Kay WalkingStick (1935–) er en amerikansk landskapskunstner og medlem av cherokeenasjonen. De senere landskapsmaleriene hennes, som ble laget i oljemaling på trepaneler, inkluderte ofte mønstre basert på sørvestamerikanske urfolkshåndverk som teppe, keramikk og andre kunstverk.
Det finnes verk av WalkingStick i samlingene til mange universitet og museum, som Metropolitan Museum of Art, Israel Museum, og Smithsonian National Museum of the American Indian. Hun er også en forfatter og var professor ved kunstdepartementet ved Cornell University, der hun underviste i maling og tegning. Hun har blitt akseptert i mange kunstnerresidensprogram som ga henne tid fra å undervise i å male. WalkingStick vant mange priser og ble i 1995 tatt med i History of Art av H.W. Janson, en standardlærebok som blir brukt av flere høyere kunstdepartementer.
WalkingStick er blitt utnevnt til æresvisepresident (Honorary Vice President) for
Bakgrunn Kay WalkingStick ble født i Syracuse i New York i 1935. Foreldrene hennes var Simon Ralph Walkingstick og Emma McKaig Walkingsticks Emma var av skotsk-irsk avstamning, mens Ralph var medlem av cherokeenasjonen, og snakket og skrev cherokesisk. Ralph var født i Tahlequah i Oklahoma, som er hovedstaden til cherokeenasjonen, og gikk på Dartmouth College. Foreldrene til Kay fikk fire andre barn sammen, og mens de vokste opp familien, arbeidet Ralph Walkingstick i oljefeltet som geolog. Han utviklet alkoholproblem. Da moren var gravid med Kay, forlot hun Oklahoma med de andre barna og flyttet til Syracuse i New York. Kay WalkingStick vokste opp i Syracuse uten å ha opplevd kulturarven til cherokeeforfedrene sine. Brødrene hennes, som var noe av barndommen i Oklahoma, hadde bedre kjennskap til cherokee-tradisjonene til faren. Moren hennes fortalte henne «indianske historier» og snakket om den fine faren hennes. Familien var stolt av å være amerikanske urfolk. Kay likte å fargelegge og tegne fra ung alder.
Privatliv WalkingStick giftet seg med R. Michael Echols i 1959, og de fikk to barn sammen, Michael David Echols og Erica WalkingStick Echols Lowry. Michael Echols døde i 1989. I 2013 giftet hun seg med kunstneren .
Utdanning WalkingStick fikk graden Bachelor of Fine Arts i 1959 fra Beaver College i . Ti år senere mottok hun Danforth Foundation Graduate Fellowship for Women, og studerte ved i Brooklyn i New York. Hun ble Master of Fine Arts i 1975.
WalkingStick var besøkende kunstner i en måned ved MacDowell Colony i New Hampshire i 1970 og i 1971. I juli 1976 var hun besøkende kunstner i Saratoga Springs i New York, ved Yaddo Artists' Colony, og i i august 1983 ved William Flanagan Memorial Creative Persons Center. I 1992 malte hun ved Konferanse- og studiesenteret i i Italia. I 1995 var hun en gjestelærer og -kunstner ved Vermont Studio Center. I 2011 ble hun tildelt en æresdoktorgrad i humanistiske litteratur ved Arcadia University.
Karriere
Kunstner mini|Chief Joseph av Nez Percé var tema i serien hennes Chief Joseph. De første ti årene etter college skapte WalkingStick realistisk, figurativ kunst. Da hun begynte på masterstudier tidlig på 1970-tallet ble arbeidet hennes mer abstrakt. Det ble inkludert på mange utstillinger i New York på ee tid da verk av amerikanske urfolkskunstnere sjeldent ble stilt ut. På kunstinstituttet begynte hun å studere urfolkskunst og -historie, og prøvde å forstå «indianskdommen» sin. WalkingStick begynte en serie verk om nez perce-lederen «», som motsatte seg reservatlivet på 1800-tallet. I 1978 hadde hun en soloutstilling ved Gallery. I tidlige arbeid brukte hun tykke lag av voks og akrylmaling i verkene sine. Senere tok hun inn andre elementer i verkene sine, som små steiner, keramikkbiter, metallspon og kobber. Gjennom hele prosessen la hun til maling med hendene eller en kniv i områder som ble gjort synlige i den skorne voksen for å fullføre verket sitt.
WalkingStick skapte et annet personlig verk med Messages to Papa i 1974 for å utforske de motstridende følelsene hun hadde for faren sin. Verket var en stereotypisk fremstilling av en indianerbosted, en tipi, selv om dette ikke var en cherokee-struktur. Ho brukte bildet som et symbol på innfødte amerikanere for folk av ikke-innfødt ætt. I midten av verket hengte hun en oversettelse av Fader vår til cherokesisk og et brev til den avdøde faren.
WalkingStick begynte å lage abstrakte/landskaps-diptykon i 1985, som hun fikk nasjonal og internasjonal suksess med. Vanligvis lagde hun et abstrakt verk på det ene panelet i diptykonet og et representativt eller realistisk bilde på den andre. Hun har fremstilt landskap fra Rocky Mountains og Alpene og de gamle urfolksområdene i Sørvest-USA, Mesa Verde og , fra skisser hun hadde gjort under besøk der.
Etter at mannen hennes døde uventet i 1989, introduserte WalkingStick fosser i verkene sine, som i Abyss, et abstrakt maleri med blodrødt vann og hvitt skum. Hun sa at bildene med fosser er «en metafor for forløpet til tiden og den ustoppende, endelige skjebnen i livene våre.»
Et landskapsbilde hun lagde i 1991, Where Are the Generations?, viser de barske fjellene og ødemarken i Sørvest-USA om natten. Det tomme landskapet taler om påvirkningen europeiske kolonister hadde på den innfødte befolkningen. Ordene i siselert kobber festet på den abstrakte side er: «In 1492 we were 20 million. Now we are 2 million. Where are the children? Where are the generations? Never born», fulgt av navnet hennes med .
I 1995 ble WalkingStick inkludert i en kunsthistorisk lærebok, History of Art av H.W. Janson, som er et standardverk for universiteter og høgskoler. Diptykonet Gioioso Variation I (2001) av de italienske Alpene, inspirert av de mange reisene WalkingStick gjorde til Italia mellom 1996 og 2003, «contains sensuous, mountain crevasses that fold and ripple to create a lush visual space; on the right side is a dancing couple, brown against a lighter brown ground, both sides under a shiny, gold sky. The physicality and sensuousness of this image is both poetic and erotic.»
I 2004 malte hun Wallowa Mountains Memory, Variations, en avbildning av Wallowa Mountain, hjemstedet til nez perce-folket før de ble flyttet til reservater. En himmel av bladgull er brukt på begge sider av diptykmonet. Den høyre siden viser lilla fjell med et tradisjonelt nez perce kurvdesign. Den venstre siden viser grå og hvite fjell. Verket er nå ved Metropolitan Museum i New York. Senere malerier er av amerikanske landskap med kurv-, veve-, keramikk- eller -mønster fra urfolkene som lever eller levde i dette landskapet.Fra et intervju med Kay WalkingStick, januar 2015
Pedagog I 1988 ble WalkingStick ansatt av Cornell University i Ithaca i New York som assisterende professor i kunst. Hun underviste der fram til 1990, da hun ble ansatt ved State University of New York, Stony Brook til en stilling hun hadde i to år. Hun dro tilbake til Cornell University i 1992, der hun underviste i tegning og maling som full professor, og gikk av med pensjon i 2005. Hun flyttet deretter til New York for å jobbe på fulltid i studioet sitt.
Priser og utmerkelser
1983 – National Endowment of the Arts-stipend 1991 – Richard A. Florsheim Art Fund Award, Tampa, Florida, som kjøpte diptykonet Letting Go From Chaos to Calm for Rockwell Museum of Western Art. 1995 – Foundation-prisen 1996 – National Honor award for Achievement in the Arts, Women's Caucus for Art 2003 - Distinguished Artist Award fra , den første kvinnen som vant denne prisen 2011 – pris for livstidsprestasjon, Pollock-Krasner Foundation
Verk
Kunstverk
Message to Papa, 1974 Chief Joseph series Paper Piece #1, ink, acrylic, and tape; 16" x 20", 1975 Abyss, 1989 Where are the Generations?, acrylic, oil, wax and copper; 28" x 50", 1991 Gioioso Variation I, diptych, 2001 Wallowa Mountains Memory, Variations, painting on wood, 2004 Night Magic, 2001. Winter Flight, 1998–1999.
Utstillinger Ifølge forfatteren Deborah Everett ble WalkingStick godt etablert i kunstverdenen på 1980-tallet og 1990-tallet, for eksempel ble verkene hennes vist på en turnéutstilling i 1994 etter at hun hadde stilt ut på Biennalen i Kairo. Verkene hennes har blitt utstilt på mange europeiske og amerikanske utstillinger, både i solo- og gruppeutstillinger. Noen av dem er ved National Museum of the American Indian, og . Hun ble representert av New York's June Kelly Gallery, som har holdt utstillinger av verkene hennes.
I 2008 ble American Abstraction: Dialogue with the Cosmos, som hedret armerikanske urfolkskvinner, stilt ut på Montclair Art Museum. Det inneholdt parfleche-beholdere med bilde av landskapdesign, som , og abstrakte design fra nez perce- og andre urfolk. Slike beholdere ble opprinnelig brukt til å lagre og transportere mat og andre gjenstander.
Verk av WalkingStick ble vist i utstillingen Kay WalkingStick: An American Artist i 2015–2016 på National Museum of the American Indian i Washington, D.C. og i Phoenix. Utstillingen var den første til å gå gjennom den førti år lange karrieren hennes, og omfattet mange verk som spilte «own hybrid cultural identity, engaging Native history along with feminism, Minimalism, and other key art historical movements. She has become particularly renowned for her majestic and sensual landscapes, which imbue natural scenery with the charge of personal and collective memory.»
Dayton Art Institute i Dayton i Ohio begynte spesialutstillingssesongen sin i 2017 med Kay WalkingStick: An American Artist. Utstillingen ble vist fra februar 2017 til mai 2017. Kay WalkingStick: An American Artist ble også vist på Montclair Art Museum i 2018.
I 2020 ble det vist kunst av WalkingStick i utstillingen Hearts of Our People: Native Women Artists ved Smithsonian American Art Museum.
I 2023 åpnet utstillingen Kay WalkingStick/Hudson River School ved New-York Historical Society. På dette tidspunktet var dette den største museumsutstillingen til kunstneren i New York.
Utgivelser
Kay WalkingStick Alfred Bierstadt. «Primal Visions: Albert Bierstadt 'Discovers' America,» katalogessay, A Cherokee Artist Looks at the Landing of Columbus. Montclair Museum, New Jersey, 2001. Kay WalkingStick. «Democracy, Inc: Kay WalkingStick on Indian Law.» Artforum 30, November 1991, s. 20–21. Kay WalkingStick, «Native American Art in the Postmodern Era». Art Journal 51, Fall 1992, s. 15–17. Kay WalkingStick, «So Fine! Masterworks of Fine Art from the Heard Museum», kuratoressay, Great American Artists, Heard Museum, Phoenix, 2002. W. Jackson Rushing III og Kristin Makholm, forord av Kay WalkingStick «Modern Spirit, The Art of George Morrison». University of Oklahoma Press: Norman, 2013. Kay WalkingStick, Changing Hands: Art Without Reservation 3, essayet «No Reservations», Museum of Art and Design 2012.
Litteratur 20th Century Native American Art: Essays on History and Criticism, ed., J.W. Jackson Rushing (1998) Lawrence Fraser Abbott. "Kay WalkingStick." I I Stand in the Center of the Good: Interviews with Contemporary North American Artists. Lincoln: University of Nebraska Press, 1994. s. 269–283. Margaret Archuletta. "Kay WalkingStick (Cherokee)." I Path Breakers. Indianapolis, Indiana: Eiteljorg Museum of American Indians and West, 2004. pp. 13–30. Richard A. Bivens, '"Kay WalkingStick." Contemporary Native American Art. Oklahoma: Metro, 1983. Nancy Cane; Alice Dillon; Sheila Stone. 3 artists, 3 stories: Nancy Cohen, Kay WalkingStick, Bisa Washington. New Jersey Center for Visual Arts; 1999. Holland Cotter, Thomas W. Leavitt, Judy Collischan. Kay WalkingStick: paintings, 1974-1990. Long Island University; 1 April 1991. H. W. Janson. (1995) History of Art. New York: Prentice-Hall & Abrams. Thalia Gouma-Peterson and Kathleen McManus. Zurko. "Kay WalkingStick" in We, the Human Beings: 27 Contemporary Native American Artists. Wooster, OH: College of Wooster Art Museum, 1992. 39.