Eli Margrethe Silseth (1927–1991) som oftest nevnt som kun Eli Silseth, var en norsk billedkunstner. Hun var mest kjent for sitt arbeid som maler, men bemerket seg i sine senere år også som tegner og grafiker. Flere av hennes arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet.

Utdanning Silseth hadde en bred og lang utdannelse. I 1944 var hun elev på Harald Krohg Stabells malerskole i Trondheim, der hun gikk sammen med blant andre Oskar Bodøgaard og Eilif Helland. Deretter studerte hun ved Kunstskolen i Trondheim i perioden 1945–1947. På Kunstskolen i Trondheim hadde hun blant andre Roar Wold, Tone Thiis Schjetne og Skule Waksvik som kullkamerater.

Fra 1947 til 1951 studerte hun ved Kunstakademiet i Oslo under Per Krohg og Jean Heiberg. Hun videreutdannet seg i Paris ved Fernand Légers malerskole i 1951. Fra 1959 til 1960 studerte hun ved den prestisjefulle École des Beaux-Arts i Paris. Til slutt praktiserte hun som hospitant ved Kunstakademiet i København under Niels Lergaard.

Liv og virke Foreldrene var Lilly Øyen og Trygve Silseth. Hun vokste opp i Trondheim. Etter studiene i Oslo, dro hun til Paris for å videreutdanne seg. Hun mottok flere stipend og legater, som gjorde studiereiser mulig for henne, blant annet til Hellas i 1968 og til Roma i 1970. Hun dro også til Danmark, Tyskland, Nederland og England.

I 1954 var hun med i en kunstnergruppe som kalte seg «Salamanderne», da de hadde en treukers fellesutstilling i Trondheim. De øvrige kunstnerne i gruppen var Thorstein Rittun, Håkon Bleken, Kjerstin Øvrelid, Leif Egil Reitan, Dag Frogner, Runa Førde, Skule Waksvik og Roar Wold.

Silseth debuterte på Høstutstillingen i 1956, men fikk sitt virkelige gjennombrudd som maler med en separatutstilling i Galleri Per i Oslo i 1959. Hun var styremedlem i Unge Kunstneres Samfunn i perioden 1959–1960 og jurymedlem i 1961. Hun var medlem i Landsforeningen Norske Malere og satt i Riksgalleriets innkjøpskomité for maleri i perioden 1965–1970 og i Norsk Kulturråd i perioden 1969–1973. Hun var medlem i Den Faste Jury i perioden 1973–74 og i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité for moderne kunst i 1979–1981. Silseth vant førstepremien i konkurransen Grafikk i skolen i 1962 og førstepremien i Landslaget Kunst i Skolens konkurranse i forbindelse med Rikard Nordraak-jubileet i 1966.

Hun ble oppdaget av den norske kritikerstanden da hun holdt sin første separate maleriutstilling i Galleri Per i 1959. Maleren og kunstanmelderen Johan Fredrik Michelet uttalte i forbindelse med denne utstillingen: «[d]et er rent ut sagt i den store europeiske stiltradisjon, og det er ikke ofte man ser maken hos unge kunstnere i dag.» Kunstnerkollegaen Ole Mæhle skrev: «Med glede kan en konstatere at med Silseth har vi fått en malerinne vi må regne med. Hva god skolering har å si, nota bene når en selv har talent, viser seg på denne utstillingen. Hun fornekter ingenlunde sine lærere, men er allerede på mange måter meget selvstendig.» Ifølge Øistein Parmann var Silseth en modig kunstner, som derfor ble en kunstner som skapte «verdifulle og spennende kunstverk».

Hun døde i 1991, etter flere års sykdom, med kronisk leukemi. Fra 1976 til sin død hadde hun kunstnerbolig og atélier på Ekely.

Kunstnerisk praksis Som kunstner brøt hun stilistisk med den strenge realismen, men arbeidet aldri i den abstrakte uttrykksformen. Hun hentet flere ganger motiver fra fotball- og ishockeykamper og fra hesteveddeløp. Maleriene hennes bærer preg av spontanitet og liv, og viktige stikkord for kunsten hennes er vitalitet og bevegelse. Et annet motiv hun maler, er menneskets dybde i psyken. Med inspirasjon fra Franz Kafkas roman Prosessen skapte hun tre monumentale verk. I et intervju med Aftenposten i 1985 understreket hun at hun først og fremst var opptatt av å gjenskape det hun så, og at det ikke nødvendigvis lå en dypere filosofi i bildene. Men hun sa selv at «[r]ealistiske som fotografier kan bildene likevel aldri bli, for naturinntrykket forvandles jo gjennom et blikk og et sinn».

Hun malte også ofte landskapsmalerier, som ble karakterisert som betonte og lyriske landskaper i fine koloritter. Maleriene er ofte i store formater, og gjerne fra hennes egen hage på Ekely, eller fra strendene på Bygdøy. I begynnelsen av sitt kunstneriske virke malte hun også motiver fra Bornholm og Skagen. I landskapsbildene sine var hun opptatt av årstidenes skiftende farger og stemninger. Silseth malte ute hele året, ofte med virvlende penselstrøk. Hvert år dro hun til Kreta, hvor hun malte flere akvareller som skildret sagn fra gresk mytologi, men gjerne med moderne preg.

Silseth hadde en forkjærlighet for dyr, og i tillegg til studier av hester på veddeløpsbanen lagde hun flere dyretegninger med individuelt uttrykk, karakter og personlighet. Hun tegnet mange aper, men også hunder, katter, løver og fugler. Dyrene er ofte sett i sammenheng med mennesker og menneskets situasjon. Da hun i januar 1972 på nytt hadde separatutstilling i Galleri Per i Oslo, omfattet utstillingen nesten seksti verker, fordelt på tegninger, akvareller og miniatyrskulpturer; de fleste arbeidene var dyrestudier. Både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet kjøpte inn verk fra denne utstillingen.

Sentrale verk

«Odd Grüner Hegge» (1971) Et maleri som uttrykker Silseths karakteristiske vitalitet og bevegelse, er hennes portrett av dirigent Odd Grüner Hegge. Han står i en mer statisk stilling enn mange av hennes andre verk, men viser likevel Silseths unike uttrykk knyttet til spontanitet og liv. Kunstanmelderen Ragna Thiis Helland mente Silseth hadde malt dirigenten slik at kroppen fremstod som av kjøtt og blod, mens hendene var mer gjennomsiktige og skjødesløst malt. I sin store, mektige skikkelse i fiolett-sort kjole og det hvite mot det røde og brun-fiolette, står han klar til start av orkesteret.

«Odyssevs mellom Skylla og Karybdis» (1972–1975) På Ålesund maritime skole henger Silseths «Odyssevs mellom Skylla og Karybdis». Hun forberedte seg ved å lage skisser og forstudier til den ferdige, svære komposisjonen. Verket fremstiller forskjellige scener som «Sukkende rodde vi inn i det trange ukjente farvann» og «Samtlige svenner falt over bord»; titlene er hentet fra Homers Odysseen, nærmere bestemt fra filologen Peter Østbyes oversettelse. Scenene er dramatiske og viser nakne menn i kamp med naturens elementære krefter, på en livsfarlig seilas i et opprørt hav. Symbolikken er menneskets kamp mot naturkreftene, eller maktene, som de eldre forestilte seg dem. Uttrykksformen i de forskjellige scenene er naturalistiske i tegningen, mens fargen er mer mot det ekspressive.

Frimerker (1970) I 1970 lanserte det norske postverket to nye frimerker med motiver laget av Silseth. Det ene frimerket forestiller håndballspillere i aksjon på blå bakgrunn; og det andre forestiller turnere og har rød bakgrunn. Begge frimerkene bærer påskriften «100 ÅR FYSISK FOSTRING» og valøren på frimerkene – henholdsvis 50 øre og 70 øre. De ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Statens gymnastikkskole, som da var blitt en del av Norges idrettshøgskole.

Utsmykninger Silseth har utført flere utsmykninger i Norge. I 1950 og 1956 gjorde hun dekorative arbeider til Furuset skole i Oslo. Hun var også en av kunstnerne som ble engasjert til å utsmykke Fylkeshuset i Steinkjer (1962)Kunsten på Fylkets hus i Steinkjer; Trøndelag fylkeskommune, 14.4.2025 og Ålesund maritime skole (1975); i Ålesund maritime skole henger hennes monumentalmaleri av motivet «Odyssevs mellom Skylla og Karybdis».

Referanser

Eksterne lenker

Eli Silseth; Nasjonalmuseet

Kategori:Norske billedkunstnere Kategori:Norske grafikere Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren Kategori:personer fra Trondheim kommune