Joachim Holmboe Rønneberg (1919–2018) var en norsk offiser og journalist. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han blant annet ledet aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan. Etter krigen arbeidet Rønneberg i NRK, blant annet som journalist i Ålesund.
Familie og bakgrunn Joachim Holmboe Rønneberg født 30. august 1919 i Borgund. Rønneberg var sønn av disponent Alf Rønneberg og var oppkalt etter farfaren med samme navn, grosserer og Høyre-politiker Joachim Holmboe Rønneberg.Ole M. Ellefsen: Proprietærene: Rønnebergs saga, Skyline, 2016, ISBN 9788291385600 Lillebroren Erling Rønneberg var agent for Secret Intelligence Service under andre verdenskrig. Slekten Rønneberg er nært knyttet til fremveksten av byen Ålesund og til det rønnebergske handelshus, byens dominerende bedrift fram til andre verdenskrig.
Rønneberg tok artium ved Ålesund offentlige høgre allmennskole i 1938 og tok eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1939. Han var hyttesjef (Standalhytta) i Aalesunds skiklub 1940–1941 og senere formann i flere perioder. Han var æresmedlem i klubben.
Han døde i Ålesund 21. oktober 2018.
Andre verdenskrig Under den tyske okkupasjonen forlot Rønneberg Norge ombord på MK «Sigurd» 13. mars 1941 og ankom Lerwick på Shetland 16. mars. Meningen var at han ville melde seg til tjeneste i Den Kongelig Norske Marine.Intervju med Rønneberg Bømlo-nytt 13.01.2015 Han ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kalt Kompani Linge. Han hadde ingen militær bakgrunn da han meldte seg til tjeneste. Rønneberg tjenestegjorde som offiser og hadde ved freden grad som løytnant.
Tungtvannsaksjonen Rønneberg var yngstemann i og leder for gruppen Swallow/Gunnerside (kjent som Tungtvannsaksjonen), som i februar 1943 sprengte tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan. Etter aksjonen brukte gruppen 14 dager på ski tvers over Sør-Norge til Sverige.«Joachim Rønneberg», Store norske leksikon, lest på nett 12.02.12
Rønneberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget. Etter krigen og atombomben over Hiroshima forsto han betydning av oppdraget. Aksjonen ble gjennomført uten at de løsnet skudd. «Vi gjorde bare en jobb. Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet,» sa han 70 år senere.Arnfinn Mauren: «– Det var som å sette en hvilken som helst ladning», Aftenposten, 24. februar 2013, s. 22–23. Rønneberg sa at han hadde flaks som tok med seg en kraftig tang (boltekutter) som gjorde at gruppen raskt tok seg inn på Vemork-anlegget. Historikeren M.R.D. Foot beskriver Vemork-aksjonen som et «kupp» som «changed the course of the war» og som fortjener «gratitude of humanity».
Rønneberg mente det var ganske utrolig at topplederne i Norsk Hydro, som samarbeidet med nazistene, ikke ble straffeforfulgt etter krigen.
På Hardangervidda møtte aksjonistene tilfeldig en mann på ulovlig reinsjakt og de vurderte å skyte mannen for å hindre at han avslørte aksjonen. Rønneberg fortalte senere at beslutningen var svært vanskelig fordi mannen trolig var helt uskyldig og det ville ha plaget dem resten av livet, samtidig tok de en stor risiko ved å la mannen gå. Rønneberg ga mannen mat for en uke og ordre om å holde seg på vidda en uke.
Operasjon Fieldfare Mot slutten av krigen ledet Rønneberg operasjon Fieldfare i Tafjordfjella mellom Sunnmøre, Romsdalen og Oppland. Oppdraget var å forberede angrep på tyske forsyningslinjer særlig i Romsdalen med Raumabanen. Stuguflåten bru ble sprengt i januar 1945. Sammen med Birger Strømsheim og Olav Aarsæther ble de sluppet i fallskjerm over Veltdalen. De oppholdt seg i Tafjordfjella i over ett år uten å bli oppdaget. Først bodde de i Tafjord kraftselskaps anleggsbrakke som var satt opp i forbindelse med reguleringen av Veltdalen for Tafjord 1 kraftverk. Etter at reguleringsarbeidet var ferdig ble brakka overtatt av Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Deretter bygget de den skjulte Fieldfarehytta i nærheten.Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
Operasjonen var Rønnebergs forslag og var planlagt ut ifra to scenarier for frigjøring av Norge: tysk tilbaketrekking eller alliert landgang i Norge. SHAEF (den allierte overkommandoen i Europa under ledelse av general Eisenhower) ønsket ikke uro og eventuell oppstand i Norge i 1944 på grunn av forberedelsene til Operasjon Overlord og gjengen i Tafjordfjella fikk derfor ikke instrukser om aksjoner. Rønneberg antok at Fieldfare først og fremst hadde til formål å være bak fiendens linjer i tilfelle landgang i Norge og da landgangen kom i Normandie forsto han at eventuell invasjon i Norge ikke ville komme med det første. Fieldfare og Rønneberg hadde med motstandsgrupper i Romsdalen blant annet bestående av Arne Randers Heen og Thorbjørn Krohn. På Brøste nedenfor Pyttbua lå det dessuten to ålesundere i dekning. I desember 1944 sendte SHAEF et direktiv om å forsinke eller hindre soldattransport til kampene på Vestfronten. Rønneberg ble i februar 1945 evakuert av Shetlandsgjengen til Storbritannia på grunn av helseproblemer og var i Storbritannia til frigjøringen.
Etter krigen Etter kapitulasjonen kom Rønneberg til Bergen 15. mai 1945 og til Ålesund 17. mai med familien som ikke hadde sett ham på 4 år. Etter krigens slutt i Europa arbeidet Rønneberg for Statens innkjøpskontor i London i rundt et år. Han arbeidet som sekretær i Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Rønneberg begynte i NRKs distriktskontor i Møre og Romsdal i 1948. I NRK ble han programsekretær i 1954 og i 1977 redaksjonssjef. Han avsluttet karrieren i 1987.Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
Rønneberg mislikte heltedyrkelsen og avslo å være med i filmen om tungtvannsaksjonen. På 1970-tallet da det kom en ny generasjon med lite kjennskap til det som skjedde under krigen, engasjerte han seg i formidlingsarbeid.
Fieldfarehytta i Veltdalen i Tafjordfjella ble gjenoppbygd på 1990-tallet på Rønnebergs initiativ. Arbeidet ble gjort for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde. Han medvirket til å opprette krigshistorisk avdeling ved Aalesunds museum.
Rønneberg ble hedret på 95-årsdagen (30. august 2014) i hjembyen Ålesund da prinsesse Astrid avduket en statue av ham på Rådhusplassen i byens sentrum. Statuen er laget av Håkon Anton Fagerås. Flere tusen mennesker var til stede. Utmerkelser og ettertid
For sin innsats under Tungtvannsaksjonen ble Rønneberg 11. juni 1943 tildelt Krigskorset med sverd.
For krigsinnsatsen ble Rønneberg også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001
Fra alliert hold ble Rønneberg hedret med den britiske Distinguished Service OrderNational Archives WO 373/108/1054Doug V. P. Hearns: Companions of the Distinguished Service Order 1923–2010. Army Awards, bind 3, Uckfield: The Naval and Military Press, 2011, s. 1631., den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme og de franske dekorasjonene Æreslegionen og Croix de Guerre med palme.«Queen surprises wartime hero at military show», thetimes.co.uk, 17. mai 2010, besøkt 28. juni 2013.
For sitt arbeid med formidling ble Rønneberg og Ragnar Ulstein 8. mai 2015 hedret med Forsvarets hederskorsDei får medaljar 8. mai , forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015. og Heimevernets fortjenstmedaljeRønneberg tildelt Heimevernets fortjenstmedalje, facebook.com, besøkt 4. juni 2018..
I 2016 ble Rønneberg tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig.«Minnemedalje til Rønneberg og Ulstein» , alesund.kommune.no, 31. august 2016, besøkt 27. oktober 2016.
I 1995 ble han tildelt Amalie Laksovs Minnefonds internasjonale pris for vern om menneskerettene. Han fikk Ålesund kommunes hederspris i 1998.
Gunnar Myklebust ga i 2011 ut bok om Rønnberg. I 2018 fant historiker Asgeir Ueland et brev i Rønnbergs personalmappe der det fremgår at Rønneberg høsten 1943 ønsket å gjennomføre en ny aksjon mot Vemork. Rønneberg var ikke sikker på at Gunnerside-aksjonen hadde skadet anlegget tilstrekkelig. Vemork ble i stedet bombet fra fly 16. november 1943.
Regjeringen kunngjorde dagen etter at han døde at han ville få begravelse på statens bekostning. Finansminister Siv Jensen representerte regjeringen og holdt tale ved bisettelsen fra Borgund kirke. Kronprins Haakon, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen var også tilstede.
Referanser
Litteratur Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann, Aschehoug (2011) ISBN 978-82-03-29306-1. Jens-Anton Poulsson: Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda – Gyldendal, Oslo, 1982
Eksterne lenker
NRK Nett-TV: Joachim Rønneberg - den siste sabotøren NRK Gulls side om Joachim Rønneberg Han visste ikke om a-bombeplanene En fortelling omkring Joachim Rønneberg Joachim Rønneberg Norsk Krigsleksikon
Kategori:Norske offiserer Kategori:Medlemmer av Kompani Linge Kategori:Krigskorset Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren Kategori:Deltagermedaljen Kategori:Forsvarets hederskors Kategori:Distinguished Service Order Kategori:Frihetsmedaljen Kategori:Æreslegionen Kategori:Croix de Guerre (Frankrike) Kategori:Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig Kategori:Personer fra Ålesund kommune Kategori:Rønneberg (slekt) Kategori:Begravelser på statens bekostning Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945