José Raúl Mulino Quintero (født 1959) er en panamansk politiker, diplomat og advokat som fra 1. juli 2024 har vært Panamas president. Han stilte som kandidat ved presidentvalget i 2024 og vant med 34% av stemmene. Han var kandidat for partiet Realizando Metas («Oppnå målene») og var i utgangspunktet visepresidentkandidat sammen med den daværende president Ricardo Martinelli. Martinelli ble imidlertid nektet å stille til gjenvalg på grunn av at han var under etterforskning for korrupsjon og hvitvasking.

Mulino var regjerings- og justisminister fra 2009 til 2010 og minister for offentlig sikkerhet fra 2010 til 2014, hele tiden i regjeringen til president Martinelli. Tidligere hadde han også vært utenriksminister (1993-1994) i regjeringen til Guillermo Endara. Fra 1994 til 1995 var han medlem av utenriksrådet og stedfortredende magistrat i høyesterett.

Biografi Mulino var født 13. juni 1959 i byen David i provinsen Chiriqui i Panama. Han er sønn av tidligere provinsguvernør i Chiriqui, José Mulino Rovira, og forretningskvinnen Nelly Quintero de Mulino. Han er også bror til diplomaten José Javier Mulino.

Han fullførte grunnskole ved San Vicente de Paul School i David, Chiriquí. Han har bachelor i naturvitenskap og litteratur, og han studerte senere jus og statsvitenskap ved Universidad Católica Santa María La Antigua hvor han tok eksamen i 1982. Han tok deretter mastergrad i havrett ved Tulane University.

Etter jusstudiene arbeidet han med havrett og var en av grunnleggerne av advokatfirmaet Fábrega, Molino y Mulino. I denne tiden ble han også engasjert i motstandsarbeidet mot militærdiktaturet til Manuel Noriega som styrte Panama fra 1983 til 1989.

Politisk karriere I 1990 ble han utnevnt til viseutenriksminister i regjeringen til Guillermo Endara etter at militærstyret var over og demokratiet gjeninnført. Etter at utenriksminister Julio Linares døde ble han utenriksminister fram til regjeringen gikk av i 1994. I tiden som minister besøkte han ulike regjeringer og internasjonale organisasjoner og ledet også forhandlinger på regjeringsplan mellom Panama og USA og Storbritannia om undertegning av avtaler om gjensidig juridisk bistand i straffesaker og forbrytelser knyttet til narkotikahandel. Fra 1994 til 1995 var han medlem av utenriksrådet og stedfortredende magistrat i høyesterett.

I regjeringen til Martinelli ble han regjerings- og justisminister i 2009, men trakk seg i 2010. Han ble deretter utnevnt til minister for offentlig sikkerhet fra 2010 og forble der til regjeringen gikk av i 2014. Han ble i denne tiden en av president Martinellis viktigste medarbeidere. Som statsråd gjorde han tiltak for å gjenopprette folks sikkerhet i gatene gjennom økt politiinnsats, og det medførte arrestasjon av femten tusen kriminelle som forsøkte å forlate landet, tross sterke innvendinger fra en del advokater.

Den 9. mars 2012 kunngjorde han at han trakk seg fra regjeringen etter en diskusjon med politidirektøren Gustavo Pérez om regulering av statlige sikkerhetsenheter. Fem dager senere trakk han avskjedsbrevet tilbake etter at presidenten hadde avsatt Pérez. I juli 2013 var han involvert i krisen med det nordkoreanske skipet Chong Chon Gang hvor Cuba transporterte krigsmateriell i 250 000 sekker merket med brunsukker. Skipet ble tatt i arrest i panamansk farvann. Det nordkoreanske mannskapet ble arrestert og senere løslatt og utvist etter å ha blitt bøtelagt av Panamakanalens myndigheter for ulovlig besittelse av krigsmateriell.

I 2015 ble han fengslet etter anklager om lovbrudd i sin offentlige tjeneste, men saken ble i 2016 henlagt på grunn av formelle feil.

Mulino har vært innom flere politiske partier. Han var grunnlegger av partiet Partido Solidaridad («Solidaritetspartiet») som stilte til valg første gang i 2004 og hvor Mulino var både visepresident og president. Senere var han også andre visepresident som representant for partiet Unión Patriótica («Patriotisk union»). I 2011 gikk han inn i partiet Cambio Democrático («Demokratisk endring») hvor Ricardo Martinelli var leder. Han meldte seg ut av dette partiet i 2019. Tre år senere meldte han seg inn i Realizando Metas som da ble stiftet av Martinelli.

President- og visepresidentkandidat 28. mai 2019 stilte han som presidentkandidat for Cambio Democrático for å ta tilbake kontrollen over partiet for den tidligere lederen Martinelli som lå i strid med partiets nye leder Rómulo Roux. Han tapte første runde for Roux, men etter noen måneder allierte han seg med Roux for å få støtte i parlamentsvalget i 2019. Han argumenterte med at hans allianse ville få tilbake veksten og sysselsettingen som partiet hadde oppnådd under Martinelli, som han også hadde støttet da han returnerte til landet. Roux tapte imidlertid med knapp margin til Laurentino Cortizo.

Ved presidentvalget i 2024 var Mulino visepresidentkandidaten til Ricardo Martinelli. Martinelli ble imidlertid nektet å stille til valg på grunn av anklager om hvitvasking med en strafferamme på 11 år.ref name=":0" /> Mulino fikk da stille til valg som presidentkandidat uten noen visepresidentkandidat. Målinger viste at han hadde støtte av 26% av velgerne og ledet med klar margin.

Mulino vant presidentvalget med 34,2% av stemmene. Han vant dermed over de syv andre kandidatene, deriblant hans største konkurrent Ricardo Lombana fra partiet Movimiento Otro Camino («Bevegelsen for en annen vei») som fikk 24,6% av stemmene. Valgdeltakelsen som var på 77% var den høyeste siden slutten på militærdiktaturet og innføringen av demokrati i 1989.

President Mulino ble tatt i ed som president 1. juli 2024. I innsettelsestalen lovte han å få slutt på den ulovlige innvandringen gjennom Tapón del Darién. Han kritiserte også den avtroppende presidenten Laurentino Cortizo for Panamas svake økonomi og høye statsgjeld.

Mulino har kalt Panama-dokumentene som dokumenterte hvitvasking, korrupsjon og skatteunndragelser som «en internasjonal bløff for å undergrave tilliten og konkurranseevnen til vårt land.» Han hyllet en panamansk domstol som frifant 26 anklagede i en korrupsjonssak i forbindelse med Panama-dokumentene.

I desember 2024 ble Panamas betalingskrav for passering i Panamakanalen kritisert av USAs president Donald Trump, og han advarte også mot å gi Kina innflytelse over kanalen. Han nevnte også muligheten for at USA skulle overta kontrollen over kanalen. President Mulino motsatte seg denne kritikken og slo fast at de ikke ønsket å gi fra seg kontrollen over kanalen. Trump og Mulino hadde avtalt et telefonmøte den 7. februar 2025, men samtalen ble utsatt av Trump til et senere tidspunkt på grunn av «endringer i presidentens agenda».

Fotnoter

Referanser

Kategori:Panamanske politikere