Giorgio Callegari (1936–2003) var en italiensk-brasiliansk dominikanerprest og, katolsk frigjøringsteolog og sosiolog. Han ble brasiliansk og en aktiv skikkelse innen frigjøringsteologien.
Liv og virke Bakgrunn Han ble født i Castieel-distriktet i Venezia, og ble som ung mann politisk aktiv som ung mann i Den katolske aksjon og var nærtstående den venstreorienterte del av kristdemokratene.
Dominikaner Han ble prest i dominikanerordenen og kom i 1966 til Brasil. Hans engasjement rettet seg mot de marginaliserte,Masina. og han engasjerte seg politisk for landets tilbakeføring til demokratiet. Sammen med andre dominikanske følgesvenner, blant dem teologen Frei Betto, ble han fengslet i 1969 og torturert. (I Tridentes-fengselet gjennomførte han også en kollektiv sultestreik for å øke bevisstheten om politiske fanger). I fengselet laget han treverk fra cellens plankeseng, sammen med andre fengslede dominikanere, et brystkors som han klarte å få det bragt til kardinal Jean Villot med forespørsel om å levere det til paven slik at han kunne bære det i stedet for det gyldne brystkors.jfr. Iori, s. 223.
Prest I 1971, etter løslatelsen fra fengselet, men fortsatt under spesiell overvåking og med plikt til ikke å forlate landet, ble han ordinert til prest i São Paulo. I 1975, da han ble oppdaget under et forsøk på hemmelig ekspatriering, ble han utvist fra landet. Etter utvisningen fortsatte han sitt virke, men i Bolivia, Nicaragua, Mexico, Peru, Panama og Costa Rica. Han returnerte bare hemmelig og i korte perioder til Brasil.
Med slutten av diktaturet, i 1984, vendte han tilbake til Brasil og dedikerte seg til pastoral omsorg i menigheten Nossa Senhora do Refùgio dos Pecadores, en av de større menighetene ( innbyggere) i favelaene i São Paulo. Han grunnla C.E.P.E. (Centro Ecumenico de Publicações e Estudos, Økumenisk senter for publikasjoner og studier)Ricordando un grande missionario, Ristretti - Agenzia di stampa del carcere, 2008-01-26, lest 2024-08-29 hvorved han bygget støtteverk for gatebarn og landløse bønder med: Colónia Veneza, den agro-økologiske skole i Peruibe, og fem ungdomssentre i favelaene, støtte et hjelpeprosjekt for quilombolandsbyene, grunnlagt av rømte slaver i avsidesliggende områder av Brasil.Masina, s. 72.
Han døde etter lang tids sykdom i dominikanerklosteret i Paróquia da Sagrada Familia i São Paulo.
Referanser
Litteratur Vanna Iori: Chiesa - Struttura Politica e Lotte Sociali in Brasile, 1972, Jaca Book, Milano Ettore Masina: L'airone di Orbetello. Storia e storie di un cattocomunista, 2005, Rubbettino Editore, Soveria Mannelli, isbn=8849812264
Kategori:Frigjøringsteologer Kategori:Italienske katolske teologer Kategori:Ikkebrasilianske katolske prester i Brasil Kategori:Brasilianske katolske teologer Kategori:Italienske katolske prester Kategori:Italienske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Ikkebolivianske katolske prester i Bolivia Kategori:Ikkenicaraguanske katolske prester i Nicaragua Kategori:Ikkemeksikanske katolske prester i Mexico Kategori:Ikkeperuanske katolske prester i Peru Kategori:Ikkepanamanske katolske prester i Panama Kategori:Ikkecostaricanske katolske prester i Costa Rica Kategori:Brasilianske katolske prester Kategori:Brasilianske dominikanere Kategori:Personer fra Venezia