De iranske språkene utgjør en vestlig undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene og er nærmest beslektet med indoariske språk. Anslagsivs 150-200 millioner personer har et iransk språk som morsmål.Windfuhr, G. (red.). (2009). The Iranian Languages. Psychology Press. Språkene er utbredt i Iran (særlig persisk/farsi som er landets fellesspråk samt kurdisk) og i nabolandene Tyrkia, Afghanistan og Pakistan samt Sentral-Asia, Kaukasus og Kina (Xinjiang-provinsen). Moderne persisk skrives med en tilpasset variant av arabiske tegn.Moradi, S. (2019). Languages of Iran: Overview and critical assessment. S. D. Brunn, R. Kehrein (red.), Handbook of the Changing World Language Map, Springer, 1171-1202. https://doi.org/10.1007/978-3-030-02438-3_137 Haig, G. L. (2008). Alignment change in Iranian languages: A construction grammar approach (Vol. 37). Walter de Gruyter. De geografiske betegnelsene samsvar ikke nødvendigvis med den tilhørende geografisk utbredelsen av folkegruppen. For eksempel balutsji tales sørøst i Iran og i Pakistan, men tilhører den nordvestlige gruppe. Forskning tyder på de indo-iranske språkene hovedsakelig har opphav på steppene i Øst-Europa omkring 3000 år f.Kr.. Språkene ble trolig spredt ved folkevandring østover og sørover. Kontakt med andre folkegrupper førte til opptak av låneord fra ikke-indo-europeiske språk. Det har vært betydelig kontakt med tyrkiske språk (azerbajansk; safavidene var tyrkisk-talende) som har påvirket særlig persisk. Etter innføring av islam har arabisk hatt betydelig innflytelse på ordforrådet i persisk og andre iranske språk i området. De iranske språkene er svært ulike på mange måter.
De iranske språkene kan inndeles i 2 store grupper : de vestiranske språk og de østiranske språk. Vestiranske språk inndeles videre i en nordvestlig og en sørvestlig gruppe. Østiranske språk inndeles videre i en nordøstlig og en sørøstlig gruppe. Kurdisk er ikke entydig definert språk, men et kontinuum av en gruppe nordvestlige iranske dialekter.Bourgeois-Gironde, S., Ginsburgh, V., Hassani, H., Weber, S. (2026). A Lingua Franca for Kurdish Populations. In: Weber, S., Ginsburgh, V. (red) The Palgrave Handbook of Economics and Language. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-88240-1_21 Den eldste dokumenterte forekomst av iransk språk er gammel-persisk i inskripsjoner relatert til Darius den store (521-486 f.Kr.) og Xerxes (486-465).
Kaspiske dialekter:
Galeshi i Alborz-fjellen Gilaki Mazandarani
Vestiranske språk
Inndeles i en nordvestlig og en sørvestlig gruppe :
Den nordvestlige (nordvestiranske) gruppe A B C Sentralkurdisk (sorani)Payne, J. R. (2003). Iranian languages. Bernard Comrie (ed.) The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa, Taylor & Francis, kapittel 5. Nordkurdisk (kurmanji) Sørlig og sørøstlig kurdisk Sentraliranske dialekter Zaza Gorani Balutsji Khuri Tat-dialekter Taleshi (tolashi, talysj)
Semnani-språk Kaspiske språk
Den sørvestlige (sørvestiranske) gruppe Persisk (farsi, iransk) Dari (særlig Afghanistan) Tadsjikisk Persid-språk (sørlige Zagros-gruppe) Luri (lurestani, achomi) Gulf-språk Tati (tatisk, Sentral-Asia)
Østiranske språk
Inndeles i en nordøstlig og en sørøstlig gruppe :
Den nordøstlige (nordøstiranske) gruppe A B Ossetisk (Kaukasus) Yaghnobi (Tadsjikistan)
Den sørøstlige (sørøstiranske) gruppe A B Pasjto (Afghanistan, Pakistan)Pamirspråk, inndeles i 4 grener : Munji-yidgha-grenen Shughni-yazgulyami Sanglechi-ishkashimi Wakhi
Referanser