Juraj Sklenár (eller Georgius Szklenár; 1745–1790) var en slovakisk historiker, pedagog og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Liv og virke Han ble født i Tiba, en herregård nær Levoča. Sklenár gikk inn i jesuittordenen som novise i 1764 og ble doktor i filosofi. Han virket i Levoča, Trnava, Prešov og Košice. Etter opphevelsen av jesuittordenen arbeidet han som professor i retorikk og nestleder ved den kongelige hovedskole i Pressburg.
En del av Sklenárs verk er latinske oder og leilighetstaler knyttet til hans pedagogiske stilling. På 1770-tallet ble han allerede mer kjent blant vitenskapsmenn. I Geografisk leksikon for kongedømmet Ungarn (1876) er han nevnt som Pressburgs stolthet.
Sklenár skapte sammen med Juraj Papánek, Juraj Fándly og Samuel Timon de første vitenskapelige verkene om slovakernes tidligste historie. Slovakiske opplysningshistorikere ga allerede oppmerksomhet til Stor-Mähren som gamle kilders Stor-Moravia og de hellige Kyrill og Metodius' misjonsarbeid, men hadde ikke ennå tatt definitiv stilling. («Moravia» er også en elv i Serbia.) I 1784 publiserte Sklenár sitt viktigste verk Vetustissimus magnae Moraviae situs et primus in eam Hungarorum ingressus et incursus, geographice, historice, critice descriptus.
Han prøvde å skille historien til Stor-Moravia fra slovakisk historie og foreslo plasseringen av sentrum til Sremska Mitrovica. I følge Richard Marsina, uavhengig av denne feilen, hørte Sklenár til blant de mest kvalifiserte og mest kritiske historikerne i Bernoláks generasjoner.
Verker Synchronisticon Josepho e com. Battyány S. R. I. principi et primato Hungariae Raroria naturae monumenta in Ungaria occurentia Origo er genealogia Illustris Battyaniorum Gentis Vetustissimus magnae Moraviae situs et primus in eam Hungarorum ingressus et incursus, geographice, historice, critice descriptus Hypercriticon examinis vetustissimi m. Moraviae situs et vindiciarum anonymi Belae regis scribae (St. Katona) Onomasticon honoribus Mariae Theresiae Oratio inaug. Occasione instauratarum Posonii litterarum Onomasticon honoribus M. Theresiae Aug. Hung. Reginae Oratio inaug. in Regio Posoniensi Gymnasio habita 1777 (scientias in Hungaria instauratas novumque systema introductum). Ode in adventum Clementis AA. et Electoris Trevirensis Ode in reditum Josephi II. Parisiis Ode in reditum com. Francisci Balassa e commissione regia Oratio quam pro die 13. Maji 1780. dum sub praesidio comitis Balassa reg. Tallosiense orphanotrophium Szemptzini collocaretur adornavit Laudatio funebris in exequiis Antonii Mancini professoris Posoniensis. U. ott, 1783. Georgii Papanek compendiata historia gentis Slavae, per Georgium Fándy cum notis G. Szklenar. Tyrnaviae, 1793. Litteratur
Referanser
Kategori:Personer fra Levoča Kategori:Slovakiske katolske prester Kategori:Slovakiske jesuitter Kategori:historikere Kategori:Historieprofessorer