Sérgio Santos Mendes (1941–2024) var en brasiliansk musiker.
Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd som leder av bandet Brasil '66. Han ga ut 35 album og var kjent for å spille bossa nova, ofte blandet med funk . Han ble nominert til en Oscar for beste sang i 2012 som medforfatter av «Real in Rio» fra animasjonsfilmen Rio.
Mendes var fremfor alt en stor stjerne i USA; det var der han spilte inn albumene sine, og de fleste turneene hans foregikk også i USA. Han var gift med Gracinha Leporace, som opptrådte med ham fra begynnelsen av 1970-tallet. Mendes samarbeidet også med mange andre artister. I 2006 spilte han eksempelvis inn sin egen sang Mas que Nada på nytt med Black Eyed Peas; i 1966 fikk han en stor hit med nettopp denne sangen.
Biografi
Bakgrunn og oppvekst Mendes ble født i Niterói, Brasil; byen ligger ved Guanabara-bukten, tvers overfor Rio de Janeiro. I biografien In the Key of Joy, fortalte han at han i barndommen var gipset i tre år fordi han hadde osteomyelitt. Faren hans var lege, og Sergio Mendes var en av de første pasientene i Brasil som fikk penicillin. Sergio var pianoelev ved det lokale musikkkonservatoriet; planen var at han skulle bli klassisk pianist. Etter hvert ble han mer og mer interessert i jazz, og på slutten av 1950-tallet begynte han å spille på nattklubber; det var på denne tiden at musikksjangeren bossa nova begynte å få utbredelse. Bossa novaen har røtter i sambaen, med sterke innslag av jazz.
Sergio Mendes spilte sammen med Antônio Carlos Jobim, som ble oppfattet som en mentor, og med jazzmusikere fra USA som turnerte i Brasil. I 1961 startet Mendes gruppen Sexteto Bossa Rio og spilte inn sitt debutalbum Dance Moderno . Han dro på turné i Europa og USA, hvor han spilte inn album med Cannonball Adderley og Herbie Mann og opptrådte i Carnegie Hall . Mendes flyttet til USA i 1964, og spilte inn to album under gruppenavnet Sergio Mendes & Brasil '65, henholdsvis hos Capitol Records og hos Atlantic Records.
Mendes slo seg sammen med Richard Adler, en amerikaner fra Brooklyn som i 1963 hadde sørget for at den brasilianske trioen Bossa Trés og tre dansere fikk opptre på The Ed Sullivan Show. Også Jobim, Flavio Ramos og Aloísio de Oliveira, en plate- og TV-produsent fra Rio som hadde vært medlem av Carmen Mirandas backinggruppe Bando da Lua, deltok i denne TV-innspillingen. Fagforeningen The Musicians Union satte som vilkår at denne gruppen bare fikk én gang på TV i USA, og bare fikk opptre én gang på en klubbscene (den konserten fant sted på klubben Basin Street East) før de forlot USA. Da Adler og Mendes dannet den nye gruppen Brasil '65, sørget Shelly Manne, Bud Shank og andre musikere på USAs vestkyst for å få Mendes og de andre bandmedlemmene meldt inn i den lokale musikerfagforeningen. Foruten Adler og Mendes bestod Brasil '65 av Wanda Sá og Rosinha de Valença, samt medlemmene fra Sergio Mendes Trio. Brasil '65 spilte inn album hos både Atlantic og Capitol.
Brasil '66 høyre|miniatyr| Sergio Mendes og Brasil '66 Mendes ga så ut et jazzalbum på Atlantic Records som solgte dårlig. Adler foreslo at Mendes og gruppen skulle starte å synge på engelsk i tillegg til portugisisk, og Adler kom opp med engelskspråklig materiale som blant annet "Goin' Out of My Head" av Teddy Randazzo og Bobby Weinstein. Adler foreslo dessuten at gruppen skulle finne to amerikanske sangerinner som behersket begge språkene, slik at de engelske tekstene skulle bli fremført uten portugisisk aksent. Adler kontaktet sin venn Jerry Dennon og A&M Records' grunnleggere Herb Alpert og Jerry Moss, og fikk ordnet med en audition for Mendes' nye gruppe "Brasil '66." Dette førte til at Alpert og Moss ga Mendes og gruppen hans kontrakt med A&M Records. Adler ba Ertegun-brødrene som drev Atlantic Records om å fristille Mendes fra kontrakten med Atlantic Jazz. Ahmet Ertegun sa ja til at Mendes kunne få gjøre innspillinger hos A&M under navnet "Sergio Mendes and Brasil '66". Mendes selv deltok ikke på dette møtet. Alpert tok over som produsent for A&M-albumene, og allerede den første singelen, "Mas que Nada", ble en kjempesuksess.
Det første albumet på A&M var Herb Alpert Presents Sergio Mendes & Brasil '66, et album som solgte til platina. Suksessen kan tilskrives dels hitlåten "Mas que Nada", dels at Mendes turnerte sammen med Herb Alpert, som dermed bidro til at Mendes fikk vind i seilene. Den originale lineupen til Brasil '66 var Mendes (piano), vokalistene Lani Hall (som senere giftet seg med Herb Alpert) og Sylvia Dulce Kleiner (1942–2004), Bob Matthews (1935–2022) på bass, perkusjonisten José Soares, João Palma (1943–2016) på trommer, og John Pisano (1931–2024) på gitar. Med denne besetningen spilte gruppen inn to album i perioden 1966–1968, samt den bestselgende LP-en Look Around i 1967, før mange av musikerne ble skiftet ut før innspillingen av fjerdealbumet Fool on the Hill.
Mendes endret ofte bandets besetning. Vokalisten Sylvia Kleiner (også kjent som Bibi Vogel) ble erstattet av Janis Hansen, som igjen ble erstattet av Karen Philipp. Den rutinerte trommeslageren Dom Um Romão og Rubens Bassini utgjorde i en periode en perkusjonistduo. Claudio Slon ble med i gruppen som trommeslager i 1969, og spilte med Mendes i nesten et tiår. Sebastião Neto tok over på bass og Oscar Castro-Neves tok på gitar. Disse endringene ga gruppen en mer orkestral lyd. På begynnelsen av 1970-tallet sluttet Lani Hall for å satse på en solokarriere; dette var på samme tid som hun giftet seg med Alpert. Noen kilder hevder at Mendes i en årrekke klandret Alpert for å ha "stjålet" Hall fra Brasil '66. I 1984 fant Mendes den til da relativt ukjente sangeren Kevyn Lettau, som turnerte med Mendez i de påfølgende åtte årene.
Selv om de første singlene han ga ut med Brasil '66, spesielt "Mas que Nada", fikk en viss suksess, ble Mendes for alvor kjent for folk flest da han fremførte den Oscar-nominerte sangen "The Look of Love" på den fjernsynsoverførte Oscar-utdelingen i april 1968. Innen kort tid hadde Brasil '66s versjon av sangen kommet inn på topp 10-listen i USA; den klatret til 4. plassen på listenWhitburn, Joel (1996). The Billboard Book of Top 40 Hits, 6th Edition (Billboard Publications), og gjorde det dermed bedre enn Dusty Springfields versjon fra filmen Casino Royale. Resten av 1968 fikk Mendes flere listeplasseringer, først med singelen "The Fool on the Hill" og dernes med singelen "Scarborough Fair". Fra da av hadde Mendes etablert seg som en av de mest kjente brasilianske musikerne gjennom tidene. Han nøt enorm popularitet over hele verden, og opptrådte på alt fra stadionarenaer til Det hvite hus, hvor han ga konserter for både president Lyndon B. Johnson og senere for president Richard Nixon. Brasil '66-gruppen opptrådte dessuten på verdensutstillingen i Osaka, Japan i juni 1970.
Fornyet suksess Mendes' karriere i USA stoppet opp på midten av 1970-tallet, men han forble populær i Sør-Amerika og Japan. På sine to album med Bell Records i 1973 og 1974 og flere for Elektra fra 1975, fortsatte Mendes å kombinere det beste fra amerikansk popmusikk og fra brasilianske post-bossa-låtskrivere, samtidig som han samarbeidet med blant andre Stevie Wonder om å utforske nye retninger innen soul-sjangeren.
I 1983 vendte han tilbake til Alperts A&M records, og fikk betydelig suksess med en ny rekke album. I 1984 spilte han inn albumet Confetti, som inneholdt hiten "Olympia"; den ble også brukt som temasang for de olympiske leker det året. På 1980-tallet jobbet Mendes på nytt med sangeren Lani Hall på sangen "No Place to Hide" fra Brasil '86 -albumet, og var produsent da hun sang inn tittellåten til James Bond-filmen Never Say Never Again.
Da Mendes ga ut sitt Grammy-vinnende album Brasileiro i 1992 var han den ubestridte eneren innen sjangeren pop-inspirert brasiliansk jazz.
Senere karriere miniatyr| Mendes under en konsert i 2016 I 2006 ga Mendes ut albumet Timeless, der han hadde med seg en rekke gjesteartister fra såvel ny-soul- som alternative hiphop-sjangeren, deriblant Black Eyed Peas, Erykah Badu, Black Thought, Jill Scott, Chali 2na fra Jurassic 5, India. Arie, John Legend, Justin Timberlake, Q-Tip, Stevie Wonder og Pharoahe Monch . Albumet ble sluppet den 14. februar 2006 av Concord Records.
I 2006 spilte Mendes inn sin gamle hit fra 1966, "Mas que Nada", med Black Eyed Peas, og i duett med sin ektefelle Gracinha Leporace; denne versjonen er et av sporene på albumet Timeless. I Brasil ble sangen brukt som kjenningsmelodi av den lokale TV-kanalen Globo's Estrelas. The Black Eyed Peas' versjon inneholdt en sampling av deres hit "Hey Mama" fra 2004. Nyinnspillingen slo an i Europa, og kom inn på de europeiske hitlistene. På UK Singles Chart kom sangen inn på 29. plass, og allerede uken etter hadde den klatret til 6. plass på listen.
I Pharrell Williams' musikkvideo «24 Hours of Happy» (2013) var Mendes med i en av scenene; i videoen danser han til Williams' musikk. I 2012 ble han nominert til en Oscar for beste originalsang som en av opphaverne til sangen «Real in Rio» fra animasjonsfilmen Rio. Han var medprodusent på filmmusikkalbumene til to animasjonsfilmer med handlingen lagt til Brasil: Rio fra 2011 og oppfølgeren Rio 2 fra 2014. I 2020 hadde en dokumentar om Sergio Mendes premiere; den har tittelen Sergio Mendes in the Key of Joy. De siste gangene Mendes stod på en scene var i november 2023. Han spilte bossa nova, ofte kombinert med funk. Han hadde da gitt ut 35 album.
Død Mendes døde av komplikasjoner av langvarig covid på et sykehus i Los Angeles den 5. september 2024, i en alder av 83.
Diskografi 1961: Dance Moderno (album), Philips 1962: Cannonball's Bossa Nova (album), Riverside/Capitol Records 1963: Você Ainda Não Ouviu Nada! (a.k.a., The Beat of Brazil) (album), Philips 1965: In Person at El Matador (album), Atlantic 1965: Brasil '65 (a.k.a. In The Brazilian Bag) (album), Capitol 1965: The Great Arrival (album), Atlantic 1966: The Swinger from Rio (a.k.a., Bossa Nova York) (album), Atlantic 1966: Herb Alpert Presents Sergio Mendes & Brasil '66 (album), A&M 1967: Equinox (album), A&M 1967: Quiet Nights (album), Philips 1967: Look Around (album), A&M 1968: Fool on the Hill (album), A&M 1968: Sérgio Mendes' Favorite Things (album), Atlantic 1969: Crystal Illusions (album), A&M 1969: Ye-Me-Lê (album), A&M 1969: The Story of... Sérgio Mendes and Brasil '77 (a.k.a., Italia – Brazil) (album), A&M 1970: Live at Expo '70 (album), A&M - ikke utgitt i USA 1970: Stillness (album), A&M 1971: País Tropical (album), A&M 1972: Four Sider (dobbeltalbum), A&M 1972: Primal Roots (a.k.a., Raízes – Brazil) (album), A&M 1973: Love Music (album), Bell 1974: Vintage 74 (album), Bell 1975: Sérgio Mendes (a.k.a., I Believe – Brazil) (album), Elektra 1976: Homecooking (album), Elektra 1977: Sergio Mendes and the New Brasil '77 (album), Elektra 1977: Pelé (album), Atlantic 1978: Brasil '88 (album), Elektra 1979: Alegria (a.k.a., Horizonte Aberto – Brazil) (album), WEA 1979: Magic Lady (album), Elektra 1980: The Beat of Brazil (album), Atlantic 1983: Sérgio Mendes (album), A&M 1984: Confetti (album), A&M 1986: Brasil '86 (album), A&M 1989: Arara (album), A&M 1992: Brasileiro (album), Elektra 1996: Oceano (album), Verve 1999: Matrix (album), Concord 2006: Timeless (album), Concord 2007: Encanto (album), Concord 2009: Bom Tempo (album), Concord 2014: Magic (album), Okeh 2020: In the Key of Joy (album), Concord
Priser
Academy Awards År Kategori Verk Resultat 2011 Beste originale sang "Real in Rio"Nominert
Grammy Awards År Kategori Mottaker Resultat 1969 Beste popopptreden av en duo eller gruppe med vokal Fool on the Hill 1993 Beste verdensmusikkalbum Brasileiro 2007 Beste urbane/alternative ytelse " Mas que Nada " med Black Eyed Peas "That Heat" med Erykah Badu og will.i.am 2011 Beste samtidsmusikkalbum Bom tempo 2015 Beste verdensmusikkalbum Magi
Latin Grammy Awards