Augustin Sulpiz Zen Ruffinen (født 21. april 1765 i Leuk i Sveits; død 21. desember 1829 i Sion) var en sveitsisk katolsk biskop av Sion (tysk: Sitten). Liv og virke Bakgrunn Augustin Sulpiz Zen Ruffinen var sønn av Johann Stephan Joseph Zen Ruffinen (født 5. juli 1733), familiar av biskopen av Sion, og hans hustru Marie Christine (død 2. november 1734 i Siont), datter av notarius Nicolas Gabriel de Torrenté (1688–1736). Hans to brødre var:

Franz Josef Zen Ruffinen (født 1763; død 13. juli 1812), notars og Grosskastlan, gift med Anne Marie (død 18. august 1837 i Leukerbad), datter av Kaspar Eugen von Stockalper (1750–1826), Landeshauptmann i Wallis;

Alex Zen Ruffinen (født 3. juni 1767 i Leuk; død 13. september 1827 i Leuk), dommer, Grosskastlan og Zehndenpräsident i Leuk, gift med Casilda (1770–1837), datter av Christian Theodul von Roten (1733–1784), Meier av Raron, Grosskastlan av Lötschen og kaptein i spansk tjeneste.

Augustin Sulpiz var nevø til Franz Joseph Melchior Zen Ruffinen, biskop av Sion.

Han gikk på høyskolen i Sion og seminaret i Gerunds. Prest I 1790 ble han ordinert til prest og samme år utnevnt til titulærkannik av Sion. Året etter fortsatte han utdannelsen i Annecy. Fra 1793 til 1794 var han sognesassistent i Visp og deretter residerende kannik i Sion. I 1801 ble han professor ved høyskolen i Sion og underviste der til 1805. I 1810 ble han utnevnt til generalprokurator, i 1811 til kantor og i 1816 til dekan i Valeria.

Biskop av Sion Den 25. mai 1817 ble han valgt til biskop av Sion. Valget ble bekreftet den 28. juli 1817 av pave Pius VII, og den 12. oktober 1817 ble han bispeviet av biskop Carlo Zen.

Han gjorde seg bemerket i Sion bispedømme for utdanning av presteskapet og flyttet i 1817 seminaret fra Gerunden til Valeira, og gjennomførte i 1825 de første prestelige retretter.

I 1822 aksepterte han også annekteringen av Gondo sogn til Sion bispedømme.

Skrifter (utvalg) Katechismus nach dem Inhalt der kleinen fünf Hauptstücke V. P. Petri Canisii, betragen zum Gebrauch der kleinern und grössern Jugend und anderer Rechtglaubigen. J. A. Advocat, Sitten 1819. Auszug desjenigen, was man wissen, glauben und ausüben muss, um selig zu werden. A. Advocat, Sitten 1820. Ausdehnung des allgemeinen Jubelfestes auf die ganze katholische Welt, welches zu Rom 1825 ist gefeiert worden. Regierungs-Buchdruck A. Advocat, Sitten 1826.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693–1769) 1743 Kardinal Francesco Saverio de Zelada (1717–1801) 1766 Kardinal Antonio Felice Zondadari den yngre (1740–1823) 17853 Kardinal Giovanni Filippo Gallarati Scotti (1747–1819) 1793 Erkebiskop Felice Carlo Gasparo Zen (1772–1825) 1816 Biskop Augustin Sulpiz Zen Ruffinen (1765-1829) *1790

Litteratur

Referanser

Kategori:Sveitsiske katolske biskoper Kategori:Personer fra distriktet Leuk i kanton Wallis Kategori:Linjen Rebiba