thumb|Broen i Mostar før den ble ødelagt. miniatyr|Denne broen i Ronda hører til de mere imponerende, og tok lang tid og flere menneskeliv å bygge alt=|miniatyr|Rakotzbrücke, også kalt Djevelens bro, i Kromlau, Tyskland
En steinhvelvbro er en bro som blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte ved at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene. thumb|left|Eksempel på tørrmuring fra Lunde bru En steinbjelkebro skiller seg fra steinhvelvbro ved at brospennet består av en steinhelle eller steinbjelke (eller flere brospenn etter hverandre for eksempel Terland klopp). En utkragingsbro (f.eks. Gamle Horndøla bru) er en mellomform ved at murte utkraginger på begge landkarene korter inn spennet som må dekkes av hel steinhelle samtidig.http://snl.no/bro lest 12.10.2013. Det var særlig tidlig på 1900-tall det ble bygget mange broer av denne type, men rundt 1930 tok betongkonstruksjoner nesten helt over. Mange over 100 år gamle steinhvelvbroer på norske veier og jernbaner er fortsatt i bruk. Åros bru var 1999 den første steinhvelvbro oppført på 60 år i Norge.
Solkanbroen (jernbane) i Slovenia og Manshui-broen ved Luoyang (Kina) er med henholdsvis 85 og 90 meter spenn blant de lengste bygget av naturstein. De lengste steinhvelvbroene i Norge er Orkla bru (Dovrebanen) med hovedspenn på 60 meter og Skodjestraumen bru på 59 meter. Pont de la Libération i Villeneuve-sur-Lot (Frankrike) har et 96 meter langt spenn sammensatt av betongblokker uten armering.
Teknikk thumb|Begna bru i Hønefoss har flere spenn. Ved bygging av moderne steinhvelvbroer på 1900-tallet ble det lagt vekt på stein med stor bruddstyrke, trykkfasthet og bestandighet, og transportavstander på opp mot 10 km var vanlig for å finne egnet stein. I Norge gikk transporten vanligvis med hest og slede på vinterføre. Ved tørrmuring måtte steinen hugges nøyaktig til, men ved fugede konstruksjoner kunne det være billigere å bruke mer mørtel enn å finpusse overflatene. En fordel med tørrmur er at alt vannet dreneres og det er minimal fare for frostsprenging. Tørrmur av ubearbeidet naturstein ble brukt fra de eldste tider til omkring 1880 (blant annet Lunde bru fra 1829, med ett spenn på 21,2 meter og Geirangervegen), mens tørrmur med tilhugget stein ble i Norge brukt til omkring 1900 og tåler spennvidder opp til 10 for lite bearbeidet stein eller 20 meter for nøyaktig tilhugget stein. Tørrmurer har som regel store glipper og ujevnheter slik at vann dreneres godt og man unngår frostsprenging.Tilhugget stein med mørtelfuger tåler spennvidder på opp mot tre ganger så mye som tørrmur. Hvelvbuen ble oppført på et stillas av treverk og overføring av belastning fra stillas til steinhvelv var krevende arbeid som krevde stor nøyaktighet. Arbeidet kunne ta flere år noe stillaset måtte tåle. Steinhvelvbroer tåler en del vertikale trykkrefter og litt skjærkrefter, men tåler derimot lite eller ingenting av spenninger i form av horisontale krefter. Derfor utformes slike broer slik at de bestandig står under trykk, i den grad dette er mulig.
Steinhvelvbroer fuget med mørtel ga jevnere trykkfordeling og gjorde det mulig med større spenn. På slutten av 1800-tallet kom det sementmørtel som tåler stort trykk og det ble mulig med broer med 3 ganger så lange spenn som tørrmur.
For alle steinbygde buebroer av eldre dato var kronesteinene de mest omtalte. De satt øverst og føyde sammen de to sidebuene og avsluttet buen, de «satte kronen på verket». Ofte var de dekorert, gjerne med monogrammet til regjernde monark og årstall for broens fullføring. I likhet med alle de øvrige steinene i buen var kronsteinen kileformet. Den fullførte buen, men tok minst belastning av alle buens steiner. Over den bærende buen ligger overmuren, mens vederlag og kemper er buens anleggspunkt/opplager på hver side. Kempervinkel er vinkelen på buen der den støtter mot kemper. Brokarene på hver side ble ofte avsluttet med en kjegle mot terrenget. Steinene legges normalt i "forband" slik at det ikke blir gjennomgående fuger. Skodjestraumbruene har en uvanlig kombinasjon av hugget stein og teglstein. Pilhøyden er den vertikale avstanden mellom en horisontal linje mellom opplagrene og buens høyeste punkt.
Steinhvelvbroer i Norge thumb|Kalvebakken bru sør for Tromsø. thumb|Åros bru i Sogndalstrand.
Veibroer thumb|Skodjebruene sett fra Straumsbrua mot Ellingsøyfjorden. Skodjestraumen bru til høyre, Heggjestraumsbrua til venstre. thumb|Lunde bru i Etnedal miniatyr|Middelalderbroen over Verzasca, Lavertezzo i Sveits Det er omkring 282 steinhvelvbroer i Vegvesenets register for broer på det norske riks- og fylkesveinettet samt deler av de kommunale veiene. Skodjestraumen bru er med det hovedspenn på 59 meter den lengste steinhvelvbro i det norske veinettet. Per 2002 var 2 % av broene på veinettet steinhvelvtypen.
I Norge strekker steinhvelvbroenes tidsalder seg fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1900-tallet. Den eldste steinhvelvbroen vi kjenner til i Norge er trolig Smedbrua ved Kongsberg. Den ble bygd langs Norges første kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund, Gamle Kongsbergvei anlagt under Christian IV fra 1624. Den nåværende Smedbrua ble oppført i 1767. Utover på 1900-tallet ble steinhvelvbroene gradvis utkonkurrert av betongbroene. Etter andre verdenskrig har det kun blitt bygd en eneste steinhvelvbro i Norge. Det er Åros bru i Rogaland, som er en ettspenns bro på litt over 20 meter. Den ble åpnet i 1999.
+De eldste steinhvelvbroer på offentlig vei i NorgeStatens vegvesen/Jernbaneverket: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002. Bro/sted Fylke Byggeår Spenn (meter) Svanes Rogaland 1700 3,5 Smedbrua Buskerud 1767 8,0 Spenningsby Akershus 1804 Lja bruOslo1804 Eidsvold verk Akershus 1810 Rise Oppland 1828 Lunde Oppland 1829 21,2a Helvetesbroen Aust-Agder 1837 Hårr Rogaland 1838 Skårs Rogaland 1840 3,5 Sagåna gamle Rogaland 1840 IseØstfold18423 spenn, 4,0 meter hverSokkatjøRogaland18422 spenn, 3,5 meter hver aDen lengste tørrmurte steinhvelvbro med bare ett spenn.
+De største steinhvelvbroene i det norske veinettet. Bro Fylke Byggeår Lengste spenn (m) Antall spenn Skodjestraumen bru Møre og Romsdal 1922 59 3 Tveitsund Telemark 1918 50 1 Åmfoss Aust-Agder 1914 41 2 Gulfoss Sør-Trøndelag 1922 40 3 Eggjestraumbrua Møre og Romsdal 1918 40 1 Merk Sør-Trøndelag 1899 31 1 Lier Buskerud 1913 30 1 Klosterfoss Telemark 1903 30 1 Foss Viken ? 1915 28 1 Folset Telemark 1902 27 1Jori (opprinnelig bro sprengt 1940)Oppland1941251UlstadOppland1935251Faslefoss (sprengt 1940)Oppland1941251
Jernbanebroer thumb|Orkla bru, hurtigtog passerer Steinhvelvbroer ble tatt i bruk på norske jernbaner fra 1882 (på Vestfoldbanen ved Farrisvannet. Denne delstrekningen er ikke lenger i bruk for tog). Opprinnelig ble det brukt mest broer av jern eller stål på norske jernbanestrekninger. Med Bergensbanens anlegg kom det et gjennombrudd for steinhvelvbroer.Håkon Gundersen: Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget, 1983. Dovrebanen og Raumabanen har de største steinhvelvbroene, men også Sørlandsbanen har tre steinhvelvsbroer (Kjeosen, Hengselva og Kolsetelva). Orkla bru (Dovrebanen) er med sitt hovedspennet på 60 meter er den lengste i Norge. Kylling bru på Raumabanen har et spenn på 42 meter og går 59 meter over elven, men Jora bru er den lengste med 54 meter hovedspenn. Den opprinnelige Svenkerud bru (Bergensbanen) på 44 meter ble ødelagt under krigshandlinger i 1940, og erstattet allerede i 1941 av en betongbro på samme sted. Begna bru på Roa–Hønefosslinjen er 216 meter lang og består av ti steinhvelv og er den med størst totallengde.
+De største steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bro Banestrekning Byggeår Lengste spenn (m) Antall spenn Orkla bru Dovrebanen 1916 60 1 Jora bru Raumabanen 1918 54 1 Gulfossen Størenbanen 1918 46 1 Svenkerud (ødelagt 1940) Bergensbanen 1907 44 1 Kylling bru Raumabanen 1923 42 1Kjeosen bruSørlandsbanen1927421StrandeelvaBergensbanen1904411
Se også Buebro
Referanser
Eksterne lenker