Tetsuzan Nagata, eller japansk rekkefølge Nagata Tetsuzan (japansk: 永田 鉄山; 1884–1935) var en fremstående general i den keiserlige japanske hær. Han hadde betydelig innflytelse på Meijiregjeringen og var de facto leder av «Tōseiha», en hovedfraksjon i hæren.

Liv og virke Bakgrunn, utdannelse Nagata Tetsuzan ble født i Suwa i prefekturet Nagano. Han var tredje sønn av Shigeru Nagata, direktør fordet stedlige Takashima hospital. Nagatas familie var velstående og han nedstammet fra en lang rekke leger son tjenestegjorde for føydaldomenet Suwa.

Tetsuzan ble uteksaminert fra Hærens høyskole (Rikugun shikan gakkō) i oktober 1904 og fra Hærens kollegium (Rikugun daigakkō) i 1911.

Karriere Nagata tjente som militærattaché ved flere japanske ambassader i Europa før og under første verdenskrig, blant annet til Danmark, Sverige, Sveits og Tyskland. Da Nagata kom tilbake til Japan i februar 1923, ble han utnevnt til medlem av den keiserlige japanske hærs generalstab, hvor han fungerte som administrator for forskjellige av dens avdelinger, og ble sett på som en ekspert på Tyskland.

Han var den første som utforsket konsepter for nasjonal mobilisering som den japanske hær og hele nasjonen burde ta i bruk i en nødssituasjon. Dette var tanger som mødde endel motsyand; han ble utsatt for beskyldninger om å stå i ledstog med industrikonglomeratet zaibatsu.Sims, Japanese Political History Since the Meiji Renovation 1868–2000

I 1927 ble han sjef for et infanteriregiment. I 1932 ble Nagata forfremmet til generalmajor og ble sjef for en infanteribrigade. Han ble i 1934 utnevnt til sjef for Byrået for militære anliggender (軍務局; Gummukyoku)."Materials on the Trial of Former Servicemen of the Japanese Army Charged with Manufacturing and Employing Bacteriological Weapons", Foreign Languages Publishing House, 1950, s. 295

I følge vitneutsagn fra generalløytnant Kajitsuka Ryuji, sjef for medisinsk avdeling for Kwantunghæren, under krigsforbryterrettssakene i Khabarovsk på slutten av 1949, var Nagata i 1930-årene den «mest aktive støttespilleren» av programmet ledet av Shirō Ishii for å utvikle og anvende bakteriologiske eller bakterielle (biologiske) stridsmidler. Ryuji vitnet om at Ishii hadde en byste av Nagata på kontoret sitt ved Enhet 731s hovedkvarteret i Pingfangdistriktet i Harbin i Manchukuo fordi han var så takknemlig overfor Nagata for hans støtte.

Nagata Tetsuzan tilhørte den moderat-pragmatiske fraksjon av hæren, «Tōseiha» (統制派). Hans nasjonale planleggingsideer provoserte til voldsommr protester fra «Den keiserlige veis fraksjon» (皇道派, Kōdōha).

Drap, konsekvenser Den 12. august 1935 ble han myrdet av et medlem av Kōdōha, oberstløytnant Aizawa Saburō (相沢 三郎; 1889–1939). Hans død under dette som ble kalt Aizawa-hendelsen vakte en del oppsikt i Japan. Aizawa gikk inn på Nagatas kontor i Tokyo og hogde ham ned med sverdet sitt, og gjorde ikke noe forsøk på å motsette seg arrestasjon av militærpoliti og sa angivelig at han var «i en absolutt sfære, så det var verken bekreftelse eller negasjon, verken godt eller ondt».Schoppa, R. Keith: East Asia: Identities and Change in the Modern World, Page 248. Pearson Prentice Hall, 2008.

Nagata ble posthumt forfremmet til generalløytnant og hærministeren Senjūrō Hayashi ble tvunget til å trekke seg på grunn av saken.

Anslaget mot Nagata økte den politiske polariseringen i den keiserlige japanske hær, noe som førte til ytterligere gjengjeldelser mellom fraksjoner som resulterte i hendelsen den 26. februar 1936, som effektivt utryddet «Kōdōha» og ga «Tōseiha» total innflytelse i hæren. Aizawa ble henrettet ved skyting i juli 1936 etter en høyprofilert krigsrettsprosess. Litteratur

Bruno Birolli (2012), "Ishiwara, l'homme qui déclencha la guerre", ARTE éditions/Armand Colin. James B. Crowley: Japanese Army Factionalism in the Early 1930s. I: Journal of Asian Studies. Vol. 21, No. 3 1962. Kodansha – Encyclopedia of Japan. Volume 4. Kodansha, Tokyo 1983, ISBN 0-87011-624-X, S. 243. Klaus-Peter Horn: Pädagogik im Militarismus und im Nationalsozialismus. Japan und Deutschland im Vergleich. 1. Auflage. Klinkhardt, Bad Heilbrunn 2006, ISBN 3-7815-1455-2. Bruce E. Reynolds: Japan in the Fascist Era. Palgrave MacMillan, New York 2004, ISBN 1-4039-6338-X. S. Noma (utg.): Kōdōha. I: Japan. An Illustrated Encyclopedia. Kodansha, 1993. ISBN 4-06-205938-X, S. 805. Ben-Ami Shillony: Politics and Culture in Wartime Japan. Clarendon Press, Oxford 1991, ISBN 0-19-821573-8.

Referanser

Kategori:Japanske offiserer Kategori:Personer fra prefekturet Nagano