Bangsund er et tettsted i Namsos kommune i Trøndelag. Tettstedet har innbyggere per 1. januar og ligger på østsiden av Lyngenfjorden («Løgnin»). Elva Bongna renner ut i sjøen ved Bangsund.
Tettstedet ligger langs Riksvei 17. Bangsund ligger 12 km sør for kommunesenteret Namsos og 62 km nord for fylkessenteret Steinkjer. Tidligere var Bangsund administrasjonssenteret i Klinga kommune, som ble slått sammen med Namsos kommune fra 1. januar 1964.
Navnet Navnet Bangsund kommer sannsynligvis av elvesundet eller overfartsstedet over elva Bongna. Det finnes også en gård på stedet som bærer navnet Bangsund. Navnet er nevnt allerede på 1500-tallet. Stavelsen "Bang" brukes også i forbindelse med Bangdalen og Bangsjøen inne i fjellet.
Geografi Bangsund ligger i et kystlandskap. Området rundt tettstedet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet er det store skogområder, hovedsakelig bevokst med gran.
Tettstedet ligger ved Løgnin, en fjordarm av Namsfjorden, som går inn fra Folla – havet på Trøndelagskysten. Kommer du kystveien, må du kjøre forbi Straumsneset og Kjølsøya inn til Bangsund, som danner ei bukt – Bangsundbotn. Bukta forbinder Løgnin med Fjærbotnet. Inne i Fjærbotnet ligger Vallskiftholmen, Fjærøya og Flakøya. Fjærbotnet oppleves som et vann omgitt av skogkledde åser. Rundt botnet er det bebyggelse ved Flak og Fjær.
Bangsund er omkranset fjell på alle kanter. Hemnafjellet nord for Bangsund er det høyeste med sine 647 moh. Populære turmål er Klæmpanfjellet og Håmyrfjellet. Berggrunnen er dominert av næringsfattige bergarter. For det meste brungranitt som er noe omdannet til gneis (arkose).
Fra Bangsund starter en trang dal med elva Bongna, som er ei smålakselv. Bongna er 45,5 km lang fra utløpet ved Bangsund opp til dammen ved Bangsjøen. Bangsjøen ligger 307 moh. og er 21 kvadratkilometer. Bongna er lakseførende til Langbakkfossen 18 km opp i elva. I dalsidene står grantrærne tett. Breddene er ofte myrlendte.
Historie Forhistorie Gården Bangsund ble trolig ryddet i eldre jernalder rundt år 400 e.Kr. Det er gjort to gravfunn som er blitt anslått å være fra år 400-500 e.Kr. Det er også gjort en del funn fra vikingtida. En gravhaug er funnet på Flakk, like ved Bangsund, der en hel båt var satt i haugen. Denne gravhaugen er blitt anslått å være fra år 700-800-tallet e.Kr.
I vikingtiden og i middelalderen var det en del handelstrafikk mellom Trøndelag og Nord-Norge. Denne trafikken gikk over Bangsund. Da det ble åpnet postrute til Nord-Norge gikk også den over Bangsund. Posten ble fraktet over land fra Steinkjer til Bangsund og så over Strømmen med båt. Deretter ble den sendt videre med skip fra Fagerholmen på Bangsund.
Sagbrukene på Bangsund Sagbruksnæringen har lange tradisjoner på Bangsund. I 1795 anlagt ei vannsag i Bongna, nærmere bestemt ved gården Bangsund. I 1811 anla fru Hornemann ei vannsag på Flakk. I 1865 ble den overtatt av Bangdalens Interessentselskab. Trelasten ble først fløtet ut av Fjærbotn til Fagerholmen hvor den ble utskipet. Etterhvert gjorde dampmaskina sitt inntog, og da kunne man anlegge sager hvor man ville. Derfor ble det i 1881 bygget ei dampsag på Fagerholmen, slik at trelasten kunne skipes direkte ut fra den nye saga her.
I 1890 anla Nils Kaldal et sagbruk på «Ainnersia». Dette bruket ble kalt Kaldalsbruket. Stedet ble i dagligtalen likevel omtalt som «Vervet» fordi et Bergensfirma drev treskipsbygging der.
Albert Collett kom tidlig med i Interessentselskabet, og i 1894 ble han eneeier av firmaet. Det besto da av Flakk sag og Bangdalsbruket på Fagerholmen. Collett utvidet driften med en snekkerfabrikk, og i 1907 kjøpte han Kaldalsbruket. Flakk sag ble trolig nedlagt kort tid etter at Collett overtok i 1894, mens Kaldalsbruket ble lagt ned i 1910.
thumb|Bangsdalsbruket, ca. 1957.
Bangdalsbruket brant ned i 1909, og nytt bruk ble bygd på Fagerholmen. Det ble satt i drift i januar 1911. Snekkerfabrikken ble nedlagt før brannen.
Det var sagbruksnæringen som gjorde at Bangsund ble et viktig industristed i regionen. Dette fikk avgjørende betydning for Klinga kommune. I forbindelse med Bangdalsbruket utviklet det seg et allsidig miljø, og Bangdalsbruket sysselsatte opptil 200 personer. De drev med en del tjærebrenning, de hadde egen smie og prammer til å slepe tømmer. Bruket hadde fire arbeiderboliger, hver med åtte leiligheter.
Bruket ble også sentrum for det sosiale liv. Det var fagforeninger og politisk aktivitet. Sagbruksarbeiderne organiserte idrettslag og hornmusikk. Bruket hentet sine funksjonærer fra bymiljøet i Namsos.
Etter krigen ble Bangdalsbrukets rolle i lokalsamfunnet redusert. Arbeiderboligene brant i 1940. Nye boliger ble bygslet eller kjøpt av bøndene, og bruket måtte legge ned deler av virksomheten. Hesten ble byttet ut med biler, og smia måtte legges ned. Fløtinga ble erstattet av lastebilder. Rasjonaliseringa førte til reduksjon av arbeidsstokken. Rundt 1965 ble antall ansatte neste halvert, til 90 ansatte.
På slutten av 1970-årene begynte bruket å få økonomiske vanskeligheter. Disse problemene førte til at bruket i 1980 måtte selge alle sine skogeiendommer og alt produksjonsutstyr til Staten. Staten solgte dette videre til Norske Skogindustrier, og Bangdalsbruket ble lagt ned.
Klinga kommune
Namsos ladested/by ble grunnlagt i 1845. Det ble så i 1861 bestemt at Namsos, Vemundvik og Sævik sokn skulle utgjøre et tinglag. Denne statusen besto til i 1891 da Namsos landdistrikt ble delt i to kommuner, mest av kommunikasjonsmessige årsaker, til Vemundvik og Klinga. Bangsund var et sterkt sentrum i Klinga kommune. I perioden 1920-1963 hadde Arbeiderpartiet flertall i kommunestyret, og samtlige ordførere i denne perioden kom fra partilaget på Bangsund. Bangsund hadde halvparten av kommunens innbyggere. På 1960-tallet gikk kommunesammenslåingene som en farsott over landet. Klinga kommune ble en del av Namsos storkommune fra 1. januar 1964.
Skofabrikk
Den nest største arbeidsplassen, etter Bangdalsbruket, var skofabrikken. Det var Johannes Johnsen som begynte som skomaker rundt 1895. Etterhvert ble dette utvidet til skofabrikk. Sønnen, Julius Johansen, fortsatte driften fram til 1959, da Gjertrud Baadsvik overtok. Hun drev fabrikken fram til 1964, da hun la ned skoproduksjonen. Skofabrikken sysselsatte 35 mann på det meste. Den laget hoppsko til Sverre Stenersen, skøyter til Oscar Mathisen og Hjalmar Andersen, og fotballsko til bronselaget i OL i 1936.
«Anna Rogde»
Skuta ble sjøsatt 20. august i 1868, ved Bangsund Skipsverft. I 1872 ble "Anna af Bergen" som hun da het, kjøpt opp av Hardangerskipperen Isak Rogde, som senere giftet seg med Anna fra Kjøtta i det som den gang var Trondenes, seinere innlemmet i Harstad kommune – dermed fikk skuta navnet Anna Rogde. I 100 år ble hun drevet som fraktefartøy lastet med lettbedervelige laster som te, frukt og fisk i farvann helt fra Arkhangelsk i øst til Portugal i sør. «Anna Rogde» er verdens eldste seilskute som fortsatt er i drift. Dette ble funnet ut av HM Kongen i 1998.
Båten Bangsund
Båten Bangsund ble bygget i 1960 ved Ulstein Mekaniske verksted i oppdrag fra Albert Collett rederi på Bangsund. Båten er en 25 meter lang slepebåt/isbryter, spesielt brukt til tømmersleping.
Teglverk
Bangsund hadde eget teglverk på 1800-tallet. Det lå på Grav-gården. De tok leire til produksjonen fra Eldmoen.
Meieri
Bangsund hadde et meieri som ble satt i drift i 1905. Meieriet ble nedlagt i 1948 ved opprettelsen av Namdalsmeieriet i Namsos. Namdalsmeieriet er en sammenslåing av alle meieriene i distriktet.
Bangsundpoliti
I 1913 opprettet Klinga kommuene egen politistasjon på Bangsund. Her ble det ansatt en politimann som skulle sørge for ro og orden. Ordninga fungerte i årene 1913-1919 og 1921-1927. Politimannen hadde imidlertid et problem; han hadde ikke noe arrestlokale. Kommunen hadde ikke råd til å skaffe egnet lokale, men bevilget 15 kroner til innkjøp av politikølle. Stillingen opphørte i 1927 fordi kommunen ikke hadde råd til å lønne politimannen.
Imaginære steder på Bangsund
Steder på Bangsund som ikke eksisterer lenger, men likevel eksisterer som begrep: Kiosken. Dette var møtestedet for gamle og unge i mange år. Den lå i krysset mellom Kjeldavegen og hovedveien mellom Bruket og Doktorgården. Kiosken ble nedlagt for mange år siden og bygget revet, men som geografisk referansepunkt eksisterer kiosken i beste velgående, spesielt for den eldre del av befolkningen. Foreningskaia. Samme som kiosken, et møtested for gamle og unge. Revet for mange år siden. Foreningskaia lå ved strømmen i forlengelsen av Kjeldavegen. Bruket. Tomten der sagbruket lå. Hotellet. Gammelt hotell i Kjeldavegen på Ner-Bangsund. I dag et forfallent hus som ikke blir brukt.
Kommunikasjon
Fra 1600-tallet var det postførsel over Namdalseidet til Bangsund, og videre sjøvegen nordover. I 1750-åra ble Overhalla knyttet til hovedpost-ruta, med landveis postfrakt fra Bangsund på sør-sida av fjorden og Namsen, opp til Furre i Overhalla. Trafikken gikk over sundet (Strømmen) med ferje. Først da det kom bru over Strømmen og Bongna i 1908 kunne ferjetrafikken innstilles. I forbindelse med trelasteksporten kom det allerede på 1700-tallet seilskip til Bangsund. Så sent som rundt 1910 kom det enn fullriggere til Bangsund etter trelast. Noen av dem skulle helt til Australia.
Bangsund fikk poståbneri allerede i 1884, og i 1890 kom det telegrafstasjon. Den gikk over til å bli talestasjon i 1950 Denne stasjonen er i dag omgjort til bolig. I dag har Bangsund kun post i butikk på Samvirkelaget, og det lokalene til Posten har blitt pub. (Denne gikk konkurs, men har startet opp igjen som Vargen Pub)
Kommunikasjonen til Bangsund var ved århundreskiftet i 1900 meget gode. Det var post, telegraf, ferjeforbindelse og skipstrafikk. Det som mangle var vegforbindelse. Vegene som fantes var beregnet på hesten. Nordlandsbanen gikk fra Steinkjer til Grong. Det skulle da bygges et spor til Namsos, og Klinga kommune gjorde alt de kunne for å få lagt dette sporet gjennom Bangsund (den såkalte Beistad-linja). Klinga tapte denne drakampen.
Bruene over Strømmen og Bongna kom i 1908, men vegene var så dårlige at det ble lagt ned forbud mot å kjøre på dem med bil. Dessuten raste disse kjøretøyene avgårde i en fart på 30 km/t, og satte skrekk i både folk og fe. Alminnelig tillatelse til fri biltrafikk på vegene i Klinga kom først i 1925. Da ble det bygd ny bru over Sævik-elva, da vegstrekninga Spillum – Bangsund ble utbygd til kjøreveg for motorisert ferdsel.
Det ble i 1908 startet rutebiltrafikk fra Steinkjer til Namsos. Veiene var imidlertid så dårlige i Klinga, at ruta måtte stoppte på Rødhammer. Først da Namsenbrua ble bygd i 1922 ble ruta forlenget helt fra. Inntil da var det lokalbåtrute mellom Bangsund og Spillum.
I dag går det rutebiltrafikk mellom Namsos og Steinkjer med Trønderbilene, og ekspresslinje med Frostabussen mellom Namsos og Levanger. Trafikken følger Riksveg 17 og har flere stoppesteder på Bangsund.
Foreningsliv
Fagforeningslivet på Bangsund har, som ethvert industristed, lange tradisjoner innen arbeidermiljø. Idrett og musikk var først ute. Politikk har også vært viktig på Bangsund, og i 1907 fikk Arbeiderpartiet valt inn to representanter i Klinga herredsstyre. I 1911 ble det startet fagforening ved Bangdalsbruket. Da bruket ble lagt ned, ble det startet eget partilag for Arbeiderpartiet på Bangsund.
Idag har Bangsund en rekke foreninger: Bangsund Bridgeklubb, Bangsund Båtklubb, Bangsund Hornmusikklag, Bangsund Idrettslag, Heroes MC Bangsund, Bangsund skog- og kulturstier, Bangsund Skolemusikk, Bangsund Utviklingslag, Bangsund Bedehus, Bangsund og Klinga Pensjonistlag, Bangsund Vel, Klinga sanitetsforening, Klinga jeger- og fiskeforening, Bangsund Skytterlag, Doktorgården ungdomsklubb, Bangsund/Klinga historielag og Bangsund svømmeklubb.
Bangsund Vel