Georg Elias Müller (1850–1934) var en tysk psykolog. Han huskes særlig for en faglig teori kalt retroaktiv interferens, relevant for forståelse av hukommelsen.
Liv og virke Bakgrunn Georg Elias Müller var sønn av August Friedrich Müller og Rosalie Zehme Müller. Faren var luthersk prest og teolog og professor i religion ved et nærliggende kongelig akademi. Familien hans var dypt involvert i en vekkelsesortodoksi (Neuluthertum) som han til slutt brøt ut av. Som ung gikk han på gymnasium i Leipzig.
Etter endt utdanning fra gymnasiet studerte Müller filosofi og historie i to år ved universitetene i Leipzig og Berlin før han meldte seg frivillig som forsyningssoldat for det prøyssiske eliteregimentet «Alexander».
Etter hjemkomsten tilbrakte han nok et semester i Leipzig, under veiledning av sin mentor Moritz Wilhelm Drobisch, før han flyttet til Universitetet i Göttingen for å studere med Rudolf Hermann Lotze i 1872. Der hørte han blant annet forelesninger av Gustav Theodor Fechner og Hermann von Helmholtz, inntil han til slutt fikk sin doktorgrad i 1873.
Karriere Geoeg Müller var professor i Göttingen fra 1881 til 1922, og arbeidet spesielt innen eksperimentell psykologi. Av grunnleggende betydning var hans undersøkelser angående psykofysisk metodikk, hukommelse, fargeoppfatning og mer.
Müller formulerte og testet teorien om retroaktiv interferens, det vil si tilbakevirkende interferens. Retroaktiv interferens er når læring av nytt materiale fører til at man glemmer tidligere lært materiale. Müller og hans elev Pilzecker studerte dette ved å presentere deltakerne for en stavelsesliste i seks minutter og deretter presenterte tre landskapsmalerier. Deltakerne ble så bedt om å beskrive dem. Deretter ble deltakerne testet på hvor meget de husket fra listen. Kontrolllisten ble presentert uten distraksjoner fra landskapsmaleriene og evnen til å huske hva som stod på kontrolllisten var høyere enn listen etterfulgt av maleribeskrivelsen. Dette støttet tilbakevirkende interferens, informasjonen fra maleriene gjorde det vanskeligere å huske stavelsene fra den første listen.
Müller trakk seg tilbake fra sin undervisningsstilling i 1922- Etterpå begynte han å studere fargefenomener. Under studiet av fargefenomener videreførte han Ewald Herings teori om farge og utdypet to-trinnsteorien. Det første stadiet involverte netthinnereseptorene, og deretter ble signalene transformert til de fire motstående primærfarger. I 1930 skrev han to oppsummerende bøker som bidro til den videre definering innen fargeteori.
Blant hans forfatterskap er Die Gesichtspunkte und Tatsachen der Psychophysischen Methodik (1903), Zur Analysis der Gedächtnistätigkeit und des Vorstellungverlaufs (3 bind, 1911-17, 2. utgave 1924), Komplextheorie und Gestalttheorie (1924) og Abriss der Psychologie (1924). Referanser
Kategori:Tyske psykologer Kategori:Tyske forfattere Kategori:Personer fra Grimma