Ntebogang Ratshosa (1882–1979) var i perioden 1924–1928 regent for BaNgwaketse, en av de åtte etniske gruppene i Protektoratet Bechuanaland, dagens Botswana. Hun regjerte på vegne av sin mindreårige nevø, Bathoen II.

Hun klarte å gjenopprette stabiliteten i et kongedømme som var preget av å ha hatt tre konger i løpet av sju år. Hun var medlem av Syvendedags Adventistkirken, og med kirkens hjelp utviklet hun flere samfunnsnyttige prosjekter, som vannforsyning og sykehusbygging.

UNESCO inkluderte henne i sin oversikt over 40 betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Biografi Ntebogang var datter av dronning Gagoangwe og kong Bathoenogså skrevet Batwing. Kilde: Lloyd: Three Great African Chiefs I. Foreldrene giftet seg i en kristen seremoni i 1890. Ntebogang ble oppdratt som en kristen og fikk en formell utdannelse i den grad den var tilgjengelig. Skoler over grunnskolenivå eksisterte ikke i landet før i slutten av 1930-årene. Barn fra familier som hadde økonomi til det, kunne fortsette studiene i Sør-Afrika. Det er ikke kjent om Ntebogang fikk denne muligheten.

Hennes ene bror, den fremtidige kongen, Seepapitso II, ble myrdet av en annen bror, Moepapitso, i 1916. Dette førte til at Gagoangwe fikk Moepapitso avlivet – og deretter regjerte selv, på vegne av Seepapitso IIs eldste sønn Bathoen II, som var mindreårig.

Ntebogang giftet seg med Ratshosa Motswetle, som også var av kongelig byrd, men fra en annen etnisk gruppe. De fikk tre barn. Da mannen døde i 1917, dro Ntebogang tilbake til BaNgwaketse. Hennes mor lå da for døden og utnevnte Ntebogang til regent på vegne av Bathoen II, som ennå ikke var voksen.

Politikk og prosjekter Protektoratet ble opprettet av Storbritannia i 1885. Både Gagoangwe og Ntebogang ble godtatt som regenter av britene, som stolte på at de kom til å støtte og forsvare britiske interesser.

Ntebogang var den første kvinnen som fikk sete i National Advisory Council (NAC) (nasjonal rådgivende forsamling), og hun var et av de mest frittalende medlemmene.

Hun utnevnte seks ledere som rådgivere. Tre av dem hadde også vært rådgivere for moren, tre utnevnte hun selv. Hun samarbeidet tettest med én av dem, Kgampu Kamodi. Han fikk stor makt under Ntebogangs regentskap, men hadde ord på seg for å være en uærlig mann, noe som til dels skadet Ntebogangs navn og rykte.

En av de viktige oppgavene for Ntebogang, var å bekjempe store gresshoppesvermer som spiste avlingene og truet befolkningen med hungersnød. Hun videreførte og utvidet et vanningsprosjekt hennes avdøde bror Seepapitso II hadde startet, og sørget for at det ble gravd mange og store brønner for å få nok vann til utblanding av kjemiske sprøytemilder – og for å gi vann til de hundrevis av okser som dro kjerrene med gresshoppebekjemperne. Da myndighetene planla å bruke arbeidskraft fra Sør-Afrika til prosjektet, protesterte Ntebogang kraftig, blant annet i taler i NAC. Hun fryktet at sørafrikanerne, hvis de fant mineraler under gravingen, ville kreve områdene som sine egne. Ntebogang vant frem med sitt syn, og arbeidet ble gjort av folk fra protektoratet.

Ntebogang hadde god hjelp fra sine kontakter i Syvendedags Adventskirken, både når det gjaldt vanningsprosjektet og for å etablere helsesentere og medisinske klinikker flere steder i landet.

Protest mot det britiske protektoratet Ntebogang protesterte mot britene i flere saker enn når det gjaldt brønngravingen. I 1927 protesterte hun og flere andre regenter mot magistraten, som var oppnevnt av britene. Protesten gjaldt innføringen av Native Marriage Proclamation, som erklærte at hvis noen var gift i den kristne tro, eller etter britisk lov, var det magistraten, ikke høvdingene, som hadde myndighet til å fordele eiendom og arv ved skilsmisse eller død. Dette mente Ntebogang og de andre regentene ville frata høvdingene en sentral rolle i samfunnet.

Etter hvert samarbeidet Ntebogang med andre politiske ledere og høvdinger, fikk mer makt og var mer uttalt kritisk til protektoratet. Hun utgjorde en stadig større trussel mot de britiske myndighetene. I 2028 var Bathoen II 20 år gammel, han forlot skolen og Ntebogang overlot styret til ham, men fortsatte å være nevøens rådgiver gjennom hans regentskap. Noen kilder sier britene var delaktige i å få overført høvdingsetet til Bathoen II.

I 2013 inkluderte UNESCO henne i sin oversikt over 40 betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Referanser

Kategori:Botswanas historie Kategori:Botswanere