Libanons forsvar, eller De libanesiske væpnede styrker ( LAF ; ), ( ), er militæret i Libanon. Det består av tre grener, hær, luftvåpen og marine.
Primæroppdraget er å forsvare Libanon og dets innbyggere mot eksterne fiender, opprettholde intern stabilitet og sikkerhet, møte trusler mot landets vitale interesser, bidra til sosialt utviklingsarbeid og gjennomføre hjelpeoperasjoner i koordinering med offentlige og humanitære institusjoner.
De væpnede styrkene har 84 200 aktivt personell hvorav hæren omkring 80 000 soldater, flyvåpenet 2 500 personell og 1 700 i marinen. Det resterende personellet er befal, rådgivere, ingeniører og medlemmer av spesialstyrkene. LAF er en frivillig styrke. Alle tre grenene betjenes og koordineres av LAF-sjefen; en stilling som vanligvis innehas av en maronittisk katolsk kristen, fra forsvarsdepartementet som ligger i Yarzeh, øst for Beirut. Øverstkommanderende siden 2017 er general Joseph Aoun. Antall militært personell doblet i løpet av perioden mellom 1985 og 2000. Landet har seks militære skoler og høyskoler, i tillegg til at libanesiske offiserer sendes til USA, Russland eller andre deler av Europa for tilleggsopplæring.
Utstyret til LAF er utdatert på grunn av mangel på midler, politisk uro og utenlandsk nærvær fram til 2000-tallet. Etter avslutningen av den libanesiske borgerkrigen bestemte LAF seg for å reparere så mye av utstyret det kunne, mens de ble hjulpet av beskjedne donasjoner fra andre stater. USA er en nøkkelpartner, omtrent 85% av LAFs utstyr er USA-laget, mens det resterende er britisk, fransk og sovjetisk.
Grener
Forsvarets overkommando Forsvarets overkommando har hovedkvarter i Yarzeh og består av:
Den øverstkommanderende Stabssjef Visestabssjefer Ulike direktorater
Libanesiske bakkestyrker De libanesiske bakkestyrkene () er den desidert største av de tre grenene til militæret.
De libanesiske bakkestyrkene består av:
5 regionale kommandoer Beirut-regionen Bekaa-regionen Libanon-regionen Region Nord Region Sør 11 brigader 5 tunge (mekaniserte) brigader 1. infanteribrigade 2. infanteribrigade 3. infanteribrigade 5. infanteribrigade 6. infanteribrigade 6 lette brigader 7. infanteribrigade 8. infanteribrigade 9. infanteribrigade 10. infanteribrigade 11. infanteribrigade 12. infanteribrigade 1. artilleriregiment 2. artilleriregiment Signaler Regiment Libanesisk kommandoregiment Inkluderer Mountain Combat Company. Libanesisk luftbårne regiment Kontra-sabotasjeregiment (Moukafaha) 1. intervensjonsstyrkeregiment 2. intervensjonsstyrkeregiment 3. intervensjonsstyrkeregiment 4. intervensjonsstyrkeregiment 5. intervensjonsstyrkeregiment 6. intervensjonsstyrkeregiment Den republikanske gardebrigaden Medisinsk Brigade Støttebrigaden Logistikkbrigade Militærpoliti Hærens band Uavhengig konstruksjonsregiment 1. panserregiment 1. Landgrenseregiment 2. Landgrenseregiment 3. Landgrenseregiment 4. Landgrenseregiment
Den fjerde brigaden var tidligere aktiv, men ble oppløst i 1984.
Libanesisk flyvåpen Det libanesiske flyvåpenet () har for tiden en rekke helikoptre, inkludert Bell UH-1H Huey, Aérospatiale SA 330 Puma, Gazelle, Cessna Caravan, Hawker Hunters og forskjellige andre. Luftforsvaret er for tiden i ferd med å gjenopprette sine jetkapasiteter og vurderer kjøp av et lite antall jagerfly eller jet-trenere.
Libanesiske sjøstyrker Den libanesiske marinen, offisielt de libanesiske sjøstyrkene ( ) er ansvarlig for å beskytte Libanons territorialfarvann, havner og bekjempe ulovlig smugling av varer. I spissen for marinehierarkiet er marinekommandoen, deretter forgrener den seg til marinens generalkvarter, Department of Naval Equipment Stores, Naval School, Beirut Naval Base og Jounieh Naval Base.
Sjøforsvaret, som i dag mangler en passende mengde utstyr, har cirka 50 fartøyer i ulike størrelser og roller; den prøver imidlertid å modernisere seg selv og øke størrelsen.
Libanesiske spesialstyrker De libanesiske spesialstyrkene er eliten i de libanesiske væpnede styrker. De som melder seg på blir utsatt for strenge treningsregimer og må være i topp fysisk og mental tilstand før de går opp til en så sterkt ønsket posisjon. Hver gren av Forsvaret opprettholder sin egen form for spesialstyrker eller kommandosoldater. Disse inkluderer:
Commando Regiment (Også kjent som Maghawer) Libanesisk luftbårne regiment - Moujawkal Marinekommandoer Libanesisk antiterror- og sabotasjeenhet (Moukafaha) Panthers (del av Internal Security Force, dvs. politi)
For å sikre effektiviteten til en slik elitestyrke blir mange kommandosoldater sendt utenlands til USA, Storbritannia og Frankrike for å motta ekstra trening i spesialiserte områder som de libanesiske væpnede styrker ikke er i stand til å tilby på grunn av mangel på ressurser. Mens de trener i Libanon, blir hver kommando instruert i kunsten by- og geriljakrigføring. Så strengt er deres innenlandske treningsregime at hver kommando er underlagt en treningsplan bestående av 20 timer per dag i 3 måneder, som er delt inn i ulike stadier. Hvert stadium består av en spesialisert form for krigføring og dens tilhørende taktikk. Slike taktikker inkluderer: sabotasje, skarpskyting, utvinning og skjulte operasjoner. De libanesiske spesialstyrkene er også kjent for å drepe og spise slanger med bare hender ved konfirmasjonsseremonier.
I 2008 begynte de libanesiske væpnede styrkene å etablere den libanesiske spesialoperasjonskommandoen for å samle LAFs eliteenheter. Disse spesialoperasjonsstyrkene inkluderer luftbårent regiment, jegerregiment, sjøkommando-regiment og den militære etterretningens antisabotasje-regiment. Den opprinnelige størrelsen på styrken var mindre enn to brigader, rundt 5000 soldater, med planer om å utvide til tre brigader.
Høyskoler og skoler De libanesiske væpnede styrkene har seks militære høyskoler og skoler som betjener et bredt spekter av funksjoner fra offisers-opplæring til å føre tilsyn med nasjonale programmer for ungdom. Den nylige vektleggingen av First Flag Service Center er designet for å hjelpe til med å overvinne befolkningens mangfoldige natur. Skolene og høyskolene er:
Fouad Shehab forsvarshøyskole Høyskole for militær idrett Den libanesiske hærens militærakademi Ski- og fjellkampskole Undervisnings-institutt Luftforsvarets flyskole Sjøkrigsskole Libanesisk spesialstyrkeskole
Forsvarshøyskolen, militærakademiet og ski- og fjellkampskolen er for videreutdanning, mens høyskole for militær idrett er designet for å holde dem i topp fysisk form. Det organiserer også idrettsgrupper og lag for internasjonal konkurranse. Undervisnings-instituttet skal hjelpe soldater med å spesialisere seg i visse aspekter av militæret, som artilleri og forsvar.
Utstyr Det libanesiske forsvaret bruker fortsatt utstyr hovedsakelig mottatt som gaver eller kjøpt til redusert pris fra forskjellige land som USA, Belgia, Russland og Nederland. Arbeidshesten er M113, som brukes av de fleste regimenter og brigader. Det finnes en samling av vestlig og sovjetisk produsert våpen og utstyr, alt fra rifler til stridsvogner.
Hæren hadde i 2023 334 stridsvogner (92 M48, 10 M60, 185 T-54, og 47 T-55), 56 stormpanservogner, 35 panserjagere, 12 selvdrevet artilleri og 1378 pansrede personellkjøretøy. I tillegg har hæren tungt artilleri, selvforsvarsluftvernmissiler, lett luftvernartilleri og middelstunge droner. Den har også tauet 155 mm artilleri av typen M198 haubits.
I 2008 tilbød russerne T-90 stridsvogner og jagerfly. Libanon avviste Russlands tilbud jagerfly i 2008 og også en ny avtale i 2010. Et nytt tilbud fra Russland utstyr til US$1 mrd over 15 år i 2017 ble avvist i 2017 etter samtaler med USA. Til tross for at USA forblir den viktigste samarbeidspartneren, takket de i 2018 ja til russisk militær støtte til en verdi av US$5 millioner.
Gjennom sin historie har det libanesiske forsvaret brukt forskjellige våpen og utstyr som til sin tid har blitt ansett som topp moderne. De fleste av disse våpnene har enten blitt faset ut av drift eller er solgt til andre land. Blant hovedutstyret som for øyeblikket ikke er aktivt, er kjøretøyene AMX-13, Saladin, Panhard M3 og Staghound.
Opplæring Opplæringen av vernepliktige skjer i First Flag Service Center (FFSC). Etter én ukes forkurs følger grunnkurs og spesialkurs i henhold til rang og våpengren. Det første kurset består av 240 timer tilsvarende 9 uker. Det andre kurset består av 84 timer tilsvarende tre uker.
Historie høyre|miniatyr| Libanesiske soldater under mutasarrif-perioden I tiden som semiautonom provins i Libanonfjellene (1861-1914), hadde provinsen angivelig sin egen frivillige milits. Beskrevet slik av en reisende i 1914: "Den frie uavhengige holdningen til disse fjellklatrerne var i sterk motsetning til den for de underbetalte, underernærte og dårlig kledde vernepliktige fra den vanlige [osmanske] hæren".
Forløperen til den moderne libanesiske hæren er fra 1916, da Frankrike etablerte Légion d'Orient, som inkluderte libanesiske soldater. Etter at et mandat etter første verdenskrig ble opprettet over Libanon i april 1920, dannet Frankrike Armée du Levant. Armeen ble senere ble omorganisert for å inkludere lokalt vervet Troupes Spéciales du Levant i enheter sammensatt av libanesisk, syrisk, sirkasisk og kurdisk personell, under franske offiserer. I 1926 ble første libanesiske skarpskytter-enhet opprettet, og regnes som direkte forløper for LAF. I 1938 utgjorde Troupes Speciales 10 000 med 306 offiserer, hvorav bare 88 var franske. I tillegg til de lokale, tjenestegjorde nordafrikanske, senegalesiske og franske militære enheter i Syria og Libanon.
Under andre verdenskrig kjempet libanesiske tropper i Libanon med de franske Vichy-styrkene mot frie franske og britiske styrker. Etter at Vichy-styrkene i Midtøsten overga seg i juli 1941, vervet frivillige fra Troupes Spéciales du Levant seg til de frie franske styrkene og deltok i kamp i Italia, Nord-Afrika og Sør-Frankrike.
I 1943, før erklæringen om libanesisk uavhengighet, ble alle militærenhetene samlet i en brigade, den femte brigaden, under kommando av general Fouad Chehab. Den dagen Libanon erklærte uavhengighet, ble det libanesiske (tirailleurs)-regimentet stilt til disposisjon for den libanesiske regjeringen for å opprettholde sikkerheten. I juni samme år rekonstituerte franskmennene enheter av Troupes Spéciales du Levant, som deretter ble knyttet til de britiske styrkene i Midtøsten. Flertallet av de libanesiske væpnede styrkene forble en del av den franske hæren i Libanon.
Selvstendighet Etter at Libanon ble selvstendig i 1943, forhandlet landet med Frankrike i 1944 om overdragelse av væpnede enheter under fransk kontroll. Disse enhetene var en del av Troupes Spéciales du Levant og utgjorde totalt rundt 3000 mann. Den 1. august 1945, overtok Libanons regjering full kontroll over LAF og dagen minnes årlig som den libanesiske hærens dag.