upright=1.5|miniatyr|I Carl Larssons monumentalmaleri Frukost i det gröna (1910–13) sees sockenlappen Jåvva Johansson (1871–1958) fra Undersåker i rollen som bygdespillemann.Sandberg McGuinne, Johan. Jåvva Johansson from Såahka; på hans blogg Indigeneity, Language and Authenticity, 2014Peter Ericson. Jon or Jåvva Johansson , the black magic Saami; på hans blogg South Saami History, 2015 Sockenlapp («sognelapp», det vil si «sognets same») var en stilling eller beskjeftigelse i det gamle svenske bygdesamfunnet. Blant oppgavene var å kastrere dyr, og avlive og slakte hester og hunder.Svanberg, Ingvar. «Sockenlappar». I: Rig; nr 4, 1986. pdf Slike oppgaver kaltes ofte for rakker-oppgaver, og var gjerne tabubelagt i bondesamfunnet.Lappuddens historia; lappudden.se Gruppen av sockenlapper og deres familier har blitt definert slik av forskeren Ingvar Svanberg: «Sockenlapparna utgjorde en från övriga lappar klart åtskild sociokulturell grupp, en grupp som skapats via myndighetsdekret och som kännetecknades av avvikande yrkesspecialisering, en fast bosättning och giftemål företrädesvis inom de egna leden».Sockenlapparna; ajtte.com, Ájtte Svenskt Fjäll- och Samemuseum
Sockenlapper fantes i nesten alle sogn i Ångermanland, Medelpad, Jämtland, Hälsingland og Gästrikland, i flere sogn i Dalarnas bergslag og i noen sogn i norra Uppland.Larsson, Lars. «Sockenlappen». I: Jämten; 1953. S 125-128. Fra Rödön socken. Svanberg, Ingvar. «Sockenlapperna i Jämtland». I: Jämten; 1981 Ewa Ljungdahl. «Sockenlappen – sockenlappinstitutionen med exempel fraån Jämtland». Jämten 2014 Ewa Ljungdahl. Sockenlappar i Jämtland. Gaaltije, 2017. pdfEwa Ljungdahl. Samer i Västernorrland förr & nu. Gaaltije, 2017. pdf Ordningen fantes fra 1600-tallet til midten av 1800-tallet.Sockenlappar; samer.seSockenlapparnas historia; Populär historia, 29 december 2003. Intervju med Ingvar Svanberg
Stillingen som sockenlapp gikk ofte i arv fra far til sønn, eller fra svigerfar til svigersønn. Opphavet til den bofaste sockenlappbefolkningen var ofte nomadiske skogssamer i Dalarna og sørlige Norrland som på 1600-tallet livnærte seg som jegere og håndverkere, og med småskala reindrift. Rollen som sockenlapp var et kompromiss mellom assimilering av samene i bygdesamfunnet og å jage dem bort.Sockenlappar; ohtsedidh.se Sockenlappene har av sameforskeren K.B. Wiklund blitt beskrevet som et lavtstående pariasjikt i bygdesamfunnet.
I noen kystbyer i Norrland fantes på 1700- og 1800-tallet en tilsvarende stilling som «stadslapp» («byens same»). Östersund: Gaaltije. Libris: 20833259 Umeå: Umeå universitet. Libris: 8mj90pnp6h47btkg I Norge har rollen som «sockenlapp» ikke vært institusjonalisert på samme måte som i Sverige, men det er kjent at mange bygdesamer hadde noen av de samme oppgavene i sine lokalsamfunn. I Nærøymanuskriptet fra 1723 nevnes det at «Søe-Finnerne» i Namdalen/Helgeland hadde oppgaven med å flå hester.
Se også Bygdesamer
Referanser
Kategori:Sveriges historie Kategori:Samisk historie