miniatyr| Bysykkel er et vanlig fremkomstmiddel for aktiv transport

Aktiv transport eller aktiv mobilitet er transport av mennesker eller varer som er ikke-motorisert og drevet av menneskelig fysisk aktivitet. De vanligste formene for aktiv transport er gange og sykling, mens andre eksempler inkluderer løping, roing, skateboarding, sparkesykkel og rulleskøyter. På grunn av sin store utbredelse blir sykling noen ganger vurdert separat fra de andre formene for aktiv transport. Syklingen gjør det mulig å tilbakelegge store avstander på kort tid, og er derfor en aktiv transportform som i mange tilfeller har potensial til å erstatte bil.

Å sykle og gå kan spare penger ved at man bruker mindre penger på drivstoff, og forbedre livskvalitet gjennom bedret mental og fysisk helse.

Politikk som fremmer aktiv transport har en tendens til å forbedre helseindikatorer ved å bedre fysisk form og redusere fedme og diabetes, samtidig som forbruk av fossilt brensel og karbonutslipp reduseres. Kampanjer har resultert i store økninger av andelen aktiv pendling. For eksempel i Portland i USA økte sykkelbruken til fem ganger fra 1990 til 2009 med. Studier har vist at kampanjer på kommunenivå er mer effektive enn å oppmuntre til aktiv transport på individnivå.

Helse og miljø miniatyr| Folk som trener gjennom aktiv transport på en regnværsdag

En rapport fra Public Health England i 2016 anslo at fysisk inaktivitet bidrar direkte til en av seks dødsfall hvert år, og at daglig gange og sykling er effektivt for å øke fysisk aktivitet, redusere fedme, forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft og flere psykiske lidelser, inkludert depresjon. Aktiv transport reduserer luftforurensning fra biler, og minsker sjansen for dødelig sykdom som skyldes forurensning og miljøproblemer.

Negative helsekonsekvenser av sykling og gange inkluderer økt eksponering for luftforurensning (som svevestøv, sur nedbør, dis), støy og hyppigere ulykker mellom ulike trafikantgrupper. For å øke andelen aktiv transport bør bymiljøer gjøres gangbare og sykkelbare. Aktiv mobilitet fremmes effektivt ved å tilby god infrastruktur for slik transport, men sikkerheten kan være problematisk dersom området er overfylt med biler. Sykling derimot reduserer behovet for store veger og parkeringsplasser siden sykler opptar 8% av plassen sammenlignet med biler.

Klima En klimagevinst ved aktiv transport er reduksjon av klimagassutslipp for å bremse global oppvarming. En gjennomsnittlig bil slipper ut omlag 4,6 tonn av drivhusgassen karbondioksid i året, og bilbruk bidrar dermed hvert år til at jorden kommer nærmere klimasystemet vippepunkt. Aktiv transport reduserer klimagassutslippene og bremser hastigheten mot vippepunktet. I New Zealand har aktiv transport redusert utslipp av karbondioksid med 1% årlig.

Politiske tiltak Aktiv transport blir sett positivt på av mange beslutningstakere på grunn av at det både gir bedre fysisk og psykisk helse og bedre miljø og klima, hvilket har ført til regulering for å gjøre sykling og gange tryggere og mer attraktivt både for pendling og ærender. Tiltak inkluderer bedre infrastruktur for syklister og fotgjengere, begrensning av biltrafikk og holdningskampanjer for å bedre kulturen mellom førere av motorkjøretøy og personer som bruker aktiv transport. Økning i aktiv transport har blitt sett i sammenheng med utvikling av infrastruktur som bredere fortau, gatebelysning, flatt terreng og urbane grøntområder, spesielt tilgang til parker.

Særlig sykling krever mer utvikling av infrastruktur for å oppnå en merkbar økning i bruken, inkludert:

Sykkelfelt: Eget kjørefelt på en konvensjonell bilveg reservert for syklister Sykkelbokser: Oppstillingsområder i kryss slik at sykler kan trille forbi og stanse foran biler i lyskryss Sykkelhotell: Trygge parkeringsfasiliteter, som ofte også har grunnleggende verktøy for sykkelvedlikehold

Forskere har uttalt at det største bidraget til aktiv transport er å sørge for at gående og syklende har enkel tilgang til lokale fasiliteter som restauranter, butikker og teatre, noe som kan fremmes av lokale myndigheter. Derimot er en betydelig bekymring for økt aktiv transport en tilsvarende økning i skader og dødsfall, spesielt mellom motorkjøretøy og syklister eller fotgjengere. Aktiv transport kan ofte være mer tidkrevende enn pendling med kjøretøy, og effekten av avstand, geografiske trekk som bakker og klima kan gjøre utendørs fysisk aktivitet ubehagelig eller upraktisk. En annen kritikk av aktiv transportpolitikk er at omlegging av kjørefelt for sykkelbruk kan gjøre reisen vanskeligere for pendlere som må ha motorkjøretøy.

Aktiv transport etter land

EU alt=Carfree Juist, Germany|miniatyr| Bilfri infrastruktur i Juist, Tyskland

Den europeiske union promoterer gange og sykling som en av sine strategier for mer bærekraftig transport i Europa, og har også vedtatt et nullvisjonsmål for å eliminere alle drepte eller hardt skadde i vegtrafikken, og forsøker å redusere antall hendelser mellom fotgjengere og syklister og motorkjøretøyer, siden disse vanligvis resulterer i alvorlige skader eller dødsfall.

Nederland miniatyr| Sykkeldødsfall i Nederland fra 2007 til 2016.

Aktiv transport er svært vanlig i Nederland, og utgjør mer enn 40% av pendling i urbane områder. Det flate terrenget og det kjølige tempererte klimaet i Nederland (som ligner på det norske) er et godt utgangspunkt for aktiv transport. Dette har blitt støttet opp av politikk i flere tiår, og Nederland har 35 000 kilometer med dedikerte sykkelstier.

Storbritannia Public Health England har gitt en rekke klare anbefalinger inkludert 30 km/h fartsgrense i boligområder, sykkelinfrastruktur som legger til rette for lettvint og praktisk transport, opplæring av bilførere og nye metoder for rettshåndhevelse for å forbedre trafikksikkerheten, samt krav til publisering av klare mål for utvidelse av aktiv transport."Take action on active travel" (PDF). Association of Directors of Public Health. January 2010. Retrieved 24 July 2020.

I Wales har det blitt vedtatt gjennom Active Travel (Wales) Act 2013 at lokale myndigheter kontinuerlig må forbedre fasiliteter og ruter for fotgjengere og syklister, og utarbeide kart som identifiserer nåværende og potensielle fremtidige ruter for slik bruk. Loven krever også at vegforbedrings- og utviklingsprosjekter må vurdere behovene til fotgjengere og syklister allerede på designstadiet.

Tilgjengelighet miniatyr| Del av bilveg omgjort til sykkelfelt og fotgjengerfelt i Roger Williams Park, USA

Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter ofte flere problemer med aktiv transport enn de uten funksjonshemninger. Eksempler på ting som gjøre gaterom utilgjengelige er:

Rot på gangveger, for eksempel dårlig plasserte vegskilt eller feilparkerte elsparkesykler Ujevne eller bratte gangveger Mangel på nedsenket kantstein og taktil asfaltering, eller unødig høye og skarp kantsteiner Mangel på steder hvor folk kan stoppe for å hvile Farer forårsaket av område er delt med kjøretøy

For de som ønsker å sykle kan hindringer være smale sykkelfelt, infrastruktur som krever at en syklist må gå av og på sykkelen, vanskelig fysisk adkomst til sykkelveg og mangel på egnet sykkelparkering.

Kjønnsforskjeller Kvinner og menn har ulik oppfatning av risiko og sikkerhet som fører til at kjønnene reiser ulikt. I Storbritannia sykler færre kvinner enn menn, og trafikksikkerhet er nevnt som en bekymring knyttet til sykling og gange.

Se også Aktiv livsstil, livsstil som integrerer fysisk aktivitet i hverdagslige rutiner Bilavhengighet, byer som favoriserer biler istedenfor sykling, kollektiv transport og gange Sykkelvennlig, byplanlegging som prioriterer sykling Sykkelbarhet, grad av egnethet for sykling Motorkjøretøy Ta tilbake gatene (Street reclamation), endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk Urban vitalitet, når mennesker tiltrekkes til byrommet til varierte aktiviteter og tider

Referanser

Kategori:Kvinnehelse Kategori:Energi i transport Kategori:Folkehelse