Georg Müller (1400-tallet–1556) var en tysk. abbed i det keiserlige kloster Ochsenhausen i Øvre Schwaben under reformasjonen i de tyske områder. Liv og virke Abbed Georg Müller kom fra en middelklassefamilie fra Tettnang, nær Bodensjøen sør i Schwabien. Han hadde vært prior for benediktinerklosteret Ochsenhausen i tjueseks år da han ble valgt til abbed i 1541. I løpet av hans embetsperiode ble det religiøse skisma innen vesteuropeisk kristendom som fortsetter til i dag et irreversibelt faktum. Et kritikkpunkt fra de protestantiske reformatorer var mangelfull opplæring av presteskapet. Benediktinerne ønsket å motvirke denne kritikken.
I 1542, sammen med abbedene fra fyrsteabbediet Kempten, Weingarten kloster, Ottobeuren kloster, Elchingen kloster, Zwiefalten kloster, Wiblingen kloster, Irsee kloster og Hellig-Kors-klosteret Donauwörth, planla abbed Georg et studiehus for de yngre medlemmer av ordenen i Legau. Abbed Leonhard Wiedemann fra Ottobeuren-klosteret stilte lokalene i Ottobeuren til disposisjon i tre år inntil de nødvendige bygningene ble bygget. Bygningen ble aldri bygget, og prosjektet opphørte etter tre år.
Baltringen: I den nærliggende frie riksstad Biberach, hvorfra seks abbeder av klosteret så langt var utgått fra, hadde reformasjonen fått fotfeste med sin kritikk av katolisismens handel med avlat og relikvier. Protestantiske rådmenn hadde flertallet i den keiserlige byens magistrat. I 1542 beordret magistratet at pastor Konrad Knecht, sogneprest av Baltringen. skulle fratas sine prestefunksjoner. Baltringen var et urolig sted. Mindre enn tjue år tidligere hadde bøndene i Baltringen sammensluttet seg i den såkalte Baltringer Haufen.
Abbed Georg motsatte seg denne avgjørelsen og ba keiserbyen {Ulms borgermester om hjelp i den juridiske tvisten. Denne viktigste vernebyen i den schwabiske keiserkrets og keiserlige riksdagssete var i mellomtiden også blitt overveiende protestantisk. Den 16. oktober 1542 fattet borgermesteren følgende avgjørelse:
Pastor Konrad Knecht får fortsette å bo i Baltringen prestegård med full lønn frem til St. Georgs dag 23. april 1543. Enhver pavelig kult er forbudt, det samme gjelder feiringen av den hellige messe. Etter St. Georgs dag tilfaller prestegården hans svoger og søster. Erstatningen til pastor Knecht utgjør 150 gylden. Patronatsrettighetene tilknyttet Baltringen tilfaller Biberach, som også har lov til å utnevne pastoren i Baltringen. Krav fra pastoren i Laupheim og kirketjeneren i Sulmingen, samt Heller-prebendet til biskopen av Konstanz, må betales av pastor Konrad Knecht frem til St. Georgs dag, og deretter av keiserbyen Biberach.
Denne bestemmelse kan overstyres av keiseren.
Keiserbyen Ulm sendte to kompanier med soldater til klosteret for å gjenopprette generell fred og håndheve dens kjennelse. Klosterskriveren Johann von Thierberg trakk seg deretter i 1546. Hans etterfølger var Georg Greck. Han utnevnte en protestantisk predikant for Ulm-soldatene sjelefrelse, og beordret at den romerske kulttjeneste i kollegialkirken skulle opphøre.Georg Geisenhof: Kurze Geschichte des vormaligen Reichsstifts Ochsenhausen in Schwaben. Ganser, Ottobeuren 1829 (Digitalisat, s. 80)
Fratreden som abbed I 1547 flyktet abbed Georg til Augsburg. Keiser Karl V var i Augsburg for Riksdagen der (1557-1548)' og lyttet til abbedens bekymringer. Abbed Gerwig Blarer fra Weingarten-klosteret, en nær fortrolig av keiseren, var også i Augsburg. Keiseren anbefalte abbed George å trekke seg tilbake, og tilbød stillingen som abbed til medlem av det keiserlige geheimeråd og den apostoliske legat Gerwig Blarer, som allerede hadde vært abbed i Weingarten. Gerwig Blarer, lederen for den katolske sak i Øvre Schwaben,Beschreibung des Oberamts Ravensburg / Gemeinde Altdorf i Wikisource stilte til valg til klosteret Ochsenhausen, og ble valgt i 1547.
Så snart nyheten spredte seg fra Augsburg om abbed Georgs fratreden, og hans etterfølgers valg, evakuerte Ulm-troppene territoriet til det keiserlige kloster Ochsenhausen uten kamp.
Abbed Georg trakk seg tilbake i klosterstillhet, og døde den 11. oktober 1556 i Ochsenhausen.
Litteratur Georg Geisenhof: Kurze Geschichte des vormaligen Reichsstifts Ochsenhausen in Schwaben. Ganser, Ottobeuren 1829 (Digitalisat). Volker Himmelein (utg.): Alte Klöster, neue Herren. Die Säkularisation im deutschen Südwesten 1803. Große Landesausstellung Baden-Württemberg 2003. Thorbecke, Ostfildern 2003, ISBN 3-7995-0212-2 (Ausstellungskatalog und Aufsatzband). Volker Himmelein, Franz Quarthal (utg.): Vorderösterreich, Nur die Schwanzfeder des Kaiseradlers? Die Habsburger im deutschen Südwesten. Süddeutsche Verlagsgesellschaft, Ulm 1999, ISBN 3-88294-277-0 (Katalog der Landesausstellung). Elmar Kuhn (utg.): Der Bauernkrieg in Oberschwaben. Tübingen. Heribert Smolinsky: Kirchengeschichte der Neuzeit. Teil 1. 2008. Referanser
Kategori:Tyske katolske prester Kategori:Tyske benediktinere Kategori:Abbeder Kategori:Personer fra Bodenseekreis