Reidun Røed, født Hjartøy (192 –2009), var et medlem av den norske motstandsbevegelsen.
Hun ble født i Rjukan, men familien flyttet til Jar i hennes ungdom, og hun fullførte sin videregående utdanning ved Stabekk videregående skole. Hun studerte kjemi ved Universitetet i Oslo, men dette endte da universitetet ble stengt av de nazistiske okkupantene (1940–1945) etter brannen ved Universitetet i Oslo i 1943. Hun arbeidet som assistent ved Radiumhospitalet frem til 1944, da hun ble ansatt som sekretær for lederen av Milorgs Distrikt 13 i Norges hovedstad.
Hun begynte å arbeide for major Oliver H. Langeland, den første lederen av D13. I juli 1944 mottok Langeland ordre fra London om å forlate landet, og reiste til England via Sverige, og Lorentz Brinch overtok som den nye lederen av D13.Diesen, 1997: p. 121 Hjartøy var en av distriktsleder Brinchs nærmeste hjelpere. Brinch, Hjartøy og Andreas Tømmerbakke var de tre personene som vanligvis var til stede på distriktets hovedkontor, hvor underledere (etterretning, våpen, sabotasje, forsyninger) kom inn for å levere rapporter i løpet av dagen.Øyen, 2007: p. 34 Som den høyest rangerte kvinnen i distriktet ble hun ofte kalt "Milorg D 13s førstedame".
Hun ble dekorert med Deltagermedaljen 1940–1945. Etter krigens slutt fikk hun et stipend for å fullføre sine studier i USA. Der møtte hun Per Røed, en fremtredende sabotør fra Milorgs Distrikt 13, som hun giftet seg med. Røed og Hjartøy var gamle kjente fra videregående skole. De møttes tilfeldigvis igjen på en julefeiring i en dekkleilighet i desember 1944. De forlovet seg i 1945, og giftet seg i USA i 1947. De bodde på Jar. Hun døde i april 2009 og ble gravlagt på Haslum.
Referanser
Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Personer fra Bærum kommune Kategori:Dødsfall i 2009 Kategori:Fødsler i 1921