Isbrebuss (Gracier bus på engelsk) er et spesielt terrenggående busskjøretøy som kan kjøres på tykk is, tundragrunn og røft terreng. Disse finnes i Canada og Island, med sine meget store pneumatiske hjulene som fremste kjennetegn. Andre busskjøretøyer med liknende egenskaper finnes også i Antarktis. Disse fungerte som sightseeingbuss for turister og reisende som ville bivåne isbreer, isbjørner eller som transport omkring forskningsbaser som i Arktis og Antarktis. De meste kjente bussene er de kanadiske terrabuses og de islandske sleipnir bussene som er spesialtilpasset terrengforholdene på isbreene. De fleste isbre- og tundrabuss er spesialbygd, men eksisterende militære terrengtransportkjøretøyer var også benyttet som de tyskbygde MAN KAT1 åttehjulstrekkekjøretøyer, disse var opprinnelige rakettbærerkjøretøyer med lasteevne på 10 tonn.
Buss på isbreene
Isbreene er samlinger av is og hard snø med stor tykkelse og tyngde med forskjellig utseende og karakter, som deles inn i ti forskjellige typer - platåbre, dalbre, botnebre for eksempel - i fjellområdene kan man enten ha dalbreer og botnbreer eller ha store landområder dekket under større isbreer som platåbreer. Terrenget omkring disse isbreene er preget av betydelige mengder løsmasser kjent som morener, store avsmeltningsområder og fjellgrunn i tillegg til isen selv som vil ha plastisk karakter med bevegelse gjennom ismassene. Disse terrengforholdene er krevende for motortransport, selv med terrenggående kjøretøyer kan det bli utfordrende på løsmasse, krevende topografiske terrengform, mye våtmarkgrunn og islag. Dessuten i varmere sesongtid i året vil man måtte kjøre på bar grunn til og fra selve isbreområdet, spesielt for turistomvisning.
Til å begynne med var tilpassede beltebilkjøretøyer av type Bombardier Snowmobile benyttet under de første isbresightseeingsreiser som startet i Jasper nasjonalpark i provinsen Alberta, Canada i de naturskjønne Canadian Rockies fra 1946. Ved å ta bort styreskiene og sette inn hjul ble disse beltebusser benyttet uansett værforhold ved at man kan kjøre på snøfrie grunn og på islag. Men kapasiteten på de små beltebussene fulgt til at disse måtte erstattes med nyere og større busskjøretøyer. Et forsøk på selvbygde beltebuss etter 1969 gikk ikke bra, med kallenavnet «Shake & Bake» var disse beryktet for dårlig reisekomfort for passasjerene. Dermed valgt man å gå bort fra beltebusskonseptet ved å skifte om til spesielle pneumatiske hjul med lav lufttrykk og god avtrykkmønster så man kan holde seg på underlaget.
Kjøretøyprodusenten Formost Industries ble kontaktet av Brewster Transportation & Tours med forespørsel om sanne isbrekjøretøyer som kan kjøres på det krevende terrenget på og omkring selve isbreen, og resultatet ble den store boggibussen Terra Bus med stor bakkeklarering, svære lavtrykkhjul og et busserom med avanserte klimaanlegg i stand til å forsere de meste krevende klimatiske og topografiske forholdene. Ettersom mye av de arktiske forholdene mot Nordpolen og Sydpolen på fast land er det samme som omkring isbreer, har isbrebussen blitt tatt i bruk på arktiske områder for turisttransport eller større personelltransport.
Island har blitt et reisemål for opplevelsesturister som vil bivåne den islandske naturen, spesielt det indre landet med de mange platåbreer med Vatnajökull som den største. Ettersom vegtilstandene på det indre landet er dårlig med mye morenegrunn og store avsmeltningsområder, måtte turistene transporteres dit med terrenggående buss som er lastebilbuss eller buss på lastebilchassis, men da man vil ta seg ut på platåbreene, vist det seg at spesielle terrenggående busskjøretøyer var nødvendig. Store terrenggående lastekjøretøyer med 10x10 flerhjulsdrift var utviklet, men for den siste etappen blir isbrebussen tatt i bruk. Sleipner
I 2017 ble den nye isbrebussen testet for kjøring på Langjökull platåbreen hvor det kunne være spesielt krevende med bresprekk, under navnet Sleipner etter den mytologiske hesten som tilhørte guden Odin, i likhet med hesten som hadde åtte ben, har bussen også åtte hjul, svære lavtrykkhjul som er kjøretøyets fremste kjennetegn. Ástvaldur Óskarsson som bygde busskjøretøyet på vegne av Sleipner Tours hadde brukt 70 million islandsk kroner (540,000 dollar) på prosjektet, og etter testprogrammet var fullført, blir bussen godkjent for turisttransport. Bussen er oppgitt til å være 15 meter lang med en 850 hk motor fra Caterpillar med topphastighet på 60 km/t under terrengkjøring.It’s named after Odin’s eight-legged steed Sleipner
Selve Langjökull som stadig krymper med årene, er omtrent 64 km lang og 24 km bred, derav navnet; «den lange isbreen» på islandsk, med Baldjökull som høyeste sted på 1,450 m over havet. Med «Sleipner» som på islandsk heter «Sleipnir» med to brenselstank på 900 liter diesel for motoren, kan man ta seg på tvers av denne isbreen uten større besværligheter, takket være hjulunderstellet med avansert fjæring og åtte to meter store hjul med tykkelse på 78 tommer, med 47 passasjerer om bord i en oppvarmet kabin. «Sleipner» er bare det siste skuddet i en rekke terrenggående busskjøretøyer som har blitt bygd på Island siden år 2000, og er fremdeles enestående ved å ha en byggetid på to år i Hafnarfjörður, deretter testing i to år. Normal hastighet på isbreen er oppgitt til 10-15 km/t
Den islandske isbrebussen er basert på et amerikansk brannbilchassis bygd av den amerikanske kjøretøyprodusenten E-One Fire Trucks Inc i Florida, som tilbød blant annet 8x8 E-One Titan 8x8 åttehjulstrekkekjøretøy i sitt modellprogram, med et islandsk karosseri som besto av komponenter fra andre kjøretøyer, på den forreste delen er frontpartiet hentet fra en Volvo FMX, og underdelen fra MAN. Ved full lufttrykk på 25 bar vil hjuldiameteren være på to meter, men for ferdsel på snø tappes det ut slik at det blir lavtrykk og dermed mindre hjuldiameter. Bakkeklaringen er omtrent 1 m.
En nyere isbrebuss ble også utviklet for Sleipnir Tours i 2020, «Sleipnir 2» basert på et eksisterende kjøretøy bygd av lastebilprodusenten Tatra fra Tsjekkia. I likhet med «Sleipnir 1» har den samme passasjerkapasitet med seter for 47 reisende i et karosseri spesialtilpasset forholdene på Langjökull reist på et 8 x 8 hjulunderstell med åtte 65-tommers hjul, noe smalere enn på forgjengeren og er også noe mindre, 12 meter lang, 3,25 meter bred og 3,80 meter høy. Som andre isbrebusser og terrengbusser på Island har dette busskjøretøyet et førerhus hentet rett fra en lastebil, sammensatt med et busskarosseri som rommet passasjerfasilitetene.Sleipnir isbrebussene
Det betyr da ikke at bussvirksomheten var uten trøbbel, i februar 2018 kjørte «Sleipnir 1» seg fast i smeltende is på isbreen etter mildvær og var først berget tolv timer senere med et beltekjøretøy. 37 turister, de fleste kineserne, var evakuert av et annet kjøretøy etter få timer.Glacier bus carrying 37 tourists stuck in ice 1. mars 2018 Episoden avslørte et voksende problem; ifølge forskerne vil Langjökullisbreen forsvinne i løpet av det tjueførste århundret som et resultat av klimaoppvarmingen.Giant bus crosses Iceland's threatened glacier 1. desember 2020 Spesifikasjoner for Sleipnir 1 Dimensjoner Lengde: 15 m Bredde: 3,47 m Høyde: 4,2 m Vekt: 30 tonn Ytelser Caterpillar C18, 850 hk dieselmotor 15 km/t topphastighet på tung snø
Mountaineers of Iceland
«Sleipner 1» som isbrebuss er ikke alene om å beherske platåbreen Langjökull, selv om den forbli enestående med sine overlegne terrenggående egenskaper; Sleipner Tours har en rivalkonkurrent, Mountaineers of Iceland (MoI) som arrangerte naturutfluktreiser over hele landet med forskjellige transportmidler fra en snømobile til et monstertruck omstilt for busstjeneste. MoI har blitt et av de meste respekterte arrangørreiseselskape i Island siden starten i 1996 under ledelse av Herbert Hauksson og Ólöf Einarsdóttir. MoI utviklet en egne bussflåte med flere spesialkonstruerte terrenggående kjøretøyer basert på lastebilbussen, men hvor sjåføren kan kommunisere med passasjerene, blant annet gjennom en åpen luke mellom førerhuset og busskarosseriet.
I 2015 ble to «monster trucks» anskaffet for MoIs turtilbud på Langjökull, «BovMan II» og «Ginaf».Icelandic Times: Mountaineers of Iceland BovMan II Åttehjulstrekkekjøretøy basert på et MAN-chassis med navnet «BovMan II» med plass for 58 passasjerer om bord på et 20 tonn tungt lastebilkjøretøy med en 470 hk sterk motor.BovMan II Navnet skyldes at kjøretøyet var levert av den nederlandske buss- og karosseribyggeren VDL gjennom det islandske kjøretøyimportfirmaet VélRás, også kjent som Bova før 2010. Selve chassiset er av MAN TGX. Galdri Boggibuss med treakseldrift på lastebilchassis med lavtrykkhjul og et høydekkebusskarosseri. Ginaf Tihjulstrekkekjøretøy med tre aksler bak og to foran med stor bakkeklaring. Selve kjøretøyet er basert på GINAF X5450 S 430, tunglastevogn fra Nederland som var kjøpt brukt og overført til Island hvor det ble reist karosseri på lasteplanet.Mountaineers of Iceland Ginaf 2015 Bussen kan ha plass for 60 passasjerer om bord. MAN KAT Åttehjulstrekkekjøretøy for isbrekjøring. Det er basert på den tyskproduserte MAN KAT1 terrenggående tungtransportvognen ment for militær tjeneste som i det tyske Bundeswehr i forskjellige varianter - 4x4, 6x6 og 8x8, som er kjent for en modulær konstruksjon, to 8x8 varianter var i produksjon - LKW 10 t mil gl KAT I på 10 tonn med 320 hk motor og LKW 15 t mil gl KAT I A1 på 15 tonn med 360 hk motor. Dermed navnet «MAN KAT» i MoI-bussflåten. MAN KAT1 Det islandske arrangørreiseselskapet under navnet Glacier Adventure Iceland spesialisert seg i isbreutforskning og isbretur, og dermed fraktet sine reisende til bestemte reisemål som isbrehuler med terrenggående buss som kan ferdes på isbreterreng. To MAN KAT1 blir tatt i bruk, disse var opprinnelige rakettbærerkjøretøyer, som ombygges med forseglede bussebygg med plass for 50 passasjerer lagt ovenpå lasteplanet.Ice Caving Tour on Langjokull Glacier De var ombygd av det britiske kjøretøykonverteringsselskapet Motorcraft Conversions (MC) under modellnavnet «Overlander 8x8 Ice Bus».MAN #TRUCKLIFE in Iceland | Glacier tours | MAN Truck & Bus
MoI har en egne MAN KAT1 under kallenavnet «Man Kat», som selges som terrenggående kommersielle kjøretøyer av MC i tråd med de spesielle krav, blant annet automatisk justeringsevne av lufttrykket i hjuldekkene så man kan tappe og tilføye luft i tråd med terrenget. Ombyggingen hendt ved å tilpasse transportkjøretøyet for arktisk forhold og deretter sette et bussbygg ovenpå lasteplanet med alle nødvendige passasjerfasiliteter for ferdsel i meget kalde omgivelser, med plass for 50 passasjerer. For ekstra motorytelse ble det også satt inn motor med opptil 1,000 hestekrefter hentet fra brannbil ment for lufthavner.This Magic School Bus is Big Enough to Take 50 People Across IcelandThis 1,000-horsepower monster truck is hot on ice
Terrabus
De første «isbrebusser» for turisttransport var halvbeltekjøretøyer i 1946, og for de neste seks år var sporadiske turkjøring sett oppe til isbreen Athabasca som er den meste tilgjengelige av samtidige isbreer i den kanadiske nasjonalparken som inkludere Columbia Icefield, et dels islagt fjellområde med en hovedisbre hvorfra flere isbrearmer strakk seg ut. I 1952 ble turarrangørselskapet Snowmobile Tours Limited startet av Bill Ruddy som kjøpt inn flere Bombardier Snowmobile beltekjøretøyer. Men et annet selskap hadde startet allerede i 1939, Brewster Transport, som forsørget turisttransport til utkanten av isbreområdet hvor man kunne bivåne Athabasca-isbreen. Ruddy dermed tilbød transport til og ovenpå selve isbreen.