Dried blood spots (DBS) representerer en metode for prøvetaking og oppbevaring av blodprøver der en liten mengde blod samles på et filterpapir eller et annet absorberende materiale for deretter å tørkes. Denne metoden er brukt i mange tiår og er populær innen medisinsk forskning, diagnostikk og nyfødtscreening. DBS-metoden er en praktisk, rimelig og stabil måte å samle blodprøver på, samtidig som den reduserer behovet for tradisjonelle prøvetakingsteknikker som venepunksjon.

Historie og utvikling

DBS-metoden ble først introdusert på 1960-tallet og ble senere brukt i nyfødtscreening for å oppdage genetiske og metabolske sykdommer. Den første systematiske bruken av DBS i nyfødtscreening ble etablert av dr. Robert Guthrie, som utviklet en test for å påvise fenylketonuri (PKU, Føllings sykdom), en arvelig lidelse som påvirker omsetningen av aminosyren fenylalanin.

Metoden har utviklet seg over tid og er blitt tilpasset mange analytter, inkludert kvantifisering av biomarkører, hormoner, blodgasser og smittsomme sykdommer, samt genetisk testing.

Fordeler med DBS

Enkel og praktisk prøvetaking. DBS-metoden krever en liten mengde blod (50 mikroliter), som samles med et enkelt prikk i fingeren av sluttbrukeren, hvilket gjør prosessen lite invasiv. Det kreves ikke helsepersonell for å ta prøven. Stabilitet. Når blodet er tørket på filterpapiret, kan prøven oppbevares ved romtemperatur i mange dager, uten at det er behov for kjøling eller frysing, hvilket forenkler feltarbeid og transport. Mange proteiner er stabile, mens f.eks. flerumettede fettsyrer er mer ustabile og kan stabiliseres ved hjelp av antioksidanter og lite luft og fuktighet rundt prøvene. Kostnadseffektivitet. Sammenlignet med andre blodprøvetakingsteknikker, er DBS-metoden billig både når det gjelder selve prøvetakingen og transporten. Lavere infeksjonsrisiko. Fordi det er lettere å håndtere og transportere små prøver, reduseres risikoen for eksponering for blod og smittsomme sykdommer.

Bruksområder

Nyfødtscreening. DBS brukes globalt for tidlig påvisning av genetiske og metabolske sykdommer hos nyfødte. Mange land har obligatoriske programmer for nyfødtscreening som benytter DBS for tidlig diagnose og behandling. I Norge screenes det for 26 ulike tilstander Farmasøytisk forskning. DBS benyttes i kliniske studier for å overvåke blodnivåer av legemidler og deres omsetning. Diagnostikk av smittsomme sykdommer. DBS brukes til å påvise sykdommer som Covid-19, HIV, malaria, hepatitt og tuberkulose ved hjelp av spesifikke biomarkører. Hormonmålinger. DBS kan brukes til å måle nivåer av forskjellige hormoner som f.eks. kortisol, testosteron og thyreoidea hormoner. Genetisk testing. I forskning og diagnostikk kan DBS brukes til DNA-analyser, inkludert genetisk testing for arvelige sykdommer eller for individuell identifisering.

Teknologi og analyseteknikker

DBS-prøver kan analyseres med en rekke forskjellige metoder.

GC-FID (Gas Chromatogrphy-Flame Ionization Detection): Robust teknikk som brukes til analyse av fettsyrer og andre fettstoffer. LC-MS/MS (Liquid Chromatography–Mass Spectrometry): Kraftig teknikk som brukes til å kvantifisere ulike biomarkører i DBS, f.eks. fettsyrer, karotenoider, vitaminer og metabolitter. ELISA (Enzyme-Linked ImmunoSorbent Assay): Benyttes for å måle spesifikke proteiner eller antistoffer. PCR (Polymerase Chain Reaction): Brukes til DNA-analyse og genetiske tester.

Utfordringer og begrensninger

Selv om DBS har mange fordeler, er det også noen begrensninger ved metoden.

Variabelt prøve volum. Mengden blod som samles på filterpapiret kan variere, hvilket kan påvirke nøyaktigheten av testresultatene. For noen analyser som f.eks. fettsyre mønsteret er blodvolumet ikke kritisk fordi man er ute etter relative verdier. For andre analyser kan man med relativt enkle grep redusere variasjonen i blodvolum på DBS filtere. Lagring og håndtering. Det er vanlig å lufttørke DBS prøvene før de legges i lufttette konvolutter med tørkemiddel og transporteres via vanlig post. Selv om de fleste analytter på tørrede DBS filtre er stabile ved romtemperatur, kan forhold som fuktighet, temperatur, lys og luft (oksygen) påvirke prøvens integritet. Under optimale betingelser vil oftest aminosyrer og proteiner, DNA og fettsyrer (antioksidanter tilsatt filtre) være stabile under transport og analyse ved romtemperatur. Analysefeil. Enkelte analyse teknikker kan ha problemer med å oppnå nøyaktige resultater pga. interferens med den sterke rødfargen av hemoglobin eller stoffer i filterpapiret. Måling av hematokrit (konsentrasjonen av hemoglobin) og arealet av blodflekken kan benyttes til å forbedre kvantitativt måleresultat.

Fremtidige perspektiver

DBS-teknologien er under utvikling med nye analyseteknikker og applikasjoner. Metoden har vist seg å være svært lovende for diagnostikk og nyfødtscreening, og for individuell helseovervåkning og målrettet medisin i forebygging og behandling av sykdom.

Referanser

Kategori:Blodprøver