thumb|Ariel Henry gikk av som fungerende president og statsminister i april. __NOTOC__ Begivenheter i året 2024 i Haiti.
Generelt Haiti er et av verdens fattigste land, og er Den vestlige halvkules fattigste land.Røde Kors - Haiti , besøkt 11. mars 2024. Landet var i 2023 preget av politisk uro, sult og fattigdom, dette preger også landet i 2024. På grunn av dette var landet preget av vold, kriminalitet og gjengoppgjør, og kidnappinger for å kreve løsepenger er utbredt.FN.no - Haiti, besøkt 11. mars 2024. Væpnede gjenger kjemper om kontroll over ulike deler av hovedstaden Port-au-Prince. Sykdommer som kolera og hiv/aids er utbredt.Leger Uten Grenser - Haiti, besøkt 11. mars 2024. Landet har også vært rammet av flere naturkatastrofer de siste årene, med 11 orkaner siden 2010 og et større jordskjelv i 2021, som tok livet av minst 2.248 mennesker og skadet 12.200. Disse naturkatastrofene har hatt stor, negativ innvirkning på Haitis økonomi og levekår.
Pr 2022 var Haiti nummer 163 av 191 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.De forente nasjoner - Human Development Report 2021/2022, besøkt 11. mars 2024. Rundt 62 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive.De forente nasjoner - Alfabetisme i Haiti, besøkt 11. mars 2024.FN.no - Statistikk for Haiti, besøkt 11. mars 2024.
Statsledere President – Ariel Henry (fungerende) Statsminister – Ariel Henry (fungerende)
Hendelser 20. januar – Seks nonner ble bortført av væpnede menn, men ble løslatt fem dager senere.(VG) 9. februar – FN rapporterte at januar 2024 var den voldeligste måneden på Haiti på to år, med over 1100 drepte, skadde eller kidnappede mennesker på en måned.(Adressa) 19. februar – 16 mennesker i samme familie ble funnet døde i landsbyen Seguin, men dødsårsaken var ukjent.(Adressa) 3. mars – Haiti: Væpnede gjenger angrep to fengsel i Port-au-Prince, og friga rundt 4000 fanger. Regjeringen svarte med å innføre 72 timer unntakstilstand og portforbud om natten.(BBC News) 8. mars – Jimmy «Barbecue» Chérizier, som leder en av de mektigste gjengene på Haiti, krevde at Ariel Henry gikk av som president og statsminister.(Aftenposten) 10. mars – USAs forsvar hentet ut alt ikke-essensielt personell fra USAs ambassade i Port-au-Prince, på grunn av den gjengrelaterte volden. 12. mars – Statsminister Ariel Henry varslet at han vil gå av så snart et overgangsstyre er på plass. 22. mars – Den kjente gjenglederen Ti Greg, som rømte fra fengsel i mars, ble skutt og drept av politiet. 31. mars – Canada sendte 70 soldater fra Canadian Armed Forces til Jamaica for å trene opp fredsbevarende styrker, til en framtidig inngripen i Haiti. 25. april – Ariel Henry gikk av som statsminister og overlot styret til Det presidentielle overgangsråd. 2. mai – 13 mennesker mistet livet i flom og jordskred i Cap-Haitien. 20. mai – Toussaint Louverture International Airport åpnet igjen, etter å ha vært stengt i tre måneder på grunn av gjengkriminaliteten. 22. mai – En tornado rammet Bassin-Bleu, 50 mennesker og 200 hus ble skadet. 28. mai – Garry Conille ble utnevnt til ny statsminister i Haiti, av Det presidentielle overgangsråd. 25. juni – Kenyanske politistyrker ankom Haiti for å bistå et FN-støttet sikkerhetsoppdrag (Multinational Security Support Mission in Haiti), for å . 19. juli – En båt med migranter fra Fort Saint-Michel til Turks- og Caicosøyene tok fyr ved Cap-Haïtien, minst 40 mennesker mistet livet. 16. august – Flere fanger rømte fra et fengsel i Saint-Marc i forbindelse med en streik blant de ansatte. Elleve av disse ble senere skutt og drept av politiet. 20. august – USA innførte sanksjoner mot tidligere president Michel Martelly, etter anklager om at han er involvert i narkotikahandel og støtte til kriminelle gjenger. 28. august – Haitisk og kenyansk politi, sammen med andre utenlandske politistyrker, startet en felles operasjon for å fjerne kriminelle gjenger fra deler av Port-au-Prince.
Dødsfall
Referanser
2024 i Haiti