellig sakrament (gjennom å gjøre dette håpet han å få LSD legalisert utfra religionsfrihetsargumentetSe artikkel om DMT for et nylig (2006) tilfelle på en religiøs organisasjon som har lykkes med dette i USA). Dette skulle siden bli til The Brotherhood of Eternal Love.
På slutten av 1966 og tidlig i 1967 reiste Leary rundt på amerikanske universiteter for å spre sitt psykedeliske evangelium gjennom en multimedia-forestilling kalt «Sinnets Død» som forsøkte å gjenskape LSD-opplevelsen med kunstneriske virkemidler. Leary sa at League for Spiritual Discovery hadde en begrensning på 360 medlemmer og allerede ved starten var denne grensen nådd, men han oppfordret andre til å starte sine egne psykedeliske religioner. Han utgav en brosjyre i 1967 med tittelen Start din egen religion for å oppfordre folk til å gjøre det (se nedenfor under «Skriftlige arbeider»).
Den 14. januar 1967 talte Leary under arrangementet Human Be-In, en samling av 30 000 hippier i Golden Gate Park i San Francisco og uttalte sin berømte setning, «Turn on, tune in, drop out.»
Leary kom på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet til å utvikle sin åtte kretsers bevissthetsmodell (basert på sine psykedeliske erfaringer fra Millbrook-villaen).
Problemer med rettsvesenet left|148px|thumb|DEA-agentene Don Strange (t.h.) og Howard Safir (t.v.) arresterer Leary i 1972
Learys første sammenstøt med rettsvesenet skjedde i 1965. I forbindelse med kryssing av den mexicanske grensen på vei tilbake til USA ble hans datter pågrepet med marihuana. Etter å ha påtatt seg ansvaret for det narkotiske stoffet ble Leary dømt for besittelse etter Marijuana Tax Act og dømt til 30 års fengsel. Kort etter anket han imidlertid saken med påstanden om at den loven i realiteten var grunnlovsstridig fordi den forutsatte en viss grad av såkalt selv-inkriminering. Leary hevdet at dette sto i sterk kontrast til det femte grunnlovstillegget. Den amerikanske høyesteretten var enig. I 1969 ble loven erklært grunnlovsstridig og Learys domfellelse ble slettet.
I 1970 mottok Leary en ti år lang fengselsdom for besittelse av to stumper av marihuana-jointer, noe han påsto var blitt plantet på ham av tjenestemannen som arresterte ham. Da Leary ankom fengslet måtte han gjennomgå psykologiske tester som ble brukt til å fordele arbeidsoppgaver til de innsatte. Ettersom han hadde utformet de fleste av testene selv svarte Leary på en måte som gjorde at han fremsto som en svært underdanig og ordinær person med stor interesse for skogbruk og hagearbeid.
Som en følge av det fikk Leary tildelt arbeid som gartner i et lavrisikofengsel, noe som muliggjorde rømning. Leary så på sin uvoldelige flukt som et humoristisk pek og etterlot seg en utfordrende beskjed til myndighetene om å finne ham når han var borte. Mot en avgift betalt av The Brotherhood of Eternal Love smuglet undergrunnsorganisasjonen Weathermen Leary og hans kone Rosemary Woodruff Leary ut av USA og til Algerie. Parets plan om å søke tilflukt hos den svarte panteren Eldridge Cleaver mislyktes da Cleaver forsøkte å ta Leary som gissel. Leary beskrev sin forventning om «fornuftighet» fra en svart militant som «naiv». Paret flyktet til Sveits. I 1972 overtalte Nixons riksadvokat, John Mitchell den sveitsiske regjeringen til å fengsle Leary, noe de gjorde i en måned, men sveitserne nektet å utlevere ham til USA.
Samme år skilte Leary og Rosemary lag, og Leary ble involvert med en groupie ved navn Joanna Harcourt-Smith. De reiste til Afghanistan, og i januar 1973 ble Leary «ulovlig tatt til fange» av amerikanske regjeringsagenter (en del ville hevde «kidnappet» ettersom USA ikke hadde noen utleveringsavtale med Afghanistan på det tidspunktet og amerikanske agenter hadde ingen juridisk myndighet på afghansk jord) på flyplassen i Kabul og derfra fløyet til USA. En transitt i Storbritannia ga ham anledningen til å anmode om politisk asyl fra hennes majestets regjering, men til ingen nytte. Kausjon ble satt til fem millioner amerikanske dollar ($21 mill. i 2006), den høyeste summen i amerikansk historie på det tidspunktet. President Nixon hadde tidligere beskrevet ham som «den farligste mannen i Amerika.»
Dommeren bemerket, «Dersom han tillates å bevege seg fritt vil han tale til offentligheten og spre sine ideer.» Med en utsikt til 95 år bak murene ble Leary plassert i isolat i Folsom Prison, California hvor han på et tidspunkt ble plassert i cella siden av Charles Manson. Manson hadde vanskelig for å forstå hvorfor Leary ikke forsøkte å kontrollere folk han gav LSD til (slik MKULTRA forsøkte å gjøre). «De tok deg bort fra gatene,» skal Manson ha sagt, «for at jeg kunne fortsette ditt arbeid.»
Leary samarbeidet med FBIs etterforskning av Weathermen, og raskt spredte det seg rykter i undergrunnen om at han hadde blitt en informant og fortalte om venner og medhjelpere i bytte mot nedsatt straff. Ingen har imidlertid blitt rettsforfulgt som følge av informasjon gitt av Leary til FBI, noe som er omtalt i et åpent brev med overskriften «Åpent brev fra venner av Timothy Leary»Open Letter from the Friends of Timothy Leary:
The Weather Underground, den venstreradikale organisasjonen som var ansvarlige for hans flukt har ikke blitt påvirket av hans vitnemål. Historier som nedtegnes om the Weather Underground nevner vanligvis Leary-kapitlet i forbindelse med flukten de stolt tok æren for. Leary sendte informasjon til Weather Underground gjennom en velvillig innstilt fange om at han vurderte å gjøre en avtale med FBI og avventet deres godkjennelse. Tilbakemeldingen var «vi forstår.»