miniatyr|Xylografi av åpningen av utstillingen fra Skilling-Magazin, 9. september 1865.Fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 var en internasjonal fagutstilling for fiskeri og beslektede næringer. Den ble arrangert ved Bergens Museums nye bygning på Nygårdshøyden fra 8. august til 8. september og regnes som den første utstillingen av sitt slag i Skandinavia. Med over solgte billetter i en by med rundt innbyggere, vakte utstillingen stor lokal interesse og ble omtalt som en folkefest.
Utstillingen samlet deltakere fra flere europeiske land, samt USA, Egypt og Tunisia. Den omfattet 22 klasser med blant annet fangstredskaper, båter, konserveringsmetoder og vitenskapelige arbeider. Hvert deltakerland hadde egne rom for sine redskaper, mens produkter ble vist frem i fellesarealer. I tillegg ble det holdt foredrag og diskusjoner om fiskeripolitikk, teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid.
Utstillingen fikk internasjonal omtale og inspirerte senere arrangementer, som fiskeriutstillingene i Arcachon i Frankrike i 1866 og London i 1883. På nasjonalt plan førte den til økt oppmerksomhet om fiskerinæringens betydning, og den bidro til å styrke Bergens Museums rolle som kunnskapsinstitusjon innen marin forskning.
Bakgrunn I juni 1864 ble Norges første fiskeriutstilling avholdt i Ålesund, hovedsakelig for Romsdal Amt, men utstillingen tiltrakk seg også utstillere fra andre deler av landet. Inspirert av denne utstillingen ønsket bergenske handelsmenn å arrangere en større internasjonal utstilling, og mente at det nye museumbygget til Bergen Museum, som var under oppføring på Nygårdshøyden, ville være et egnet lokale.
I september 1864 ble et forslag om en internasjonal fiskeriutstilling, underskrevet av flere handelsmenn, sendt til børskomiteen ved Bergen Børs. Den 28. september ble dette videreformidlet til byens magistrat, som støttet forslaget. Den 12. oktober vedtok bystyret å arrangere fiskeriutstillingen ved det kommende museumsbygget.
Komiteen satte som mål å samle og vise frem redskaper, fangstmetoder, fartøy, produkter og vitenskapelige arbeider relatert til fiskeri fra forskjellige deler av verden. En av hoveddrivkreftene bak prosjektet var ønsket om å vise fiskerinæringens økonomiske potensial for en bredere offentlighet, samt å fremme vitenskapelig basert forvaltning av norske fiskeressurser.
Planlegging og forberedelser Høsten 1864 ble det dannet en komite for å planlegge utstillingen. Komiteen besto av 17 menn, blant andre museumsdirektør Daniel Cornelius Danielssen, borgermester Carl Nicolai Stoud Platou, amtmann Hans Thomas Meinich og zoologen Johan Koren. Professorene og zoologene Michael Sars og Georg Ossian Sars bidro med faglig rådgivning og leveranser av materiale til utstillingen. miniatyr|Hvalskjelleter ble hengt opp i taket i Hvalsalen på Bergens Museum i forkant av utstillingen.Utstillingen ble finansiert gjennom et samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter. Bergen kommune bidro med 1600 speciedaler, som utgjorde omtrent en tredjedel av de totale kostnadene. De resterende to tredjedelene (6666 specidaler og 80 skilling) ble bevilget over statskassen, i henhold til en kongelig proposisjon fremlagt for Stortinget i januar 1866.
Utstillingsprogrammet ble fastsatt 24. oktober. Det fungerte både som en kunngjøring og en oppfordring til deltakelse, der rammer, formål og praktisk informasjon om utstillingen ble presentert. Programmet beskrev hvilke typer gjenstander som kunne meldes på, hvordan bedømmelse og premiering ville foregå, og hvilke frister som gjaldt. Gjennom Indredepartementet ble programmet oversatt til flere språk og distribuert via konsuler og bekjentskaper i land rundt Østersjøen og Nordsjøen, samt i Frankrike, Spania, Østerrike, Italia, USA og de britiske koloniene i Nord-Amerika.
Programmet ble også annonsert i utenlandske aviser som Aftonbladet, The Times og Hamburger Børsen-Halle. Samtidig med den utenlandske promoteringen ble også den kommende utstillingen bekjentgjort i nasjonale aviser, samt under vårsildefisket og Lofotfisket.
I utlandet brukte komiteen og den norske regjeringen lokale agenter til å samle inn og organisere transporten av utstillingsgjenstander. I tillegg tok komitemedlemmene i bruk private nettverk og bidro selv med både informasjon og anskaffelser til utstillingen.
Bergens Museum ansatte flere midlertidige medarbeidere for å bistå med katalogisering og montering av utstillingsobjektene. Det ble trykket en egen utstillingskatalog som også inneholdt vitenskapelige beskrivelser av de viktigste objektene.
Byggingen av det nye museumsbygget ble gjennomført med tilstrekkelig fremdrift til at utstillingsgjenstandene kunne plasseres der etter hvert som de ankom. Nødvendig planerings- og oppfyllingsarbeid i områdene rundt bygningen, som følge av terrengforholdene, ble ferdigstilt i tide. Til åpningshøytidelighetene ble det reist en trepaviljong foran hovedinngangen, ettersom museumsrommene allerede var i bruk, med benker langs sidene for «Damer, Bladreferenter osv.».
Avbud fra kongen og kronprinsen miniatyr|304x304px|Statsråd Christian Zetlitz Bretteville åpnet utstillingen 7. august 1865. Med tillatelse fra Bergens representskap henvendte utstillingskomiteen seg til regjeringen med forespørsel om kongen kunne foreta den høytidelige åpningen av utstillingen. Hvis dette ikke lot seg gjøre, ønsket man at kronprins Oscar kunne utføre oppdraget. Kongen avslo, da han av familiære og andre årsaker ikke hadde anledning.
Forespørselen gikk deretter videre til kronprinsen, som heller ikke kunne innpasse åpningen, opprinnelig planlagt til 1. august, i sitt program. Han åpnet likevel for muligheten dersom åpningen kunne utsettes noen dager. Åpningen ble derfor forskjøvet til 8. august, ettersom kronprinsen på dette tidspunktet «havde gived Haab om at ville og kunne overtage Ledningen av den nævnte Høitidelighet». Imidlertid satte familiære forhold – kronprinsessen ventet barn – en stopper også for dette. Til slutt besluttet regjeringen at Indredepartementets leder, statsråd Christian Zetlitz Bretteville, skulle forestå åpningen.
Deltakelse Den internasjonale fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 var den første større fiskeriutstillingen i Skandinavia. Den samlet bidrag fra 15 nasjoner og fungerte som et forum for presentasjon og utveksling av kunnskap, teknologi og produkter knyttet til fiskerinæringen. I tillegg til et omfattende norsk bidrag, deltok utstillere fra blant annet Skandinavia, Russland, Nederland, Storbritannia, USA, Egypt og Tunisa. Flere av disse landene sendte både produkter og representanter, inkludert fagfolk, diplomater og næringsdrivende. Flere utenlandske utstillere bidro med ny teknologi og metoder som ikke tidligere var kjent i Norge, og det ble lagt vekt på å vise produkter fra ulike marine økosystemer. miniatyr|USAs utsending i Stockholm mente utstillingen ville ha interesse for både norske og amerikanske myndigheter, særlig med tanke på fiskerinæringens betydning i New England. Fra USA ble det mottatt én utstillingsgjenstand, trolig som følge av situasjonen etter borgerkrigen. Den amerikanske gesandten i København formidlet at Agerdyrkningsselskapet i delstaten New York hadde ønsket å sende en representant, men at forholdene forhindret deltakelse. Utstillingen ble også omtalt i amerikansk politisk sammenheng. Den 12. februar 1865 sendte president Abraham Lincoln et notat til Senatet og Representantenes hus, der han informerte om den planlagte utstillingen og videresendte korrespondanse fra USAs representasjon i Stockholm. Den 3. mars vedtok Kongressen en resolusjon som oppfordret presidenten til å gjøre utstillingen kjent for allmennheten i USA.
I et vedlagt brev til den norsk-svenske utenriksministeren understreket USAs utsending i Stockholm at fiskerispørsmål hadde relevans for deler av den amerikanske økonomien, særlig i New England. Han skrev at utstillingen sannsynligvis ville være av interesse for både norske og amerikanske myndigheter og befolkning.
I henhold til programmet skulle alle utstillingsgjenstander være ankommet innen 20. juli, men mot slutten av måneden var det kun kommet størstedelen av de nederlandske bidragene, samt noen norske, engelske og tyske. Utstillingens åpning, som opprinnelig var satt til 1. august, var allerede utsatt til 8. august i håp om at kronprinsen kunne foreta den offisielle åpningen. I mellomtiden ankom flere viktige forsendelser, blant annet svenske bidrag med dampskip fra Göteborg, gjenstander fra Sunnmøre med et fartøy fra Ålesund, samt ytterligere bidrag fra både Norge og utlandet.
Åpning av utstillingen Prosesjon til museet På utstillingens åpningsdag 7. august 1865 var «Byen i Festdragt, Butiker og Kontorer lukkede fra Kl. 11» ifølge Bergensposten. Åpningen startet med en prosesjon fra Bergen børs til museumsbygget på Nygårdshøyden. I spissen for prosesjonen gikk statsråd Christian Zetlitz Bretteville fulgt av byens ledende embetsmenn og flere utenlandske representanter.
Det oppsto uenighet om hvem som skulle delta i prosesjonen, noe som førte til kritikk, særlig fra de som hadde bidratt økonomisk, men som ble forbigått. Bergensposten beskrev opptoget slik: «Ombølget af en tallrig, festklædt menneskemasse gik Toget i høitidelig Stildhed over Torvet, gennem Smaastrandgaden og Olaf Kyrresgade til det nye Musæum. Overalt på Veien vare Husene vinduer optagne av Damer og Herrer.»
Throndhjems Stiftsavis var mer ironisk i sin omtale:
Ved museet ble prosesjonen mottatt av utstillingskomiteen under fremføringen av «Sønner av Norge».
Åpningen miniatyr|Museet med midlertidige tribuner i før åpningen av utstillingen.Borgermester Platou holdt åpningstalen, der han uttrykte beklagelse over de kongeliges fravær, men samtidig takket statsråden for hans nærvær. Bretteville hilste fra kongen og fremhevet at Bergen nå kunne betraktes som «denne Norges, ja jeg kan sige Europas fornemste Markedsplads for Fiskeprodukter».
Etter talene foretok statsråd Bretteville og hans følge en inspeksjon av utstillingen, før Bretteville offisielt erklærte den åpnet. Åpningen ble markert med salutt fra feltkanoner. Dagen etter, 8. august, ble utstillingen åpnet for publikum. Åpningen ble omtalt i Illustreret Nyhedsblad 27. august 1865:
På ettermiddagen ble det arrangert en festmiddag i Logens selskapslokaler, som til anledningen var utvidet med en mellombygning til det tilstøtende nabohuset. Middagen samlet en rekke prominente gjester og varte til langt på natt, der stemningen ble beskrevet som «meget animeret». Organisering miniatyr|Utstilling av ulike typer tørrfiskprodukter.Utstillingen var inndelt i 22 klasser som dekket ulike deler av fiskerinæringen, herunder redskaper, båttyper, metoder for konservering og bearbeiding, samt vitenskapelige og statistiske arbeider. Inndelingen gjorde det mulig å systematisere de ulike bidragene og legge til rette for sammenligning på tvers av land og teknologiske løsninger.
De deltakende landene fikk egne rom til å vise frem sine fiskeredskaper og tekniske innretninger, mens bearbeidede produkter som tørket fisk, tran og hermetikk ble samlet i fellesarealer og gruppert etter type.
Utstillingsomfang Antallet utstilte gjenstander ved utstillingen var høyere enn det som fremgikk av den trykte katalogen som registrerte 2 832 utstillingsnumre, hvorav 40 % var av utenlandsk opprinnelse. Flere av utstillingsnummerne omfattet flere objekter, og en rekke gjenstander ankom først etter at katalogen var trykket.
Flere utenlandske utstillere bidro med ny teknologi og metoder som ikke tidligere var kjent i Norge, og det ble lagt vekt på å vise produkter fra ulike marine økosystemer.
Premiering