Arno Schickedanz (1892–1945)Eintrag im Taufregister des Doms zu Riga (Memento vom 29.Oktober 2019 im Internet Archive) var en diplomat under nasjonalsosialismen, som arbeidet i ledende posisjoner både i det utenrikspolitiske kontoret til NSDAP (APA) og i Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete (RMfdbO). Begge NS-myndighetene var under ledelse av partiets ideolog Alfred Rosenberg, som Schickedanz allerede kjente fra ungdomsårene. Schickedanz' betydning lå særlig i hans rolle som programmatiker for antisemittisme i alle Rosenbergs tjenestesteder.H.D. Heilmann: Aus dem Kriegstagebuch des Diplomaten Otto Bräutigam. In: Götz Aly u. a. (Hrsg.): Biedermann und Schreibtischtäter. Materialien zur deutschen Täter-Biographie, Institut für Sozialforschung in Hamburg: Beiträge zur nationalsozialistischen Gesundheits- und Sozialpolitik 4, Berlin 1987, S. 173. Han ble gitt prioritet i begrepet «motrasse». Spesielt i utvidelsen av det utenrikspolitiske kontoret var Schickedanz den sentrale figuren.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe. München 2005, ISBN 3-89667-148-0, S.290 Kort før slutten av andre verdenskrig begikk Schickedanz utvidet selvmord.
Opprinnelse og påvirkninger Schickedanz ble kjent med Alfred Rosenberg, som vokste opp i den estiske byen Reval, i sin latviske hjemby Riga, hvor Rosenberg studerte ved Polyteknisk institutt siden 1910. Begge byene tilhørte den gang Russland. I litteraturen beskrives Schickedanz blant annet som en «skolekamerat» og «Corpsbror» av Rosenberg. Skolekameraten refererer til det felles studiet ved Polyteknisk institutt i Riga; og Corpsbror refererer til det i 1875 grunnlagte Corps Rubonia, hvor Rosenberg og Schickedanz ble medlemmer samme dag, 2. mars 1911.Philisterverband der Rubonia: Album Rubonorum 1875–1972. Bearb. von Woldemar Helb (Alb. Rub.275). Erlangen ? 1972/73. Schickedanz forble en av de få nære vennene til Rosenberg på grunn av dette tidlige båndet.Manfred Weissbecker: Alfred Rosenberg. «Die Antisemitische Bewegung War Nur Eine Schutzmaßnahme … «In: Kurt PÄtzold, Manfred Weißbecker (Hrsg.): Stufen Zum Galgen. Lebenswege vor den Nurnberger Urteilen. Leipzig, 1999, ISBN 3-86189-163-8, S.154. Forbindelsen til Rosenberg hadde en formende karakter og preget hele hans liv.
Sammen med Rosenberg fortsatte han studiene i Moskva fra sommeren 1915 ifølge albumet Rubonorum, og avla sin eksamen i kjemi der i januar 1918.Woldemar Helb: Album Rubonorum, 4. Auflage, Philisterverband der Rubonia 1972. Dermed fikk han personlig erfaring med Bolsjevikernes styre.Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 83 Høsten 1918 meldte han seg som frivillig til et tysk kavalleriregiment og deltok som soldat i den tyske hæren under første verdenskrig. Før krigens slutt i 1918 arbeidet Schickedanz sammen med Erwin von Scheubner-Richter, Otto von Kursell og Max Hildebert Boehm for de tyske okkupantene i «Pressestelle Ober Ost VIII» i Riga.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe. München 2005, ISBN 3-89667-148-0, S.62. Otto von Kursell, som Schickedanz hadde samarbeidet med til da, var sammen med Ernst Friedrich Tode den første som Rosenberg oppsøkte etter å ha flyttet til München ved slutten av 1918.Alfred Rosenberg: Letzte Aufzeichnungen, Göttingen 1955, S. 66, 71. I 1919 var han medlem av den Baltiske Landeswehr,, som i mai 1919 gjenerobret Riga fra Bolsjevikene.
Weimarrepublikken
Politisk skribent I løpet av tidlig på 1920-tallet var Schickedanz medarbeider i den økonomiske oppbygningsforeningen opprettet av Max von Scheubner-Richter, hvor han sammen med von Scheubner-Richter og Biskupski håndterte de daglige oppgavene.Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 128 Schickedanz var også nestlederJohannes Baur: Die Russische Kolonie in München 1900–1945: deutsch-russische Beziehungen im 20. Jahrhundert, Harrassowitz Verlag 1998, ISBN 3-447-04023-8, S. 186 og personlig sekretær for Biskupski, visepresidenten for organisasjonen. Schickedanz og Biskupski ble enige med den russiske tronpretendenten, storhertug Kyrill Wladimirowitsch Romanow, om at general LudendorffMichael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 223 kunne bruke midler i størrelsesorden 500 000 gullmark for å fremme den felles nasjonale tysk-russiske saken.Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 248
Schickedanz støttet von Scheubner-Richter også i utgivelsen av ukeavisen «Wirtschaftspolitische Aufbau-Korrespondenz über Ostfragen und ihre Bedeutung für Deutschland». Fra 1923 til 1933 var Schickedanz leder av det antisemittiske dagbladet Völkischer Beobachter i Berlin.Andreas Zellhuber: „Unsere Verwaltung treibt einer Katastrophe zu …“. Das Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete und die deutsche Besatzungsherrschaft in der Sowjetunion 1941–1945. Vögel, München 2006, S. 64, ISBN 3-89650-213-1. (Angegebene Quellen: Kuusisto, Rosenberg, S. 45 und S. 111 sowie Jacobson, NS-Außenpolitik, S. 56 f.) På grunn av hans deltakelse i Hitlerkuppet ble Schickedanz senere ansett som en av de «gamle kjempene» og mottok den såkalte «Blutorden».Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, S. 533. (Klee schrieb, dass Schickedanz bis 1945 Stabsleiter im APA war. Das APA wurde allerdings bereits im Frühjahr 1943 aufgelöst.)
I 1927 publiserte Schickedanz det gnostisk og apokalyptiskReinhard W. Sonnenschmidt: Politische Gnosis. Entfremdungsglaube und Unsterblichkeitsillusion in spätantiker Religion und politischer Philosophie, München 2001, ISBN 3-7705-3626-6; Klaus Vondung: Die Apokalypse in Deutschland. München 1988, ISBN 3-423-04488-8. anstrengte samt radikalt antisemittiske verket Das Judentum – eine Gegenrasse, og i 1928, som en videreføring av dette, verket Sozialparasitismus im Völkerleben, hvor han fremstiller jødene som en «rase» av parasitter og skadelige elementer. Denne siste publikasjonen ble direkte referert til av Rosenberg, som adopterte begrepet og ideen om en parasittisk «motrasse» i sitt verk Mythus des 20. Jahrhunderts, som ble utgitt første gang i 1930.Alfred Rosenberg: Der Mythus des 20. Jahrhunderts. Eine Wertung der seelisch-geistigen Gestaltenkämpfe unserer Zeit, München 1930, S. 437, 439.
Resentimentet som Joseph Goebbels hadde mot Rosenberg på den tiden, rammet også hans utsendinger. Den 16. februar 1930 noterte Goebbels om Schickedanz: «Han spurte om jeg hadde noe imot ham. Jeg gav ham en klar beskjed. Han er personlig vel anstendig. Men han har ingenting å spise. Og en baltisk!» Goebbels’ holdning endret imidlertid ikke det faktum at Schickedanz på den tiden i Weimarrepublikken klarte å etablere et ganske nært bånd med Adolf Hitler.
Utenrikspolitisk retning Den 14. september 1930 ble Rosenberg valgt som NSDAP-representant for valgkretsen Hessen-Darmstadt i Reichstag, hvor han ble medlem av utenrikspolitisk komité. Rosenberg presset Schickedanz våren 1932 uten hell om å flytte til Berlin for å sikre seg en plass på kandidatenlisten for Reichstag-valgene. Det antas at Schickedanz’ manglende tilstedeværelse i Berlin på den tiden kan ha ført til avvisningen av dette forslaget. Schickedanz ble først medlem av Reichstag i 1936, tre år etter den nasjonalsosialistiske «Maktövertakelsen».Arno Schickedanz in der Datenbank der Reichstagsabgeordneten Imidlertid engasjerte Schickedanz seg på den tiden for Rosenbergs utenrikspolitiske interesser. Det var Schickedanz som i 1931 knyttet Rosenberg til den baltisk-britiske journalisten og baronen Wilhelm de Ropp og hans tidligere krigsvenn major Frederick William Winterbotham.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 300. Wilhelm de Ropp, som ble frarøvet eiendom av sovjeterne og var medarbeider i avisen The Times samt utenlandsrepresentant for Bristol Aeroplane Company, ble senere en betydningsfull tillitsmann for Rosenberg i London.
Nasjonalsosialisme
Stabsleder i det utenrikspolitiske kontoret Etter at Rosenberg ble utnevnt til leder av det utenrikspolitiske kontoret til NSDAP den 1. april 1933, fikk Schickedanz den høye posisjonen som stabsleder i dette kontoret. Denne posisjonen beholdt Schickedanz til oppløsningen av APA våren 1943. I oppbygningsfasen av APA var Schickedanz viktigere for Rosenberg enn Thilo von Trotha.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 291. Schickedanz ledet to av de seks hovedkontorene, nemlig personalavdelingen og hovedavdeling V «Østproblemet». Ernst Piper skrev i 2005: «Dermed var han dels ansvarlig for personalpolitikken, noe som sikret ham en sentral innflytelse på utviklingen, dels for Østområdet, som først var av underordnet betydning for APA’s arbeid, men som på lang sikt naturligvis tilbød den avgjørende perspektiv for den rasistiske ekspansjonismen.» Fram til høsten 1933 ledet Schickedanz også det for APA svært betydningsfulle referatet Øst-Europa. Etterpå ble ledelsen av referatet, som dannet en egen hovedavdeling, overtatt av Georg Leibbrandt.
Den 26. desember 1934 uttrykte Rosenberg interesse for en forbindelse med kong Karl II av Romania, og ønsket å bruke Schickedanz til å etablere denne forbindelsen. Rosenberg skrev den dagen i sin dagbok: «Julen nærmer seg, jeg må sende Lecca med noen trøstende ord tilbake til Bucuresti etter nesten 3 ukers opphold. Håper vi kan ta opp de avbrutte trådene igjen i januar. Rumens tilknytning til Tyskland er virkelig verdt all innsats. Schickedanz må her snakke privat med kongen for å forberede en vennskapsavtale, med ‘vår’ sending er alt mulig.»Hans-Günther Seraphim: Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 61 f. (Anpassung des Zitats an die ref. dt. Rechtschr.)
Den 15. juni 1939 sendte Schickedanz i sin posisjon som leder av Østkontoret i APA en utredning om østeuropeiske spørsmål til lederen av Reichskanzlei, Hans Heinrich Lammers.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 436. (Quelle: IMG Dok. PS-1365, wiedergegeben in: Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs, 1956, S. 141 ff.) På bakgrunn av ideologien om Germaniseringen i APA argumenterte han mot Hitler-Stalin-pakten, fordi den ville begrense mulighetene for utvidelse av «tysk livsrom». Her ble det allerede, som senere også i østministeriet, alltid argumentert på samme linje. For det sies i rapporten at, spesielt med tanke på ukrainere og hviterussere, skulle fremtidig utforming av østområdet omfatte «politisk-psykologisk bearbeiding av befolkningen i disse områdene for både å lette de rent militære aksjonene og for en eventuell videre bruk av enkelte nasjonaliteter i tysk interesse.» Her ble ideen om at Tyskland skulle alliere seg med ikke-russiske folkeslag innenfor og utenfor Sovjetunionen mot Russland formulert av Schickedanz for første gang. Enda samme år søkte Schickedanz på det utenrikspolitiske referatet i Reichskanzlei, men søknaden hans ble avslått.Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 290. (Quelle: Dieter Rebentisch: Führerstaat und Verwaltung im Zweiten Weltkrieg. Stuttgart 1989, S. 317 Anm. 92.) Og Rosenberg noterte den 25. august 1939 i sin dagbok: «Jeg har en følelse av at denne Moskva-pakten vil komme til å hevne seg på nasjonalsosialismen en dag. […] Hvordan kan vi fortsatt snakke om redning og utforming av Europa når vi må be Europas ødelegger om hjelp?»Hans-Günther Seraphim: Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 92 f.